Forsvarskommisjonen har besøkt avdelinger og institusjoner både i Norge og utlandet, blant annet Forsvarets operative hovedkvarter. Foto: Forsvarskommisjonen.
Bygg beredskap!
Skal vi forsvare oss, må vi være forberedt
Sikkerhet og trygghet. Konflikt og krig. Forsvarsvilje og stridsevne. Tilstedeværelse og troverdighet. Tradisjon og teknologi. Stridsvogn og drone. Sjøforsvar og landmakt. Reaksjonsevne og utholdenhet. Styring og ledelse. Norden og NATO. Nasjonalt forsvar og alliert støtte.
Publisert: 2023.04.09
Dag Leraand
Spørsmålene, utfordringene – dilemmaene – i pågående planlegging av norsk forsvarsevne er mange. Svarene er krevende.
Og under dette, ressurser: Penger og personell. Og rundt det hele, beredskap: Militært og sivilt, fysisk og mentalt.
Sikkerhet koster, beredskap forsikrer
Vil vi investere mer i trygghet? Må vi ikke da satse mer på beredskap? Spørsmålene er retoriske. De politiske svarene får vi først neste år, med ny langtidsplan. Noen faglige anbefalinger får vi derimot før sommeren, fra kommisjonsrapporter og fagmilitære råd.
Vi vet at arbeidet pågår, men lite om hva som skjer. Prosessen med Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) skjer i lukkede rom. Forsvarskommisjonen har invitert til dialog, og har fått mange innspill. Det samme har Totalberedskapskommisjonen. Men hva skjer?
Fra mandat og oppdrag vet vi om lag hva temaene er, men det lekkes ikke noe om hva konklusjonene blir. Det er knapt feil å anta at beredskap blir en overordnet dimensjon, og at økonomi står sentralt. Men hva er mulig med de økonomiske føringer som er gitt?
Vi trenger åpenbart kraftige grep. Økonomisk og strukturelt. Hvor djerve tør kommisjonene – og forsvarssjefen – å være? Tør de utfordre premissene, være ærlige? Være realistiske, og da opp mot faktiske utfordringer, og ikke til pålagte rammer?
Lukket kommisjon
Forsvarskommisjonen ligger først i løypa, med rapport 3. mai. Deretter kommer FMR med frist 31. mai, og så Totalberedskapskommisjonen i juni. Før ferien har vi altså vurderingene og anbefalingene – før regjeringa for alvor starter arbeidet med den nye langtidsplanen til høsten.
Da forsvarskommisjonen av 1920 ble nedsatt, ønsket Norges underofficersforening, som NOF den gang het, å delta. Det ble avslått. Forbundsleder Per Skotte ble medlem av kommisjonen nedsatt i 1946. Ingen forbund er med denne gang, men både LO og NHO har oppnevnt medlemmer. Fra LOs side deltar Egil André Aas, NOFs tidligere leder. Fra NHO sitter Christian Chramer, også han tidligere hæroffiser.
– Vi er nominert fra respektive organisasjoner, men sitter formelt som privatpersoner, forklarer Aas. – Vi fremmer våre personlige syn, men det vil vel overraske om de ikke samsvarer rimelig godt med hva baklandet mener!
Men arbeidet innad i kommisjonen skjer i lukkede rom og på lukket nettverk. Sakspapirer er unntatt offentlighet. Vi får vente og se, fastslår Aas. Som heller ikke vil røpe noe om hva som er stridsspørsmål, og hvorvidt det er uenighet.
Så får vi heller tenke oss til det: Her er det potensiell uenighet mellom representanter fra partier fra Rødt til Høyre, mellom akademikere og organisasjonsfolk; mellom land og sjø; mellom teknologitro og operasjonserfaring; og kanskje mellom to og tre prosent?
Viktig kommisjon
Forsvarskommisjoner har, av forskjellige årsaker, hatt begrenset innflytelse når det kommer til politisk kurs. De kan ha blitt overtaken by events, de kan ha vært for vage og veike – eventuelt feige, alt etter hvordan man ser det. Hva forventer vi av denne?
