Undervalg +

• 1. Temaside - Koronavirus
• 2. Befalsbladet
• 3. Nyhetsarkiv

Generalmajor Lars Christian Aamodt har vært Sjef FLO i to år, og rekker nok ikke å få all logistikk på stell før han går for aldersgrensa om et års tid. Til det er etterslepet for stort, og prosessene for tidkrevende. Det meste tar lenger tid – og koster mye mer. Da trengs også politisk vilje. Og økte budsjetter. (Foto: Forsvaret)

FLO: Klar til å støtte

Intervju med Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon, Lars Christian Aamodt

Generalmajor Lars Christian Aamodt er klar: Klar til å trappe opp støtten til nasjonale og allierte operasjoner. Klar til å forsterke et apparat som er kritisk for enhver militær operasjon – og som har fått mye kritikk. Klar for å modernisere og effektivisere. Klar til å fortsette støtten til Ukraina. Som allerede har vært stor.

Publisert: 2023.05.23

Dag Leraand

Lars Christian Aamodt er ansvarlig for en ofte dårlig forstått funksjon i Forsvaret: Logistikk. Som enhver militær operasjon er dønn avhengig av. Går operasjonen galt, er det ofte fordi logistikken svikter. Se bare på russernes problemer i Ukraina, eller tyskernes i Russland, eller... Et etterlatt inntrykk i og fra Forsvaret er at logistikken går galt selv i fredstid; når det ikke er nok sokker, underbukser og bereter. Det avgjør neppe striden. Det kan derimot mangel på reservedeler, drivstoff og ammunisjon. Beredskap er plutselig bedre forstått, lagerbeholdninger er back in fashion. Just-in-time duger ikke. Kanskje er det billigere å bare anskaffe det man trenger på kort sikt, men det kan bli fryktelig dyrt: Når krisen – eller krigen – kommer, og vi står der, nærmest bokstavelig talt avkledd. Men beredskap koster: Mer enn Stortinget har villet betale. Altså er det ikke Sjef FLO som skal skytes for uforsvarlig lav beredskap, men han blir lett en skyteskive.

Status: Høyt tempo

De er krumtapper for at andre skal lykkes, de rundt 2200 medarbeiderne (ca. 70/30 prosent sivilt/militært tilsatte) i FLO: For å skaffe og fordele, for å få virksomheten til å gå rundt i et sammensatt forsvar og i krevende operasjoner.

Til dette hører, det siste året, å finne, ta fram og sende norsk materiell til Ukraina. Dels etter oppreparering. Hvor mange vet at FLO har spilt en helt avgjørende rolle i de norske leveransene? Eller hvor avgjørende den sammensatte rollen logistikk har i enhver militær operasjon, i fred, krise og krig? Én indikasjon er at om lag halvparten av Forsvarssjefens budsjett går til logistikk. Ikke fordi dette er et ineffektivt byråkrati, men fordi det er en helt avgjørende funksjon. Men litt ineffektivt er det vel? La oss komme tilbake til det!

– Med leveransene til Ukraina har det vært ekstra høyt tempo, fastslår generalmajor Aamodt. Omvendt tar det normale lengre tid. – Ledetidene er blitt enda lengre, konstaterer FLO-sjefen. Ledetiden; tida det tar fra en bestiller til en har mottatt, og kan ta i bruk. Det er flere årsaker til det. Særlig pandemi og krig, og følgen de har hatt for internasjonal handel. Men også økt etterspørsel, og lengre køer hos leverandørene. – Alle fyller nå opp.

Dét må Norge også gjøre. Mye. Hvor mye bør vi så ha på lager? Det er vanskelig å si hva som vil gå med i krise og krig, men det er mye, konstaterer Aamodt. Rundt 12 ganger mer i daglig, løpende forbruk i strid enn i fred, og det dobbelte ved alliert deltakelse. – I fred kan vi regulere forbruket, men i krise og krig er ikke det noe alternativ, fastslår han.

Generalmajor Aamot er ikke logistiker, men leder. Han er kystartilleristen som ble jagerflypilot – og som har landet i Forsvarets logistikkorganisasjon, etter en mellomlanding som NK i Forsvarets operative hovedkvarter. Med operativ erfaring, inklusive fra Balkan og Afghanistan, som bidrar betydelig til forståelsen for logistikk.

Utfordring: Større lagre

Pandemi og krig viser hvor viktig beredskap er. Og den sikkerhetspolitiske utviklingen understreker det, framholder Aamodt; inklusive risikoen for å gjøre seg for avhengig av noen få, dominerende råvareleverandører eller produsentland. Ikke bare for militært materiell, men helt generelt. – Ja, det er nok billigere, men kan fort bli dyrere.

Vi lever i en markedsøkonomi, men forsvar er ikke et normalt marked. Derfor virker heller ikke markedsmekanismene, i den grad de gjør det på andre områder, særlig ved kriser; økonomiske eller politiske. Som under pandemien. Og når handelsrestriksjoner innføres. Det er ofte for sent å handle, i dobbelt betydning, når krisen kommer. Det fikk Norge erfare i mellomkrigstida. Da bevilgningene økte kraftig fra 1936–37 var det for sent; for sent å få materiellet det er bevilget penger til. Den samme problemstillingen gjelder igjen.

