Et forsvar for trygghet

Et forsvar for trygghet

I dag gir Forsvarssjefen sitt råd til forsvarsministeren. Adressaten er egentlig alle norske borgere. Diskusjonen vil gå om våpen, baser – penger. Den bør handle om trygghet.
Publisert: 15.10.01

Forsvarssjefen leverer. Admiral Haakon Bruun-Hanssen synliggjør i sitt militærfaglige råd at det kreves langt større investeringer i et forsterket militært forsvar enn det regjeringen har lagt opp til. Han viser på en god måte at vesentlig større budsjettrammer må til for å opprettholde en troverdig forsvarsevne – og for at Forsvaret skal være i stand til å løse de oppgaver Stortinget har fastsatt. Derved viser han også at de snevre økonomiske rammer regjeringen har lagt til grunn vil rasere forsvarsektoren, bygge ned Forsvaret og svekke forsvarsevnen. Siden forsvarsminister Ine Eriksen Søreide for ett år siden ga ham oppgaven å vurdere framtidas forsvarsstruktur har admiralen vært gjennom en krevende øvelse. Han leverer i dag en god øvingsrapport – med konklusjoner som vil overraske mange. Og som bør bekymre enda flere. Påpekninger som framtvinger en forsvarsdebatt av større prinsipiell art enn på lenge. En diskusjon om vi som samfunn igjen er villig til å betale for et reelt militært forsvar – for å forsvare våre felles verdier.

Admiralen anbefaler. Forsvarssjefen tegner et dramatisk, men realistisk bilde. Av et forsvar som fortsatt er underfinansiert – fordi Stortinget gjennom tiår ikke har villet finansiere de ambisjoner det har vedtatt. Bruun-Hansen har svart på hovedoppgaven fra Eriksen Søreide, og klargjør hva vi kan påregne å få av forsvarsmakt med den minimale budsjettøkning statsråden har gitt som ramme. Admiralen skal ha honnør for i praksis å torpedere den rammen – med det regnestykket og den strukturmodellen statsråden primært ba om. Fordi den ifølge Bruun-Hanssen ikke er forsvarlig, fordi den ikke på langt nær gir oss et troverdig forsvar. Forsvarssjefen anbefaler derfor en større struktur – til en høyere kostnad. Men selv denne anbefalte forsvarsstrukturen medfører en fortsatt nedbygging av Forsvaret. Selv den vil føre til utilstrekkelig forsvarsevne i en sikkerhetspolitisk urolig tid, hvor vi mer enn på lenge trenger Forsvaret som en sikkerhet – for å skape trygghet.

Regjeringen foreslår. Når Forsvarssjefen overleverer sin anbefaling gir han forsvarsministeren og embetsverket samtidig en stor politisk utfordring. Til påske skal statsråden oversende Stortinget sin regjerings forslag om den videre utvikling av Forsvaret. Hun skal legge fram et ambisjonsnivå – og hun må tilkjennegi en investeringsvilje. Kan regjeringen tillate seg å foreslå at Norge skal klare seg med en marine med kun fregatter og en hær uten en eneste brigade? Kan regjeringen forsvare et forsvar uten ubåter? Langt færre heimevernsoldater? Kan hun, som de hardeste kritikere vil hevde, administrere en de facto avvikling av Forsvaret?

Alliansen forventer. Norsk sikkerhet er tuftet på medlemskap i NATO – på at allierte styrker kommer oss til unnsetning ved en militær konflikt. Men vi må selv ta den første støyten, tåle de første konfrontasjonene – til forsterkninger rekker fram. Det er ikke bare militært helt nødvendig, det er selvsagt en forpliktelse vi må påta oss – og det er en klar forventning hos våre allierte. For hvorfor skal utenlandske soldater risikere livet for oss hvis vi – den rike fetteren – ikke selv er villig til å investere i reell forsvarsevne? Selvsagt må det diskuteres hvilke trusler vi står overfor, og hvilket forsvar vi trenger. Og statsministeren må gjerne mene at Norge ikke vil bli angrepet. Men tør vi satse på det? Er vi villige til å gamble? Vi tror heller ikke at vår gode nabo Russland vil overfalle oss. Men vi tør ikke utelukke at Norge kan bli trukket med i en stormaktkonflikt – og at vi derved risikerer å komme i militær konfrontasjon med Russland. I Norge eller hos en alliert.

Stortinget vedtar. Forsvarssjefen gir regjeringen en utfordring. Som går til flere: Til sommeren skal Stortinget vedta en forsvarsambisjon og -innretting. Da må komitéleder Anniken Huitfeldt bidra til å løfte debatten, også ut over økonomi. Mest av alt handler det om hvilken forsvarsevne vi faktisk trenger; dernest hva den koster. Og selv Forsvarssjefens ramme er langt under det Norge, sammen med sine allierte, forpliktet seg til under NATO-toppmøtet i fjor: Å bruke to prosent av BNP til forsvarsformål. Den ambisjonen må ligge fast, ikke minst som et mål på forsvarsvilje. En vilje til å bygge forsvarsevne, heller enn fortsatt å svekke den. Det er også et signal til våre allierte, men vel så viktig: Det vil gjøre oss i stand til å ta imot allierte forsterkninger. Hvis vi undergraver den evnen, da slår vi virkelig beina under vår egen sikkerhet, og setter vår trygghet på spill!

Offiserene mener. Norges Offisersforbund vil styrke Forsvaret. Ikke som et mål, som et middel: som et instrument for sikkerhet og trygghet. Vi motsetter oss ikke endringer, ei heller nedlegging av avdelinger og baser – hvis de er forsvarlig begrunnet. Men vi setter oss imot en nedbygging av Forsvaret som uunngåelig vil føre til at vi svekker forsvarsevnen. Som offiserer tar vi ikke kun militærfaglige hensyn. Som yrkesgruppe påhviler det oss et helt spesielt ansvar. Som fagforbund tar vi også politisk ansvar. Vi setter nasjonens sikkerhet og befolkningens trygghet i en større sammenheng: det samlede forsvaret for vår trygghet, forsvaret med liten f. Og hvor det militære forsvaret, Forsvaret med stor F, er den viktigste delen.

Trygghet koster. Forsvarssjefen har gitt et fagmilitært råd. Og han har spilt opp til politisk debatt. Om forsvarsvilje og forsvarsevne – om vilje til å investere i totalberedskap og trygghet. Som koster mye mer enn to prosent av BNP. Derfor: La oss løfte perspektivet og spørre: Hva er vår kollektive trygghet, hva er Norges verdier faktisk verdt for oss – som samfunn, som fellesskap? Er vi ikke villige til å investere både åtte og ti prosent av BNP for å sikre nettopp den verdiskapingen som gir oss et høyt BNP, en høy levestandard? Med velferd og trygghet? Sannsynligheten er stor for at Forsvaret vil stå for en stor del av trygghetsskapingen.

Forrige        376 av 1605        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå