Bønder og arbeidere, hand i hand
Bondeparti-regjeringa ledet av statsminister Peder Kolstad innsettes 12. mai 1931. Kolstad utpeker, totalt overraskende, major Vidkun Quisling som sin forsvarsminister. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Bønder og arbeidere, hand i hand

Historien gjentar seg aldri. Men noe ligner. I hvert fall på overflata. Som den politiske konstellasjonen bak regjeringa i 2021 – og 1935.
Publisert: 2021.10.27
Dag Leraand
Norge anno 2021: Arbeiderpartiet og Senterpartiet danner regjering. Det er en koalisjon av gamle kjente. Senterpartiet inntar Forsvarsdepartementet.

Norge anno 1935: Arbeiderpartiet danner regjering med støtte fra Bondepartiet, Senterpartiets forløper. Bondepartiet inntar Forsvarsdepartementet.

Kriseforliket i 1935

Bondepartiet og Arbeiderpartiet står milevis fra hverandre i norsk politikk på 1920- og 30-tallet. Ikke desto mindre: I 1935 sørger Bondepartiet for at Arbeiderpartiet kan danne regjering. Partiene inngår kriseforliket. By og land skal gå hand i hand. Og i 2021, tas hele landet igjen i bruk!

Statsminister Johan Nygaardsvold utpeker sin forsvarsminister. Det er en bombe: Oscar Torp! Det hører til norgeshistoriens ironier at det er først nå, under antimilitaristen Torp fra det antimilitaristiske Arbeiderpartiet, at Forsvaret, omsider, rustes opp. I lys av nazistenes frammarsj i Tyskland; inn mot storkrigen. De borgerlige partiene har latt Forsvaret forvitre etter den første verdenskrigen.

Bondelaget i 1926

Bak Bondepartiet står Norges Bondelag. I NOFs arkiv finnes et historisk interessant, men lite påaktet, dokument derfra: Innstillinga fra lagets forsvarsnevnd, oversendt Norges underofficersforening. Komiteen nedsettes i 1926, men er ikke nevnt i tobindsverket om Bondelagets historie. Like interessant som innholdet, er hvem som sitter i komiteen:
En av de mest sentrale er åpenbart kaptein Otto Ruge. Han utarbeider flere betenkninger, hvorav en skal bli omtalt som Ruges hærordningsforslag, noe han selv skal avvise. Flere offiserer er med. Blant dem generalmajor Christian B. Rud og major Ole K. Laake; bror til kommende Kommanderende General Kristian Laake. Formann er Bondelagets leder Johan E. Mellbye; mellomkrigstidas bondehøvding. Interessant er det selvsagt også å se hvem som er oppført som sekretær: Kaptein Carl G. Fleischer!
Ruge og Fleischer: De to konkurrentene fra mellomkrigstida, som begge skal spille så avgjørende roller våren 1940. Med de våpen de har, bokstavelig talt, etter et par tiårs forsvarsnedbygging.


Bondelaget engasjerer seg i forsvarssaken – og har kontakt med forbundet. Bondelagets forsvarsnevnd fra 1926 inneholder flere interessante navn, og ett medlem fra Underofficersforeningen: Hans K. Askeland.

Med i komiteen er også et medlem av Norges underofficersforening: Sersjant Hans K. Askeland er, som så mange andre underoffiserer, bonde. Han er svært aktiv i Bondelaget og det framvoksende bondesamvirket, og faktisk blant dem som utarbeider programmet til det nye Bondepartiet. I 1927 innvelges han i Underofficersforeningens styre.
Det dannes i 1920, og blir representert på Stortinget året etter. Forløperen er Norsk Landmandsforbund, som blir til Norges Bondelag i 1922. Bondelaget er omtrent så jevngammelt med NOF som det går an å komme: Det stiftes samme år, i 1896 – dagen før, 6. februar!

Statsråden i 1931

Bondepartiet danner regjering i 1931. Også nå er den nye forsvarsminister en bombe: Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling. Den tidligere offiseren, ennå uten politisk erfaring, har ingen sett for seg som ny sjef i FD. Spekulasjonene har gått i en helt annen retning – mot de to majorene Carl Gustav Fleischer og Otto Ruge.
Både Fleischer og Ruge har hatt tilknytning til partiet, og har vært nevnt i de tallrike spekulasjonene. Fleischer har vært et av de «sikre navn» på statsminister Peder Kolstads liste. Så, skriver Befalsbladet, «skjøt et nytt navn frem: major Quisling. Ham blev det».
Vidkun Quisling, som trolig ikke en gang var medlem av partiet, og som om bare to år skal danne sitt eget: Nasjonal Samling. Men ham ble det altså. Som forræder skal han snart spille sin rolle i Norgeshistoriens mørkeste kapittel. Som forsvarsminister får han ikke gjort stort.

