Tidsvitners opplevelser fra andre verdenskrig
Harry:
Tidlig om morgenen blir Harry vekket av faren. De hører skudd fra kaia. Etter kort tid er det lille kjøkkenet fylt av folk. Slekt og venner diskuterer hva som skjer, hva de skal gjøre.
En ting er sikkert, krige har brutt ut, Norge og Narvik er angrepet av den tyske krigsmakten.
Det er 9 april 1940, Harry er en guttunge på 14 år, dagen etter blir han voksen.
August:
I Bergen hører de også skudd. August bor i Sandviken. Gjennom loftsluken har han og resten av familien fri utsikt til tyske skip og sjøfly. Det som skjer nå er med på å forandre gutten, den fredelige byen og Norge.
Randi:
Randi ligger til sengs i Oslo med blindtarmbetennelse. Hun, søsteren og mor er forberedt på at fienden kan komme. Kvelden før, klokken 22:00 var det en kort melding på slutten av nyheten, de tyske styrkene har sendt skip i retning mot Norge.
Klokken 5 om morgen går flyalarmen. Familien har fått utdelt togbilletter. Norske myndigheter hadde forberedt hovedstadens befolkning på at de kanskje måtte evakuere. Når flyalarmen går åpner alle vinduene. På gaten roper noen at Norge er invadert. Randi går og legger seg igjen, når hun våkner pakkes noen få gjenstander, de går ned til Østbanen og er blant de siste som blir evakuert ut av Oslo.
Ingar:
Litt utpå formiddagen holder Quisling sin første radiotale som representant for okkupasjonsmakten. I Notodden står faren til Ingar og maler veggene i naborommet. I det han hører Quislings tale slenger han fra seg malerkosten og reiser til Vinje. Noe må gjøres for landet.
Ingar Tore Narvhus starter etter krigen en karriere i forsvaret han tar utdanning ved Luftforsvarets flygskole som navigatør i 1947 og senere utdanner seg som flyger i USA. Han blir skvadronsjef ved 339 i 1956. Han har også vært nestkommanderende for Nato Nordkommando og sjef for. NATOs luftstridskrefter i Nord-Europa. Foto: Torgrim Halvari
Byen jeg kjente var borte
Harry:
Harry og familien evakuerer til Øyjord, rett utenfor Narvik. Den lille bygda med 60-70 innbyggere blir plutselig «invadert» av 3500 Narvikinger.
Få har tenkt på mat og sengetøy så Harrys far reiser sammen med onkelen og en venn tilbake til Narvik for å hente forsyninger. Der blir de internert av tyskerne. Harry ser ikke faren på flere måneder og er plutselig familiens overhode.
- Mye skjedde, folk ble skadet, folk ble hysterisk. Det som skjedde når jeg som 14 åring skulle ta ansvar for alt har preget meg resten av livet. Jeg måtte ta et stort ansvar i forhold til alderen.
August:
I Bergen på Nordnes blir stor del av bebyggelsen brente ned allerede 10-11 april
Det var befolkningens første møte md okkupasjonen.
13-åringen August og de flest andre er ganske sikker på at engelskmennene vil komme å befri dem i løpet av få dager.
– Vi trodde jo det ville ta kort tid før vi ble fri igjen, det tok 5 år.
Randi:
Nede på Østbanestasjonen ser 14 åringen Randi norske soldater, noen av dem skryter av at de har vært i den spanske borgerkrigen noen år tidligere.
- Jeg husker godt, i det vi forlater stasjonen, en stemme som sier over høyttaleren «evakueringen av Oslo er opphørt»
Togturen går til Harestua hvor Randi´s familie har kjentfolk. Der møter de norske soldater som kom fra Gardermoen leir. Hun og søsteren føler seg beskyttet omgitt av norske soldater. – vi var jo dumme, trodde vi var trygge, vi viste jo ingen ting om krig.
Noen dager senere er de norske soldatene borte, istedenfor ser de tyske soldater, kamuflert i hvite laken de hadde stjålet fra gårder de hadde passert.
I flere dager hører de at det er trefninger noen få kilometer unna, så blir det stille, Harestua ligger nå i ingenmannsland. De har fått lov til å bo på en gård, 16 personer deler et lite rom.
