Digitalisering
US Army

Digitalisering

I vid forstand handler digitalisering om å generere, lagre og utnytte digital informasjon, det vil si informasjon som er kodet ved hjelp av tallverdier og symboler. Det å håndtere informasjon på denne måten har en lang historie og har vært en viktig kilde til makt og samfunnsutvikling i tusenvis av år. Et av de eldste eksemplene er folketellinger. I de fleste kulturer har makthavere med jevne mellomrom samlet informasjon om befolkningen, blant annet for å sikre matforsyning, kreve inn skatter og sørge for rekruttering til militære styrker. Moderne digitalisering har mye til felles med det som foregikk i oldtiden. Den store forskjellen er at mesteparten av det praktiske arbeidet har blitt overlatt til datamaskiner. Dette har ført til en stor kapasitetsøkning knyttet til innsamling, lagring og flytting av informasjon. Vi har også fått et langt større mangfold av typer informasjon som kan samles inn og av måter den kan utnyttes på.
Publisert: 2020.07.11
Henrik Dvergsdal

Et nytt potensial

Digitalisering har øket potensialet for informasjonshåndtering på minst tre forskjellige måter:

• Informasjon kan gjøres tilgjengelig over alt, hele tiden. Et tall betyr det samme, enten det er risset inn i en stein eller det er lagret i minnet til en datamaskin. Det har ingen ting å si hvor gammelt det er. Verdien er den samme uansett. Digital informasjon kan derfor kopieres, flyttes fra sted og lagres i lang tid uten at innholdet blir forringet eller endret. Dette har gitt oss helt nye muligheter for observasjon, kommunikasjon og arkivering av informasjon.

• Informasjonen kan brukes til å påvirke mennesker og omgivelser på helt nye måter. Siden tallene er løsrevet fra virkeligheten, kan de brukes til å generere mange forskjellige fysiske uttrykk. For eksempel kan historiske værdata både brukes både til å generere avansert værstatistikk til forskningsformål og til å utforme værvarsler med enkle figurer og symboler som de fleste kan forstå. Informasjonen behøver ikke nødvendigvis være intellektuell. Den kan bli tilført i form av sanseinntrykk som appellerer til følelser eller i form av små, målstyrte tilpasninger av inntrykk som preger oss over tid. Informasjonen kan også påvirke omgivelsene uten menneskelige mellomledd. Værdata kan for eksempel både benyttes i systemer for automatisk prisregulering av elektrisk kraft og til intelligent styring av kampdroner.

• Informasjonsbehandling kan bli mer forutsigbar og mer fleksibel på samme tid. Datamaskiner styres av matematiske oppskrifter som definerer nøyaktig hva som skal gjøres og tallmaterialet de opererer på er entydig matematisk definert. Derfor kan vi, i prinsippet, bestemme nøyaktig hva som skal skje med med informasjonen og vi kan stole på at maskinene vil gjøre jobben ufortrødent, dag etter dag uten å slurve. Disse oppskriftene er også lette å endre. Vi kan prøve og feile, finne nye måter å gjøre ting på uten å ta store sjanser eller pådra oss kostnader knyttet til selve endringen.

Muligheter og utfordringer

Dette potensialet blir allerede utnyttet i store deler av samfunnet og har blitt en selvfølgelig del hverdagen for de fleste av oss. Nytteverdien er åpenbar, ikke minst

innenfor militær virksomhet. Systematikk, kommunikasjon og løpende tilgang til informasjon har alltid vært viktig i krigføring, både for vikinger og egyptere og for høyteknologiske krigsmaskiner. Den andre verdenskrig ble sannsynligvis vesentlig forkortet av matematikere som klarte å dekryptere tyske morsemeldinger. Internett ble utviklet av det amerikanske forsvaret på femtitallet. Hovedhensikten var å muliggjøre kommunikasjon på tvers av forskjellige typer nettverk slik at man kunne formidle informasjon ved hjelp av lokal teknologi tilpasset lokale forhold rundt i verden. Virtuell virkelighet, som de fleste av oss bare kjenner fra spillverdenen, har blitt benyttet til opplæring og utvikling av mentale og fysiske ferdigheter hos militært personell i lang tid.

Det er ingen som har oversikt over hva fremtiden vil bringe, men vi har all grunn til å tro at nasjoner vil bruke mye ressurser på utvikling av digitale løsninger for militær virksomhet, også fordi den økede informasjonsflyten i samfunnet har åpnet helt nye muligheter for overvåking, systematisk påvirkning og regelrette angrep på enkeltaktører og infrastruktur.

Dette er en krevende situasjon. Selv om alt som foregår i en datamaskin er matematisk definert og dermed forutsigbart, er systemene så komplekse at vi i praksis er avhengige av andre nasjoner og av store, multinasjonale selskaper for å sikre at vi har en oppdatert og stabil infrastruktur. Samtidig kan vi ikke overlate alt til andre. Vi må også ha sterke fagmiljøer som kjenner teknologien slik at vi kan ivareta egne prioriteringer og verdier.

En annen utfordring er risikoen for å gå glipp av viktige nyanser, både med hensyn til selve informasjonen og til måten den blir håndtert på. Digital informasjon er alltid et forenklet utsnitt av virkeligheten og vi har sjeldent full kontroll, hverken over over hvordan tallverdiene har blitt til eller hvordan de blir fortolket. Det går an å bygge fleksibilitet og tilpasningsevne inn i matematiske oppskrifter, men til syvende og sist vil de alltid være stivbeinte. Dette gir oss mange vanskelige avveininger. Hva kan vi overlate til stivbeinte maskiner? Når er det nødvendig med menneskelig nærhet og menneskelige vurderinger? I militær virksomhet kan det handle om liv og død.

Forrige        8 av 1398        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2020
Webutvikling av:A2N