– Forsyningsberedskapen må styrkes, framholder generalmajor Aamodt. Og dét er hans hovedoppgave nå: Høyere beredskap på dette området handler mye om lagerbeholdning, men minst like viktig er forsyningskjeder – og forsyningskilder. Og altså ledetider. Og, som alltid: Penger – og politisk vilje til å bevilge dem.

Oppbyggingen – oppryddingen – er i gang, men å fylle opp lagrene av forbruksmateriell, reservedeler, drivstoff og annet – og ikke minst: ammunisjon – vil ta tid. Og det vil koste enorme summer. Altså må det først politiske vedtak til. Prioriteringer. I mellomtida er FLO opptatt også med å rydde i lagrene; avhende utrangert materiell og klargjøre for nytt. En del lagret materiell vil ikke ha plass i det framtidige norske forsvaret, selv om det er fullt brukbart – f.eks. i en ukrainsk forsvarsstrid.

USA har lagret materiell i Norge. I forhåndslagre. Det høyner beredskapen vesentlig. Og det er FLO som står for driften. – Det er ingen krevende eller kostbar oppgave, men har høy beredskapsmessig verdi, fastslår Aamodt. Generalen ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt med flere forhåndslagre. Det er et politisk anliggende, men FLO står klart.

Er så FLO i rute, sett opp mot Stortingets forutsetninger, sånn halvveis i langtidsplanen? – Kapasitetsmessig er vi ganske godt i rute. I forhold til operative ambisjoner har vi avdekket feil og mangler. En hovedårsak til dette er at planen ikke er finansiert i dybden, men først og fremst i bredden.

Hva gjør man så? – Enten reduserer man ambisjonen eller så putter man mere penger inn i Forsvaret, svarer FLO-sjefen. Det er den enkle logikken. – Og gjør man det første, tar man en politisk risiko.

Det har Norge gjort lenge, helt siden slutten på Den kalde krigen. Dét må det bli endringer på, har Forsvarskommisjonen ettertrykkelig slått fast. Mye av oppgaven vil falle på FLO – hvis Stortinget blar opp.

Utvidelse: Mer robust

FLO-sjefen er også klar for å ta imot større allierte styrker i mottaksområder langs kysten, for transitt til Sverige og Finland; til Østersjøområdet. Det vil si, helt klar til økt mottak er han ennå ikke, derimot til å ta oppdrag, og finne en løsning. Logistikere gjør gjerne det.

Også FLO vil merke finsk og svensk medlemskap i NATO. Felles planverk vil innebære flere fordeler, fastslår Lars Christian Aamodt. Det vil bli nye planer for Norden, også for mottak av allierte forsterkninger, der FLO med sin kadreoppsatte vertslandstøttebataljon spiller en viktig rolle. Omfanget av alliert mottak også til Finland og Sverige vil rimeligvis bli større enn til Norge alene, og oppgaven til FLO, og andre deler av Forsvaret, blir dermed større. – Ikke proporsjonalt større, framholder generalmajoren, men utvilsomt større. Volumet er nå én dimensjon, men også for denne delen av Forsvaret handler veldig mye om å utvikle systemet. – Forsvarslogistikk er i bunn og grunn systemer, gjentar FLO-sjefen. – Systemet må bli mer robust, og det vil det bli, også i Sverige og Finland.

Systemer er både mennesker og maskiner. Effektivisering klinger ikke utelukkende godt innen Forsvaret. Forsvarskommisjonen er ganske bitende i sin beskrivelse av manglende effekt fra effektivisering. Med et større forsvar, med større lagre, og med allianseutvidelse østover, vil ikke også FLO trenge mer folk? Jo, bekrefter sjefen. Han trenger mer folk, og fortsatt modernisering og effektivisering: – Vi har fortsatt mye å hente på digitalisering og automatisering, og få virksomhetsområder er bedre egnet for det enn komplisert logistikk!

Så har enkelte innvendt: «Hvor vanskelig kan det være?» Er det ikke mulig å sørge for at det er nok sokker til rekruttene man vet, egentlig år i forveien, vil møte på kjent tidspunkt? – Forsyningsberedskapen er for lav og vi har holdt oss med for lave beholdninger, vedgår FLO-sjef Aamodt. Og under og i kjølvannet av pandemien har leveransekonsekvenser blitt svært så synlige.

Så har flere, inklusive Sjef Forsvarsstaben, vært tydelig på at samlet effektivitet i, og dermed effekt fra, forsvarssektoren må bli bedre. Aamodt ønsker ikke å gå inn i selve diskusjonen om organisering av sektoren, men peker på at det alltid vil være utfordringer i grensesnittet mellom ulike aktører. Det som allerede er i ferd med å skje, og som Aamodt mener er svært viktig, er styringsreformen som vil gi Forsvarssjefen større myndighet innad i sektoren, og dermed bedre kontroll over kritiske innsatsfaktorer. Det handler om driftsmodeller, om etablerte systemer som virker, understreker logistikksjefen.