Når de våger seg ut finner Randi og de andre ungene flere gevær i et vann. Riflene blir fisket opp og senere brukt av «gutta på skauen» De finner også flere hundre pakker med tabletter etter tyskerne (tyskerne brukte i stor grad amfetamin preparatet Pervitin. Red merk), men best husker Randi det avkappede hodet som lå å stirret opp på dem fra et vaskevannsfat.
-Den tiden lærte jeg også mye om folk. Jeg og en ung gutt som kunne tysk gikk ned til Røde Kors som hadde dukke opp med mat til de som hadde evakuert. Vi trakk med oss en stor slede med mat opp til gården. Folk kastet seg over oss og jeg sto igjen med en liten brødskalk.
Ingar:
Ikke langt fra Notodden har Heistadmoen mobilisert, men ingen stiller opp for å kjempe mot Tyskerne. Leirsjefen går for å være Nazist.
Ingar er 12 år og forstår en god del av det som skjer. - De tyske soldatene kom i løpet av våren, vi måtte flytte ut av skolen, nazisten overtok den. Noen få måneder senere jobber Ingar som ordonnans for MILORG.
Harry:
14 mai 1940 flykter Harry og de andre videre fra Øyord, dagen etter treffer en skipsgranat den lille hytta de hadde bodd i og pulveriserer den. Turen går til Kabalvåg hvor de blir godt mottatt. Juni kommer Harry og familien tilbake til Narvik. De kjenner seg nesten ikke igjen. Øverst i Kongens gate lå tidligere en jernvareforettning. Butikken er nå jevnet med jorden, midt i ruinene står en stor jernbjelke. Deformert til et spørsmålstegn.
– Jeg husker jeg reagerte, det fikk meg til å tenke. Byen jeg kjente så godt var borte.
Harry Hjelle startet å jobbe på LKAB sin jernbaneavdelingen i Narvik. Hjelle har også vært med på å bygge opp Sjøheimevernet. Han Frimurer og jobber fortsatt en dag i uken med å digitalisere og analysere foto ved Narvik Historielag. Foto: Torgrim Halvari
De illegale
August:
I Juni 1941 samtidig som tyskerne angriper Sovjetunionen kommer det melding om at alle radioapparater skal konfiskeres. All kommunikasjon med omverdenen skal stoppes. I Bergen som resten av landet er alle aviser kontrollert av Tyskerne, men folk vil ha nyheter som ikke er sensurert. Det blir starten på August´s illegale karriere.
En venninne av moren ble tvunget av tyskerne til å innkvartere en tysk lotte. Denne lotten hadde en radio og hver gang hun gikk på jobb i admiraliteten hadde hun et godt stykke å gå til og fra jobb.
Når den tyske lotten var på jobb skrur August radioen over på London, noterer ned nyhetene som han så får kopiert opp og distribuert rundt i Bergen. Faren til August jobber i Bergen Privatbank og har tilgang til å kopiere opp papirlapper med nyheter fra London. Etter hvert får August en egen kopimaskin han kan bruke til å trykke illegale aviser. En av papirlappene blir sett av en kommunistisk motstandsgruppe som har tilgang til en egen radio som de overtar.
August sin far sager ut et rom i vedkjelleren slik at de kan gjemme radioen for tyskerne.
- Jeg gikk jo på skole og denne aktiviteten med radio gikk mye ut over lekser, men skolen var alliert med oss og vår lærerinne fikk ferske nyheter som hun videreformidlet til alle lektorene. Hun ble min beste hjelper når jeg senere måtte gå i dekning.
Randi:
Randi kommer etter en stund tilbake til Oslo. Der har ingen ting hendt. Krigsårene som kommer blir en utfordring. Man skulle være solidariske så alle bøkene med Hamsund blir gjemt ned i kjelleren. En dag bestemmer Randi og de andre elevene å streike mot at alle lærerne på skolen skal sendes til Kirkenes. Elevene går ut på gatene og kaster stein på rutene til gårder der NS holder til.
-Krigsårene var vanskelige, det var dårlig med mat og vi kunne ikke stole på hverandre.
