20 spørsmål til DSB
Befalsbladet har møtt den relativt nye direktøren i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Sørbøe Aarsæther, og stilt henne 20 spørsmål om DSBs arbeid.
Torgrim Halvari

20 spørsmål til DSB

Befalsbladet har møtt den relativt nye direktøren i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Sørbøe Aarsæther, og stilt henne 20 spørsmål om DSBs arbeid.
Publisert: 2020.11.14

Hva var din første tanke da du fikk jobben som sjef for DSB?

Svar: Jeg tenkte i hvert fall ikke på Covid-19, jeg visste ikke at det fantes en gang, og det slo meg ikke en gang at et nyhetsoppslag fra Kina skulle ha noe å gjøre med min jobb. Men da jeg begynte så var jo hele Norge mer eller mindre lagt ned, så det var en utfordring. En annen start enn jeg noensinne kunne ha tenkt meg.

Enkelt forklart, hva er DSB?

 Svar: DSB er et direktorat, altså en statlig myndighet, som skal sørge for at sikkerhet og beredskap står på agendaen overalt hvor det bør, helt fra privatpersoner som bør tenke gjennom hvordan man skal klare seg i tre døgn uten alt det man er avhengig av, til rådgivere for vårt departement som jobber med overordnede spørsmål, som nå under Covid-19 hvor vi bidrar med informasjon til folket, fylkesmenn o.l., og ber om respons om det ikke blir forstått. Det er sikkerhet og beredskap i alle ledd. 

Hvordan har det vært å starte i jobben med tanke på den situasjonen vi er i for tiden?

Svar: Det var veldig overraskende, for jeg hadde tenkt i en annen retning med hensyn til hva jeg skulle gjøre når jeg var ny. Først og fremst er det viktig for meg å møte folk, og det er mange ansatte i DSB. Jeg trodde jeg skulle få mulighet til det, men det var jo hjemmekontor for mange ansatte, så den første tiden har vært helt annerledes enn det jeg har opplevd tidligere; ikke å ha fysisk tilgang til menneskene jeg trenger. Det har vært en rar tid, men jeg er veldig glad for at jeg startet i jobben akkurat nå. Neste år ville alle i organisasjonen ha hatt noe felles som jeg ikke hadde vært med på sammen med dem; vi ville ikke opplevd den samme virkeligheten, og det ville ha vært dumt. I stedet for å tenke at dette er vanskelig, har jeg tenkt at dette var flaks at jeg fikk begynne nå. 

Hva innebærer det å ha en nasjonal beredskap?

Svar: En nasjonal beredskap må bety at alle som har ansvar for sikkerhet i samfunnet er klare for å gjøre deres jobb når det «smeller». En kan kanskje ikke si at det «smalt» når det gjaldt Covid-19, da er det kanskje lettere å tenke på at 22. juli er en sånn hendelse. Jeg tror nok at begrepet nasjonal beredskap er tydeligere etter 22. juli; alle har en oppgave når det gjelder beredskap, man må tenke helt fra seg selv til toppen. Det er viktig å gjøre alle oppmerksomme på rollene deres, for eksempel gjøre analyser i bedrifter; hva kan gå galt hos meg om noe skulle skje? Hva vil hver enkelt gjøre da? Nasjonal beredskap vil jeg si er en beredskap som går helt fra toppen til bunnen og gjennomsyrer samfunnet, sånn at man klart for seg hva man skal gjøre om det skjer noe. Det er i hvert fall slik jeg ønsker det skal være. Men om alt var perfekt, hadde man jo ikke trengt noen myndigheter. 

Hvem er de viktigste brikkene i den norske beredskapen?

Svar: Det er de som har roller, Politiet, helsevesenet, brann, de er jo i beredskap og jobber hele tiden, og de har trent på dette. Men jeg tenker også på fylkesmennene i kommunene som skal lage smittesenter, og skal jobbe med en befolkning som selvsagt ikke er vant til det som skjer nå. Du kan jo ikke forvente at hver og en skal tenke på beredskap, men det perfekte er jo at ingen er i tvil om deres rolle. Så vil jo jeg mene at DSB er viktig for å se på det felles situasjonsbildet.

Hva har vært de største utfordringene i jobben din?

