Angrep på særaldersgrensen
Særaldersgrensen for militært personell er satt fordi tjenesten har strenge krav til den enkelte både psykisk og fysisk. Ved å fjerne plikten til å fratre ved 60 år fjerner Regjeringen i praksis særaldersgrensen. Detter er verken Forsvaret eller de ansatte tjent med.
Forsvaret

Angrep på særaldersgrensen

- Dårlig løsning både for Forsvaret og den ansatte
Publisert: 2020.06.18
Staale i Reiten

Regjeringen vil fjerne plikten for å måtte gå av ved en særaldersgrense. Dette er et angrep på særaldersgrensen i Forsvaret, og et forsøk på å dekke over Regjeringens manglende vilje til å sikre militært ansatte en anstendig pensjon. Dette tjener verken Forsvaret eller de ansatte.

Regjeringen varsler at de vil fremme en lovendring der plikten til å fratre ved særaldersgrensen tas bort. [Les kronikk på TV2 her ] 

Trolig vil dette forslaget til lovendringen bli lagt frem og sendt på høring etter statsråd i morgen. Hovedargumentasjonen til Regjeringen er at alle må bidra og det er stor samfunnsmessig gevinst ved at de med særaldersgrense jobber lengre.

Ett annet argument fra Regjeringen er lovforslaget er konsekvens av at forhandlingene om nye pensjonsregler for de med særalderspensjon brøt sammen i februar. Dagens regler blir enn så lenge videreført, men levealdersjusteringen som kommer ved 67 år.  Dette medfører et pensjonsnivå for de som er født på 70-tallet godt ned på 50-tallet i prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved å kunne jobbe til 70 år vil den enkelte kunne kompensere for lav pensjon.

Fjernes plikten til å få av, fjernes i prinsippet også særaldersgrensen.

Militært personell har i dag 60 års aldersgrense. En fjerning av plikten til å fratre vil i prinsippet medføre at personell med særaldersgrense 60 år kan jobbe til de er 70.  Størstedelen av militært ansatt en aldersgrense på 35 år (T35). Argumentasjonen rundt en 35 års grense er behovet for å ha en aldersstruktur som er tilpasset tjenesten og krevende oppdragene i blant annet internasjonale operasjoner. Etter det vi forstår vil 35 års grensen ikke bli berørt.

Særaldersgrensen for militært personell er satt fordi tjenesten har strenge krav til den enkelte både psykisk og fysisk.  I tillegg er arbeidsbelastningen stor og du må godta beordringer både innenlands og utenlands.  I snitt for militært personell ligger arbeidsbelastningen gjennom en militær karriere på 1.4 årsverk. I krevende perioder arbeider en over to årsverk. Omfattende unntak fra vernereglene i Arbeidsmiljøloven gjør den høye arbeidsbelastningen mulig. Setter en arbeidsbelastningen i perspektiv kompenserer merarbeidet for manglende tjeneste fra 60 til 70 år. En annen urimelighet med den høye arbeidsbelastningen er at det bare er grunnlønna som i dag utgjør pensjonsgrunnlaget.  Vakt, øving og fartøytjeneste rapporteres ikke som pensjonsgivende, selv om dette er en del av tjenesten som ligger i den enkeltes stilling. Dette medfører at militært personell har en av de dårligste pensjonsordningen i Staten.   

Forsvarets organisasjon har det siste tiåret gjennomgått omfattende omorganiseringer der støttestruktur har blitt skilt ut, slik at det som er igjen i Forsvaret i dag i all hovedsak også er krigsstrukturen. De fysiske kravene har også blitt gjennomgått og skjerpet.  Tilfredsstiller du ikke de fysiske kravene blir du avvist ved søknad på stillinger. Dersom en skal kunne stå til en er 70 vil dette kreve tilførsel av nye stillinger tilpasset en ny og høyere aldersstruktur, der de fysiske kravene i stillingen er vesentlig lavere eller borte, om ikke planen er å si opp personell som ikke tilfredsstiller de fysiske kravene i stillingen?

De høye kravene som stilles til den enkelte og belastningen gjennom karrieren må også settes i ett rimelighetsperspektiv, der den enkelte ser på særaldersgrensen som ett av motivene for å velge en militær karriere. Vi sier at plikter og rettigheter må stå i en viss balanse til hverandre.  

Forsvaret har gjennom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fått levert flere rapporter som konkluderer med at Forsvaret må ha mekanismer for å styre avgangen for å opprettholde en aldersstruktur som er tilpasset forsvarets oppdrag. Lovforslaget om å fjerne plikten til å fratre har vært på høring i Forsvarsdepartementene og det ble sendt videre til Forsvaret.  Forsvarssjefen konkluderer med at det er fortsatt behov for å opprettholde en særaldersgrense.  Forsvarets tilsier at de som er der må kunne prestere ut fra krigens krav. Presentasjoner vi har fått fra Forsvarsdepartementet tilsier at det ligger flere forslag på bordet, men ingen av disse forslagene innebærer å fjerne særaldersgrensen i Forsvaret. Skal særaldersgrensen endres eller fjernes må vi kunne sette krav om at dette må være basert på forskning og god dokumentasjon. Det vil være for lettvint og få for store konsekvenser at dette bare skal være basert på politikk.

Aldersgrensen for de som er ansatt til de er 35 år skal ikke vurderes, men det er etter vår oppfatning merkelig og vanskelig å videreføre 35 års grensen for størstedelen av de militært tilsatte, og samtidig fjerne plikten til å fratre ved 60 år. Dette vil sannsynligvis også øke behovet for å bruke T 35, fremfor å gi personellet forutsigbarhet og T60. Dette er ikke hensiktsmessig hverken for den enkelte, eller Forsvaret som organisasjon.  Vi frykter dette vil ytterligere medføre en lavere ståtid blant militært personellet og gjøre det vanskeligere å beholde viktig og riktig kompetanse, da det er lite å tjene på å stå frem til 60 år.

NOFs oppfatning er at det virker lite konsekvent på den ene siden å argumentere for et behov for yngre aldersstruktur og på den andre siden eventuelt gi personellet mulighet for å fortsette utover pensjonsalder på 60 år. Dersom en fjerner plikten til å fratre, fjerner en i prinsippet særaldersgrensen.  Det må da også kunne stilles spørsmålstegn ved om behovet for å videreføre aldersdiskriminering (T35) fortsatt vil være til stede.

NOF mener at en fjerning av plikten til å gå av ved særaldersgrensen ikke er hensiktsmessig eller foreningen med forsvaret (operative) behov.

NOF mener videre at en fjerning av plikten til å gå av ved særaldersgrense, ikke bør brukes som en kompensasjon for et lavt pensjonsnivå i Forsvaret.

NOF mener således at det ikke bør innføres en ordning hvor plikten til å fratre ved særaldersgrense fjernes som en generell regel for militært tilsatte.

Les også:
Bråk om pensjonsgivende tillegg i Forsvaret (Frifagbevegelse.no)
Kritisk til heving av særaldersgrensen (Frifagbevegelse.no)
Skuffet over brudd i forhandlingene om ny særalderspensjon (NOF.NO)
Vedtak på landsmøtet 2018 om særalderspensjon (NOF.NO)


Forrige        24 av 1407        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2020
Webutvikling av:A2N