– Mandatet ble gitt, og kommisjonen satt sammen høsten 2021. Så kom overfallet på Ukraina. Det har ikke endret mandat eller tidsplan, men har selvsagt preget arbeidet. Det skulle da også bare mangle, sier Egil André Aas. Uten å ville gå inn i detaljer, peker han særlig på to forhold som er blitt vesentlig mer aktuelle: Konsekvenser av et samlet Norden i NATO, og Norges framtidige forhold til et Russland som er og vil være en nabo i nord.
Ja, også de økonomiske rammene, da. Kanskje – kanskje – blir nå toprosent-debatten parkert. Kanskje blir det nå åpenbart at to prosent er et nødvendig gulv. Kanskje vil diskusjonen bli mer reell: Hva trenger vi av faktisk forsvarsevne, og ikke minst av stridsevne, for å kunne forsvare våre interesser og verdier, og hva vil det koste?
– Det vil koste mye, det er ikke til å komme forbi, fastslår forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund. – Og ett av de store og mest krevende spørsmålene er ikke bare hva de økonomiske rammene skal være, men hvordan vi skal klare å bygge opp en nasjonal forsvarsevne med tilstrekkelig troverdighet raskt nok. Vi må spørre om selv en jevn og betydelig økning av forsvarsbudsjettet, år for år, vil være nok, eller om det er nødvendig å finne andre mekanismer for raskere å bygge opp beredskapen.
Dette er én av en lang rekke problemstillinger – påpekninger og utfordringer – NOF har stilt Forsvarskommisjonen i et innspill, sammen med NTL Forsvar og Fellesforbundet. Kan det være at også Norge, som Tyskland, bør etablere et eget investeringsfond for en raskere styrking av Forsvaret? – I innspillet anbefaler vi ingenting spesifikt, forklarer Bongo; – vi reiser problemstillinger, peker på viktige tema kommisjonen etter vår oppfatning er nødt til å ta tak i. Men det er klart, bare ved å peke på temaene, og forklare utfordringene, har vi også pekt i en retning!
Og, ikke overraskende: Én av problemstillingen, én av retningene, forbunda har pekt på, handler om bortsetting av tjenester, fra den militære strukturen til private aktører. I noen grad er det et politisk spørsmål, forklarer NOF-lederen, men mest av alt i et operasjonelt lys. – Det handler om beredskap, om stridsevne, og om militære sjefers handlefrihet. Og derfor spør de tre forbunda også, og til dels retorisk: Bør ikke Forsvarssjefen ha størst mulig råderett over sine kritiske innsatsfaktorer, for å løse sitt oppdrag; for å forsvare landet?
– Det er ikke tvil, framholder Torbjørn Bongo, – at denne kommisjonen kan ha særdeles stor betydning for den videre utvikling av forsvarssektoren og vår forsvarsevne. Men jeg understreker kan ha. Det forutsetter selvsagt at regjering og storting lytter til den, og at den kommer med noe som er verdt å lytte til. Jeg har store forventninger til denne kommisjonen. Vi lever i ei svært krevende tid, derfor må vi forvente mye, også av den!
Verdifull ballast
NOF er forbundet som alltid tar kampen, også for Forsvaret. Det er noe av essensen i den nye boka om forbundets historie. – Selvsagt skal vi stå i kampen også i denne runden, forsikrer forbundsleder Bongo. – Kampen for Forsvaret og for våre medlemmer, og i praksis for hele samfunnet og alle forsvarsansatte, er og blir to sider av samme sak.
Forbundet har levert tunge innspill for forsvarskommisjoner og planarbeid i over hundre år. Innflytelsen – indirekte vel så mye som direkte, etter hvert – skal ikke undervurderes. Sammen med NTL Forsvar og med støtte fra LO Stat, la NOF fram rapporten fra prosjekt Forsvarslinjer i 2016. Der ble konseptet totalberedskap fremmet, og det ble tatt til orde for en helt annen samordning mellom sektorer og trusselbilder, enn hva fortsatt er tilfellet.