Svar: Det vet jeg ikke ennå, siden jeg har vært her så kort tid og til nå i hovedsak kun jobbet med Covid-19, men jeg opplever at det er et stort ansvar. Den store utfordringen jeg opplever som leder er at jeg må være sikker på at jeg ser de riktige tingene, og at det jeg ser faktisk er representativt. Det er utfordrende så å overta en så stor «butikk» som det DSB er. Det er utfordringer nok til alle, men veldig gøy også.

Hva har vært den største gleden med jobben?

Svar: Det er akkurat det samme, at du faktisk ikke vet hva som kommer i morgen. For eksempel så er det nå branner nede i Hellas i flyktningleiren der. Jeg hadde vel ikke trodd før jeg startet i DSB at det hadde noe med DSB å gjøre, men jeg ser at verden kommer veldig mye nærmere i denne stillingen, at jeg får utvikle meg veldig mye, og jeg kjenner at det knirker inne i hodet over ting jeg aldri trodde jeg skulle jobbe med. Det er veldig flott, men den største gleden er alle kollegaene. Jeg er helt avhengig av dem, jeg må høre hva de tenker, og lære hva de holder på med i alle avdelingene fra Kirkenes til Kristiansand.

Hvilke tanker gjorde du deg da Norge måtte stenge ned?

Svar: Det syntes jeg var helt utrolig, det er et Oddvar Brå-øyeblikk. Jeg husker veldig godt hvor jeg var, hvem jeg satt sammen med, hva jeg hadde på meg. Det er noen sånne sterke opplevelser man får i livet. Ikke fordi at man føler at det rammer en selv, men man føler at nå er det alvor, nå skjer det noe som ikke har skjedd før. Det er jo også litt positivt, fordi man tenker at nå må man sette pris på det man har. Heldigvis bor vi i Norge og har en stat som kan hjelpe oss gjennom dette. Jeg fikk en uvirkelighetsfølelse og tenkte vel at det om kort tid ville være over, men så fortsetter det bare. Jeg er veldig glad for at Norge er stengt ned nå, jeg er som leder av DSB opptatt av at vi må kunne leve med trusler i samfunnet og håndtere dem når de er rundt oss, for hva er egentlig alternativet? Heldigvis er dødstallene i Norge relativt lave, og det tror jeg er en av grunnene til at folk er såpass rolige. Man orker ikke å tenke på hva dette egentlig kunne ført til.  

Var vi beredskapsmessig klare for denne pandemien?

Svar: Utrolig bra at jeg ikke skal svare på det spørsmålet. Det blir nok Korona-kommisjonen som skal svare på dette. Men jeg vil si at mitt inntrykk er at vi er flinke i Norge. De ulike myndighetene snakker sammen, er interesserte i de andres perspektiver, og om det skal være en fasit på ting, så er dødstallene ikke høye i forhold til det de kunne vært. Jeg synes det virker som regjeringen tok gode grep veldig tidlig. Vi må også huske på at det bak dette ligger masse arbeid som ikke er synlig, det er jo sånn med viktig arbeid at det synes kun når det ikke gjøres. Her i DSB jobbet vi, etter det jeg har hørt, mye med saken i forkant. Så Korona-kommisjonen får svare på de store spørsmålene, og det er jeg veldig spent på.

Har pandemien lært oss noe om nasjonal krisehåndtering?

Svar: Ja, det må den jo ha gjort. Norge er jo et lærende samfunn; vi har tradisjon for å møtes og diskutere. Vi har etter 22. juli sett en økt bevissthet, da det i etterkant ble klart at ressursene ikke fant hverandre. Redselen for at noe sånt skal skje igjen sitter i veldig mange beredskapsfolk og ledere rundt omkring. Jeg opplever at det er mye godt arbeid, og så er det også utrolig viktig å ikke bli selvgod. Jeg er alltid så redd for det jeg ikke ser, så jeg er opptatt av å være klar over at jeg ikke vet alt, at man alltid må ta beslutninger basert på den informasjonen man har. Noen ganger er det jo flaks at man treffer godt, men som oftest er det hardt arbeid. Under Covid-19 må du hele tiden beslutte basert på den informasjonen du har nå, som kan være noe helt annet i morgen. Om vi har fasiten, så er det ikke krise, da er det en fullt opplyst situasjon.

Rent beredskapsmessig, hva er vår største styrke og svakhet som nasjon?