Mindre enn ham, som militær fagmann, satte seg fore – og som Norges befalslag hadde håpet: Når han i 1931 ønskes forhåpningsfullt velkommen, det fordi også han vi redusere kuttene i forsvarsbevilgningene. I likhet med Befalslaget.
Befalsbladet skal snart gå i strupen på Quisling og NS. Men ikke ennå. «Regjeringsskiftet fant sted tirsdag 12te mai. Vi har – i forbifarten – hatt anledning til å hilse på den nye forsvarsminister. Han gjorde på oss et fast inntrykk. Vi ønsker ham velkommen, og hell med den opgave som venter ham.»
I forbifarten. Men ikke fullt så tilfeldig som det høres ut som.

Formann Per Skotte er en av de første den nye forsvarsministeren kontakter. Han ber Skotte møte allerede dagen etter innsettingen. Forsvarsministeren utber seg forbundets syn på den nye hærordningen.
Kontakt holdes, også etter at forholdet blir stadig mer avmålt. Når Quisling går av, i mars 1933, er det bent fram fiendtlig. Da har den Quisling som historien husker best begynt å tre fram: Fascisten og nazisten. En av de få i forsvarskretser som løfter fram denne, og langt viktigste, sida av Quisling er nettopp Befalsbladet og redaktør Skotte. Allerede i skjebneåret 1933 – når Hitler kommer til makta i Tyskland og Quisling danner Nasjonal Samling i Norge. Skotte skal om noen år få betale for sin kompromissløse kritikk. Med krigsfangenskap.

Landsmøtet i 1932

Men halvveis i Quislings statsrådstid er forholdet ennå korrekt. Som det skal være, overfor en statsråd. I hvert fall på den tida. Fra sitt årsmøte i Harstad sender Norges befalslag – som kutymet er og høftligheten tilsier – hilsningstelegram til statsråden. Som i sin tur, og i tråd med protokollen, svarer med et telegram tilbake landsmøtet. Det er kort. Korrekt: «Motta min beste takk for hilsenen. Quisling.» Intet til lykke med landsmøtet fra den karen, nei! Kanskje er han fornærmet. Kanskje ikke uten grunn: To måneder før er han blitt kraftig kritisert i Befalsbladet for et forslag om å nedlegge forskolene; den siste rest av underoffisersskolene. I et politisk kupp! Orkestrert av «reaksjonært byofficerhold» – som Befalsbladet mener Quisling er tilknyttet.


Norges befalslag har det første året et korrekt forhold til statsråd Quisling, og sender ham et hilsningstelegram fra landsmøtet i 1932. Statsråden takker for hilsenen, men hilser ikke landsmøtet!

Og ennå gjenstår langt hardere salver – både mot ham og hans forbundsfeller. De avfyres straks etter at han går av i mars 1933, og danner NS i mai. «Det er vel heller ingen tilfeldighet at det er en flokk officerer som danner Quislings nærmeste fascistiske stab», framholder Befalsbladet i juli 1933. Quisling og hans kumpaner. Fascister.

Oppunder jul i 1933 ser Befalsbladet tilbake på året: «Det rant op under sterk reaksjonær kuling med Vidkun Quisling ved roret.» Ikke rart det ble isfront. Men Befalsbladet skal få rett. Kulingen skal bli til orkan. Quisling skal – som Befalsbladet så uredd hever – bli Hitlers håndgangne mann i Norge.


Oscar Torp er en like stor forsvarsminister-overraskelse som Quisling var det, fire år før. I 1935 danner Arbeiderpartiet regjering, med Bondepartiets hjelp. Antimilitaristen Torp skal ruste opp Forsvaret. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Oscar Torp. Arbeiderpartistatsråden – før, under og etter krigen: Det er faktisk Trop, arbeidergutten fra Sarpsborg, som først tar i bruk begrepet quisling! Også han ser tidlig hva som er i gjære: I et nyttårsintervju i 1932 uttrykker han bekymring over militante høyregruppers rekruttering av ungdom, og legger til at «[kan] disse unggutter i noen år bli innpodet med det syn som Quislingene hevder, så kan de nok bli brukbare i kampen mot arbeiderbevegelsen». Dét skal de bli. Og mer enn det. Et tiår senere, og quisling er ikke bare et begrep.

Han får rett. Selv skal Oscar Torp senere bli norsk statsminister. Og bli hedret. Vidkun Quisling skal bli ministerpresident og landsforræder. Og bli henrettet
Forrige        12 av 1549        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå