Debatt for et styrket forsvar
Tekstsamlingen som publiseres i dag er variert og gir en rekke nyanser på hvordan tekstforfattere ser på utenriks – og forsvarspolitikk, forsvar og samfunn nå og i fremtiden.
UTSYN

Debatt for et styrket forsvar

"Sikkerhetspolitiske dilemmaer", en publikasjon med perspektiv. Les den oppsummerende rapporten fra NOF sitt samarbeid med Prosjekt Utsyn, NTL Forsvaret og Fellesforbundet/MVS.
Publisert: 2020.03.22
Torgrim H. Halvari

Artikkelsamlingen «Sikkerhetspolitiske dilemmaer» i viewer-variant leser du her.


Utsyn - forum for utenriks og sikkerhet tok sammen med NOF initiativet til prosjektet om Langtidsplanen i begynnelsen av 2019. Prosjektet ble vedtatt av Landsstyret noen måneder senere.

Tekstsamlingen som publiseres i dag er variert, og gir en rekke nyanser på hvordan tekstforfattere ser på utenriks- og forsvarspolitikk, forsvar og samfunn nå og i fremtiden.

I publikasjonen kommer fagfolk med forskjellig bakgrunn, ståsted og fra ulike deler av forsvarsmiljøet med en rekke interessante innspill. Alt fra militær-strategiske avveininger til stormakts dynamikk, digital påvirkning, desinformasjon og fokus på ikke-militære trusler som fordrer et bedre samarbeid mellom militære og ikke-militære miljøer diskuteres i denne publikasjonen. 

NOF er svært fornøyd med å ha bidratt i dette prosjektet, som etter vår mening er et godt utgangspunkt til å skape en konstruktiv debatt rundt den kommende langtidsplanen. Publikasjonen består av helhetlige analyser og rammer for norsk forsvars- og sikkerhetsdebatt. 

Publikasjonen fremmer ulike perspektiver på tvers av blokkpolitikken, noe som gir rom for at flere skal kunne delta den kommende debatten. Vi er derfor glade for at publikasjonen er inkluderende og dermed når bredt ut til flere.

Et av de viktigste tema i dagens forsvarsdebatt er 2%-målet. Tidlig i artikkelsamlingen skriver Terje Bruøygard nettopp om dette i sitt innlegg «Norge, NATO og 2%-målet.»

  • Sikkerhet og beredskap koster. Det er vanskelig å måle effekten av at krig og konflikt ikke oppstår, og relatere det til det vi bruker på Forsvaret. Prisen for krig og ufred er derimot betydelig høyere. Forsvarsbudsjettet opptar noen få prosent av statens totale utgifter – fortsatt en svært lav andel. Når vi nå opplever større usikkerhet er det vesentlig at vi setter oss selv i stand til å møte denne usikkerheten. Å anvende 2% av BNP til forsvar er et mål på innsats og ikke nødvendigvis kampkraft.

  • På den andre siden er det utvilsomt at etterlevelse av 2%-målet vil styrke samholdet i alliansen, motvirke en ytterligere transatlantisk splid og sette premisset for et bedre nasjonalt forsvar. En økning til 2% gir muligheter til å tette hull og mangler i et forsvar som er for lite og har for dårlig tilgjengelighet, utholdenhet og interoperabilitet. Med riktig politisk vilje og prioritering kan Forsvarssjefen presentere en fagmilitært fornuftig plan for hvordan en slik økning bør brukes. 

Vi vil videre trekke fram Kjell Sjåholm, pensjonert oberstløytnant, som i sin artikkel «Forsvarets lette tropper» tar for seg luft/land-perspektivet og land-maktens størrelse. Han skriver i sin konklusjon: 

  • Norske bakkestyrker blir for svake til å generere det ønskede dilemma overfor Russland. Mengden informasjon styrken kan bli i stand til å levere kan også vise seg å bli begrenset, både på grunn av elektronisk krigføring og fordi styrker må konsentrere seg om å overleve.

Styrking av personell er en diskusjon som har pågått en lang tid. Mange mener at denne debatten ikke har vært nok oppe i det offentlige eller blitt «forstått» godt nok av politikere og samfunnet utenfor Forsvaret. Leder av Utsyn, Hedda Langemyr, skiver i sin artikkel «Forsvarssjefens oppdrag – alt & ingenting":

  • Gjennom å legge til rette for en bred offentlig samtale og diskusjon om hva slags trusler vi faktisk snakker om, eller hva sivile i dag må ha kunnskap om og hvordan man kan håndtere dette best mulig, kan vi bidra til å skape økt forståelse for hvorfor det er viktig å prioritere forsvar og sikkerhet. 

  • Dette er imidlertid ikke Forsvarssjefens jobb. Det er politisk ledelse som bør invitere til den debatten gjennom å løfte noen forslag til langsiktige politiske prioriteringer som omhandler våre interesser, ambisjoner og behov. En forsvarssjef kan ganske enkelt ikke bygge et totalforsvar alene.

Folkeretten og bruk av sivile kontraktører har også blitt en viktig del av debatten rundt langtidsplanen. Dette blir også godt debattert i artikkelsamlingen. Erik Strøm og Hedda Langemyr skriver i konklusjonen til sin artikkel «Konkurranseutsetyting av forsvarssektoren». Folkerettens regler reiser en rekke problemstillinger og dilemmaer i forbindelse med bruk av sivile aktører og konkurranseutsetting av oppgaver. Sentrale spørsmål vil være: 

  • Er sivile kontraktører og samarbeidspartnere fullt informert om at de selv, deres ansatte og driftsmidlene risikerer å bli militære mål for fienden?Hvordan skal Forsvaret sikre seg mot at sivile trekker seg eller går fra avtaler i en konfliktsituasjon? 

  • Kan Forsvaret med loven i hånd ta beslag – altså at sivile bedrifter midlertidig integreres i forsvarsstrukturen og dermed blir klare, fullverdige mål som militær infrastruktur i en konfliktsituasjon? Hvilke krav stiller i så fall dette til beredskap og sikkerhet for sivile kontraktører? Hvilke hjemler har Forsvaret til å rekvirere samme tjeneste under beredskapslovgivning?

  • Vil det i så fall være nasjonalitetskrav knyttet til kontraktering for Forsvaret? Er det kun norske bedrifter, norskeide eller bedrifter med norske ansatte som skal hyres, eller vil dette også falle inn under EØS-reglene om diskriminering? Kan russiske eller kinesiske selskaper få slike kontrakter? Hva med selskaper hvor det finnes visse russiske eller kinesiske eier-interesser? 

Utsyn skriver i en pressemelding ifm. lansering av publikasjonen:

«25. februar 2019 markerte startskuddet for et bredt samarbeidsprosjekt for å løfte sentrale problemstillinger vedrørende den kommende Langtidsplanen for Forsvaret. Prosjektet har blitt utført av UTSYN - forum for utenriks og sikkerhet med støtte fra Norges offisers- og spesialistforbund, NTL Forsvaret og Fellesforbundet. Et kriteria for samarbeidet er at UTSYN har fått bevare faglig uavhengighet og integritet i utføringen. Samarbeidet har kulminert i 8 seminarer og over 40 dybdeartikler og fagnotater. Vi har valgt ut et knippe og samlet dem mellom to permer her for å vise noe av både bredden og dybden i prosjektet. Med dette håper vi på en overordnet, fagbasert og konstruktiv debatt frem mot Stortingsbehandlingen av LTP i vårsesjonen. Riktig god lesning!»


Artikkelsamlingen «Sikkerhetspolitiske dilemmaer» kan du også laste i PDF her.

 

 

Forrige        838 av 1357        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2019
Webutvikling av:A2N