Svar: Den største styrken til beredskapen i Norge tror jeg er tilliten som er mellom ulike nivåer i Norge, tilliten mellom myndigheter og befolkning, og tilliten til politiske myndigheter. Jeg håper og tror at når myndighetene kommuniserer med befolkningen, er det svært få som ikke tror at man vil folk det beste, slik vi har tradisjon for. Det tror jeg er en stor styrke, men derfor er vi også så skjøre hvis den tilliten skulle komme i spill. Jeg tror vi har politiske ledere som er ganske nær folket, og er forutsigbare.

Vi har helt sikkert noen svakheter. Jeg som helt ny i denne jobben mener det er for mye informasjon og vurderinger av trusler som ikke kommer ut til den som blir truffet. Det så vi jo i Innlandet for noen uker siden, da de ble angrepet gjennom internett. Da kan man lett tvile på om informasjon kommer frem, gjennom alle systemer for sikkerhetsklareringer og redsel for å dele. Jeg vet fra min forrige jobb at vi diskuterte cyberspace og at det finnes mye informasjon som kanskje flere burde visst om. Så om det er en svakhet, så er det at det ikke er lett å dele informasjon på en måte som gjør at alle forstår den og agerer etter den. Så er det jo også den menneskelige faktor. Ut fra det jeg sier, hører du kanskje noe annet enn det jeg mener. 

Er vi forberedt for eventuelt å stenge Norge totalt ned over lengre tid?

Svar: Vi ser at treningen vi gjør, er mye av krisene vi øver på tenkt en varighet på en uke eller litt mer. Jeg tror at denne krisesituasjonen har gjort at det ikke er utenkelig at en krise kan vare veldig lenge, men at en befolkning skal klare å være forberedt på et scenario som er mye mer alvorlig enn det vi har nå, det vet jeg ikke om går an. 

Hvor lenge kan vi klarer oss med de ressursene vi har innenfor Norges grenser (hvor lenge kan vi klare oss uten forsyninger utenfra)?

Det er store spørsmål som vi nok får svar på i høringer med mer etter at denne krisen er over.

Covid-19 ga oss en liten påminnelse om hva en moderne konflikt kan påføre Norge som nasjon. Er vi rustet til en konflikt som både kan innebære biologisk krigføring, hybrid konflikt med fremmede sivile/militære styrker og desinformasjon/trolling på en og samme gang?

Svar: Det kan ikke DSB svare på, men jeg kan si at dette med falske nyheter er noe vi har vært opptatt av. I og med at vårt samfunn er bygget på tillit, er også tilliten til mediene veldig viktig. Vi har fantastiske medier i Norge og gode medietradisjoner som legger til grunn at det som blir formidlet er riktig. Så er det jo de sosiale mediene og folks egen trang til å være redaktør som kommer i motsetning til dette, så det å trene befolkningen i kildekritikk og det å forstå hva som er hva, er bra å tenke over. 

Det vi er veldig opptatte av er at om alle ser i samme retningen, kan det hende det er noe i blindsonen din som du ikke ser. I vår da jeg overtok, var det covid-19 i alle kanaler, og da sto Norge med rød kategori når det gjaldt flomfare og deretter skogbrannfare. Det er viktig trening å forberede seg på at kriser ikke bare kan skje alene, en og en. 

Hvilke tiltak må Norge sette i verk for å være forberedt for fremtidige hybridtrusler? 

Svar: Det er det nok noen andre som må svare på, men jeg kan si litt om totalforsvarsarbeidet. Det har vært et eget totalforsvarsprogram over noen år nå. Annerkjennelsen av at trusler mot samfunnet er annerledes enn før, og det å revitalisere at alle har et ansvar, er viktig. Helt nedenfra og opp til ledelsen i de forskjellige fylkene snakker man nettopp om slike ting. Hvordan skal vi klare å danne et situasjonsbilde? Fra DSBs side er det viktig å trene på situasjonsbilder som er nye i Norge. Vi må fortsette å øve på flom og skogbrann, men vi må også trene på alt som vi ikke har hatt før. Det er jo så mye vanskeligere, siden vi ikke helt vet hva det er. Disse hybride truslene, hva er de egentlig? Selv om vi har militære myndigheter som skal være gode på dette, vil det jo ramme de sivile. Derfor er det så viktig at vi trener på slike angrep.

Hva bør hver enkelt husstand gjører for å ha en god beredskap?

Svar: Det har vi målt. Vi har sendt ut brosjyrer til alle husstander om hvordan du og din husstand må rigge deg for tre dager uten infrastruktur. Det tror jeg er veldig bra, for det er så lenge siden vi har stått overfor slike situasjoner. Så har vi målt om folk kjenner til rådene og vil følge dem, og den bevisstheten har økt under Covid-19. 