– Det vil forundre meg, sier Torbjørn Bongo, om vi ikke sporer flere av innspillene våre derfra i de rapportene som nå kommer. Bare det faktum at Totalberedskapskommisjonen er nedsatt, bekrefter at vi var, og er, på rett vei.
Ett av forslagene fra Forsvarslinjer er en utvidet vernepliktsordning, dels for innkalling av flere, men kanskje også for andre formål – totalberedskap og samfunnssikkerhet. Uten å ville si noe konkret, bekrefter Egil André Aas at verneplikten naturlig nok ses på, og da ikke for svekkelse!
Aas, som ledet NOF da Forsvarslinjer ble gjennomført, har også tatt fram de mest sentrale delene fra rapporten, og delt det ut som underlagsmateriale til kommisjonsmedlemmene – i begge kommisjoner.
LOs representant i Totalberedskapskommisjonen er Are Tomasgaard fra LO-sekretariatet. Regjeringa har forutsatt kontakt og samordning mellom de to kommisjonene, og Aas og Tomasgaard holder også kontakt på sitt nivå. Hver av dem får innspill fra forbund i aktuelle sektorer.
LO har sendt innspill, med utfordringer og oppfordringer, til begge kommisjoner. – Det er mange tema som er viktige for begge, understreker Tomasgaard. – Ut over den militære evnen er LO opptatt av den samlede forsvarsevne, som blant annet forutsetter et forsvar forankret i folket, og et tillitsbasert samfunn som kan bygge motstandsdyktighet mot de sammensatte trusler vi allerede utsettes for. Tillit, mellom folk og myndigheter, og mellom grupper i samfunnet, framholder Tomasgaard, – er kanskje det aller viktigste elementet i vårt nasjonale forsvarsverk.
Nødvendig beredskap
Er vi klare til å forsvare oss, er vi beredt, forberedt? Ikke på langt nær godt nok, verken mentalt eller fysisk, mener forbundsleder Torbjørn Bongo. Heller ikke militært.
– Vi kan ikke gå inn på faktiske forhold, men det er ingen hemmelighet at vi er langt unna å ha den nødvendige, forsvarlige beredskap i møte med en alvorlig krise, og langt mindre for å føre krig. Det er mye, veldig mye, det må investeres i for å bygge opp et troverdig, balansert nasjonalt forsvar, framholder Bongo, – men én ting må vi prioritere: Vi må få det vi allerede har anskaffet til å virke. Vi må fylle opp lagrene, av alt fra ammunisjon og drivstoff til reservedeler og bekledning, mat og medisiner.
At Norge nå bruker av egne beholdninger for å støtte Ukrainas motstandskamp gjør at behovet blir enda større. – Og for ordens skyld, understreker Bongo:
– NOF støtter den norske politikken her fullt ut! Men vi må ikke lure oss til å tro at vi nå kan ta hvileskjær. Ja, Russland er svekket, og trusselen mot Norge er kanskje mindre på kort sikt, men vi vet ikke hva som kommer. Det vi derimot vet, er at det tar fryktelig lang tid å bygge opp tilstrekkelig beredskap. Med personell og materiell, med systemer og strukturer som virker – når det trengs.
Fakta
Utredninger på gang
Forsvarskommisjonen skal anbefale tiltak for forsvaret av Norge i vid forstand, med vekt på forsvarssektoren generelt og Forsvaret spesielt. Den ledes av statsforvalter, og tidligere justisminister, Knut Storberget, og skal levere sin rapport 3. mai 2023.
Totalberedskapskommisjonen skal anbefale tiltak for høynet samfunnsberedskap, innen flere sektorer, med vekt på kritisk infrastruktur og forsyningssikkerhet. Den ledes av general (P) og tidligere forsvarssjef Harald Sunde, og skal levere sin rapport i juni 2023.
Dette er regjeringsoppnevnte kommisjoner. Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) er bestilt av forsvarsministeren, med frist 31. mai. Det utarbeides på vanlig måte, med et sekretariat ledet av brigader Lars Huse, som før dette var sjef for Hærens våpenskole.