Etter hvert finner Randi ut at hun uten å vite det er med i motstandsbevegelsens arbeid.
Ingar:
Ingars´s far har gått inn i MILORG og Ingar blir fra sommeren 1941 farens ordonnans. Ingar er 12 år gammel. Han går også inn i det illegale arbeidet med å trykke ulovlige aviser med nyheter. Ingar trykker avisen hjemme, pakker den i ranselen og går tidlig på skolen. Vaktmesteren låser opp for ham klokken 0700 hver morgen. 12-åringen legger pakken med aviser i en hylle på lærerværelse og setter seg ned å gjør lekser en times tid før de andre elevene kommer på skolen.
-Jeg var også med far på forskjellige rekognoseringer. Vi kunne lete etter steder som var egnet for flydropp. Offisielt var vi på fisketur.
Harry:
I krigsårene gjør Harry det han senere mener var en stor tabbe. Han slutter på skolen og begynner å kjøre lastebil. Men han er også med på illegalt arbeid. Situasjonen blir sånn at han lærer seg å si kun det som må sies, ikke snakke om det som ble sagt hjemme og ikke prate hjemme om det han gjør utenfor hjemmet.
-Jeg har ikke lyst å gå inn på mine aktiviteter under krigen. Jeg ble jo 17, 18 og 19 år, var på den rette siden, så jeg ble jo brukt. Men det som skjedde vil jeg helst ikke snakke om. Jeg vil ikke endre det bildet folk har av meg.
Noen venner vet hva jeg drev med, men de fleste vet ikke noe om den delen av mitt liv.
Om du gjør en innsats så er du et lite ledd i en større sammenheng. Når konsekvensen av de handlingene som du har vært en del av, når de konsekvensen kommer så kan de være temmelig brutale. Deter ikke godt å tenke på.
På kveldingen er det ofte krigsfilmer på TV. Da slår jeg av, for da vet jeg at om jeg ser filmen kommer jeg til å ha en dårlig natt.
August:
August blir etter hvert med i en illegal kommunistisk gruppe. Han får ansvaret for å bygge opp en ungdomsgruppe som skal drive med sabotasje og eventuelle geriljakrigføring i Bergen. Men snart begynner nettverket å rakne. En landssviker har infiltrert gruppen og er i ferd med å avsløre hele nettverket.
9 februar 1944 kommer August på skolen og blir kalt inn på rektors kontor. Hun forteller at flere har blitt arrestert av Gestapo. August går i dekning og fram til 24 januar 1945 bor August på 37 forskjellige adresser i Bergen.
August Petro Theodor Olsen Rathke studerte etter krigen Juss og ble cand.jur i 1951. Han var byrettsdommer i Bergen fra 1975 til 1984 og byrettsjustitiarius fra 1984 til 1995. Han har arbeidet hos Fykesmannen i Bergen og rådmannen i Laksevåg samt som kommunaldiriktør i Bergen.
Foto: Torgrim Halvari
På kvelden den 24 januar er tiden med å gjemme seg for tyskerne over. På kvelden blir han hentet av ubåtjegeren Hitra og i løpet av et døgn har han kommet seg over til Shetland hvor han blir innrullert i Norwegian Independant Company / Kompani Linge og går senere over til å bli en del av brittiske SOE hvor han i dag som en av få er æresmedlem.
Etter noen dager på Shetland reiser August til London, han har lovet sin venninne, Guri å melde fra at han var kommet trygt over til England. August går til BBC og treffer Hartvig Kiran som jobbet i radiostasjonens norske avdeling. Og på kvelden blir særmeldingen « hilsen til Guri « sendt. Hun får vite at han har kommet seg trygt over havet.
Randi:
I Oslo begynner Randi i sin første jobb. IC Solberg og Co er importører av blant annet sunmade rosiner. Randi jobber som yngste jente på kontoret. En av hennes oppgaver er å gå med post og forretningsdokumenter til og fra selskapet. En dag er det razzia på trikken, alle blir grundig undersøk utenom Randi, hun er ung og tyskerne lar henne gå. Når kun kommer tilbake til jobben og forteller hva som har hendt blir sjefen hennes blek og tar henne med inn på kontoret. Det er på tide at jenta får vite at blant den posten hun frakter er det også illegale dokumenter.