Har folk flest forståelse for hva det betyr å ha en god beredskap?

I den siste målingen så vi at det var de eldste som var flinkest. Det er de som husker hvordan det var helt tilbake til krigens dager. Vanlige folk må ta ansvar for seg selv, slik at beredskapsmyndighetene kan ta ansvar for dem som ikke klarer seg selv. Det er et viktig prinsipp.

Det er mange år siden Norge var i en reell konflikt eller annen situasjon som krever at man tenker beredskap. Har vi som nasjon blitt for slappe når det gjelder å være forberedt for en eventuell krise?

Svar: Rådene som gis om at folk i den situasjonen vi er i nå skal holde seg hjemme, har jo blitt fulgt, men er vi kanskje i ferd med å bli lei av disse tiltakene? Er det grunn til bekymring for at folk ikke bruker nok håndsprit eller holder god nok avstand? Det er i hvert fall en god refleksjon som tiden vil gi svar på.

Trenger vi et bedre internasjonalt samarbeid innen beredskap?

Svar: Det er i utvikling nå. Norge har et veldig tett samarbeide med de andre nordiske landene.

Norge er jo en betalende part i EU-systemet. Vi har eksempler fra Sverige i 2018 hvor blant annet vi stilte med helikopter. Vi er helt nødt til å ha et internasjonalt samarbeid, for krisene har ingen grenser. 

Covid-19 viser imidlertid at det er litt forskjellige kultur de forskjellige stedene, vi løser utfordringene forskjellig ut fra tradisjoner, og det skal vi jo ikke lenger enn til Sverige for å se. 

Er privatisering en trussel mot en god nasjonale beredskap? Burde staten ha mer ansvar for infrastrukturen i Norge?

Svar: Dette kan jeg ikke svare på, men det jeg kan si er at jeg er veldig positiv til det private. Jeg kommer fra en tradisjon hvor det er et veldig tett samarbeid mellom det private og det offentlige, og jeg tror at det er mye godt i det private. At det er folk som lever av effektive prosesser, handel og at man tjener penger på det, viser at det er mange flinke mennesker. De må vi bli enda flinkere til å bruke. Men vi ser jo også at det finnes utfordringer, f.eks. legemiddelmangel. 

Men jeg tror at de private er veldig viktige aktører inn i beredskapen. 

 

Elisabeth Sørbøe Aarsæther (født 1. juli 1965) er en norsk tjenestekvinne.

Aarsæther er utdannet cand.mag. fra Høgskulen i Volda i 1993. Hun har erfaring som lærer på mediestudiet på Høgskulen i Volda fra 1993 til 1995, som informasjonsansvarlig hos Sysselmannen på Svalbard fra 1995 til 1999 og som prosjektleder i Statens Vegvesen fra 2002 til 2004. I 2004 ble hun ansatt som underdirektør i Post- og teletilsynet, senere ble hun informasjonsdirektør og fra 2012 assisterende direktør. Fra 2017 til 2020 var Aarsæther direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

I statsråd 31. januar 2020 ble hun åremålsbeskikket som direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for en periode på seks år.[1]

 Fra Wikipedia

 

DSB: 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er et norsk direktorat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Det ble opprettet 1. september 2003. 

DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

DSBs ansvar omfatter blant annet:

  • Nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap
  • Brann- og elsikkerhet
  • Industri- og næringslivssikkerhet
  • Farlige stoffer og transport av farlig gods
  • Kritisk telekommunikasjonsinfrastruktur for nød- og beredskapsaktører
  • Produkt- og forbrukersikkerhet
  • Tilby operativ støtte under kriser innenfor samordning, forsterkning og faglig rådgivning
  • Følge opp norske interesser og forpliktelser i arbeid på samfunnssikkerhetsområdet med internasjonale organisasjoner som EU, FN og NATO
  • Etatsledelse av Sivilforsvaret

DSB har i overkant av 700 ansatte. Av disse er cirka 300 ved hovedkontoret i Tønsberg. De øvrige ansatte jobber i avdeling for nød og beredskapskommunikasjon i Oslo og Moss, fem regionkontorer for eltilsyn, Norges brannskole, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, 20 sivilforsvarsdistrikter og ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. I tillegg kommer cirka 8000 som er innrullert i Sivilforsvaret.

Wikipedia

Forrige        11 av 1432        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2020
Webutvikling av:A2N