Randi Marit Hermansen Halvari starter som Lotte etter krigen og var mobilisert i HV
Senere jobbet jeg en stund i administrasjonen i Norges Lotteforbund. I flere år representerte hun Lotteforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelse i Kvinners Frivillige Beredskap. Hun utdannet seg som lærer og jobbet på Kiberg skole fram til hun var 80 år. Foto: Torgrim Halvari
Randi hadde lært litt tysk og ble derfor beordre at tyskerne til å reise til Tromsø. Før turen startet sprengte Osvaldgruppen arbeidskontoret og Randi hørte ikke mer om den saken.
På et tidspunkt får hun jobb hos Maskin K Lund men må slutte etter kort tid. Tyskerne hadde kommandert henne og mange andre ut på tvangsarbeide i en kortere periode, alle må gå med uniformer.
-Vi ble tvunget til å jobbe for Tyskerne, vi skulle hjelpe bønder på Hole, Ringerriket. Når vi kom dit trodde folk vi var frivillige så vi ble spyttet på. Etter hvert så skjønte de at vi var der under tvang og alle bøndene viste ikke hva godt de skulle gjøre for oss.
Ingar:
I 1943 var det en kraftig opprulling på Notodden. Mange ble arrestert. Nesten alle i rette alderen med etternavnet Pettersen ble tatt av nazistene.
Ingars fars dekknavn var Pettersen. Ingar var Petter Jr.
De to ble ikke arrestert. I løpet av natten hadde far skaffet reisepappirer, neste morgen dro Ingar og familien ned på stasjonen hvor de tar toget til Oslo hvor de blir liggende i dekning.
Samtidig som de kom til Oslo hadde nazistene arrestert en rekke studenter og studenter på universitetet ble derfor prioritert på fluktrutene over til Sverige. Ingar og familien lå en måneds tid i dekning før de noen dager før jul 1943 kom seg over grensen. Det snør tungt, er kaldt bak på den åpne lastebilen. De er 40 stykker som blir sluppet av i nærheten av Askim. De går i 7 timer for å komme til Sverige i delvis høy snø.
Da de kom til grensen så kunne de ikke si at de hadde vært i MILORG. Da kunne de risikere å bli sendt tilbake, så de måtte si at de hadde drevet med politisk aktivitet.
I Sverige ble vi mottatt av først svenske myndigheter og så den norske mottakssentralen hvor vi ble klarert. Jeg havnet på det norske gymnaset i Uppsala. Jeg hadde 100% norsk skole ved det norske gymnasiet i Uppsala, drevet å betalt av den norske regjeringen i London
Freden
Harry:
Harry husker enda de tunge drønnene av båter som kommer. Store båter som siger inn mot og etter hvert knuser Bjerkvik. Slaget signalisere at freden er på veg.
Randi:
7 mai 1945 får Randi beskjed om at hun og de andre ikke trengte å gå på jobb dagen etter. Skilt med «stengt på grunn av glede» blir hengt opp over alt. Folk fyller gatene, de brenner blendingsgardiner, det er fortsatt tyske soldater i gatene men de har skjønt at slaget er tapt. Dagen etter Sykler Randi rundt i Oslos gater. Flere steder blir nazister og kollaboratører arrestert. – Jeg husker jeg så Quisling bli ført til Møllergata 19. Da skjønte jeg det var over.
Ingar:
Ingar studerer i Uppsala. Hver helg er han ute å trener med politistyrkene. 8 mai blir de norske studentene kalt inn i auditoriet. Freden er kommet men de får ikke dra hjem umiddelbart, først må alle eksamener fullføres.
-Jeg kom hjem med hatt, frakk og koffert 6 juni, en dag før kongen.
August:
August er under trening, så kommer freden og han kan returnere til et fritt Norge. Noen år senere sitter han med sin kone på en middag under festspillene i Bergen. Tilfeldighetene gjør at han blir sittende til bords med Hartvig Kiran.
-Jeg spør Kiran om han husker særmeldingen «hilsen til Guri» han nikker og svarer at han husker godt samtalen vi hadde og særmeldingen. Da presenterer jeg ham for min kone, Guri.