Mye av det FLO gjør er lite synlig, og dårlig forstått, ikke minst utenfor Forsvaret. Når kritikken kommer, FLO henges ut, og nærmest latterliggjøres, tærer ikke det på moralen?

– Kulturen i FLO er preget av et enormt ønske om å levere, fastslår sjefen. Det har FLO-medarbeiderne gjort i ekstra monn nå, med støtten til Ukraina på toppen av ordinære oppgaver, som også har blitt mer krevende.

Logistikk er lite kjent. Det samme er altså FLOs rolle i norsk støtte til Ukraina. Noe er nevnt, med uthenting, istandsetting og framføring. Generalmajor Aamodt forteller at FLO også har bidratt med opplæring av ukrainsk personell, bl.a. av eksplosivryddere. «Et sted i Europa», men ikke i Ukraina!

Forsvar: En samfunnssak

Det norske forsvaret er ikke alene om å forsvare Norge. Generalmajor Aamodt legger stor vekt på å få fram at dette er en oppgave for hele samfunnet. Det gjelder spesielt for et lite land som Norge. Derfor har vi totalforsvarskonseptet, derfor har vi allmenn verneplikt, derfor er det inngått strategiske samarbeidsavtaler med norsk næringsliv, og derfor blir rekvireringsinstituttet utvidet.

Strategisk samarbeid. Strategisk partnerskap. De er blitt viktigere med åra, og de er til dels en het potet. NOF og LO er skeptiske til bortsetting, til privatisering av oppgaver det offentlige, og i dette tilfellet Forsvaret, selv kan ta hånd om. Og bør ha kontroll med, vil mange mene. Den politiske dimensjonen av spørsmålet overlater FLO-sjef Aamodt til andre. Det er det ulike syn i ulike leire, og det er helt legitimt, fastslår han. Den praktiske, og faglige, siden av saken må FLO-sjefen ha et mer aktivt forhold til: – For meg handler det alltid om kjeder av leverandører og aktører, og hele kjeden må være intakt. Da trenger vi også partnerskap med aktører utenfor Forsvaret. Og både for oss og samfunnet handler dette også om stordriftsfordeler. For vi må erkjenne at vi er små, både Forsvaret og Norge.

Forsvaret er for lite til at det selv kan håndtere særlig større deler av lange og komplekse verdikjeder enn i dag. Forsvaret kan ikke klare seg i det daglige uten sterk støtte fra andre deler av samfunnet, og slett ikke i krise og krig. – Det er ren utopi, fastslår Aamodt. – Vi er helt avhengig av å mobilisere sivilsamfunnet. Og vi trenger å bli tilført annen kompetanse, og få andre perspektiv, enn bare fra egne rekker.

Det viktigste, understreker generalen, er at vi alle er en del av forsvaret av landet, og at hele samfunnet understøtter Forsvaret. I prinsippet. I praksis er det derimot begrenset hvor store deler som kan trekkes ut av det sivile og inn i det militære – for Forsvaret er jo avhengig av at sivilsamfunnet fungerer, også i krig! Likevel, det åpnes opp for at større, og andre, deler av samfunnet blir pålagt å understøtte Forsvaret:

– Vi er vant til å tenke at Forsvaret kan rekvirere transportmidler. Nå tenker vi videre. Jeg sier ikke at det er sannsynlig, men det skal være mulig, forklarer FLO-sjefen, – at vi med loven i hånd kan rekvirere en hel virksomhet, et helt selskap.

Men tilbake til elefanten i rommet: Hvor går grensen for hvor langt det er, bokstavelig talt, forsvarlig å overlate forsvarskritiske funksjoner til sivile – private – aktører? Det er ingen definitiv grense, ikke noe fasitsvar, mener Aamodt. Forsvaret er helt avhengige av private aktører, men, selvsagt, også av militær kompetanse og kapasitet. Den kombattante delen er det bare Forsvaret selv som skal stå bak. Ved siden av god bestillerkompetanse er det aller viktigste, mener generalen, evnen til å sette ting i system. Logistikk er krevende, og åpenbart enda mer i krig enn i fred. Da gjelder det at systemene er etablert, trent og øvd. Som under Trident Juncture i 2018.

Der spilte en av de store strategiske aktørene, Wilnor, er viktig rolle. Men i 2022 ble avtalen avviklet. Ikke sagt opp, presiserer Aamodt; – Vi utløste ikke opsjonen om å forlenge den. Nå er erfaringene med denne avtalen evaluert. Vi har delt den opp i flere deler, og nye avtaler vil bli utlyst om ikke lenge.

En krig avgjøres sjelden på slagmarken. Som oftest vil det ende i forhandlinger og politiske avtaler. Et felttog avgjøres heller ikke av angrepsplaner eller våpenføring. Det står og faller på det helt basale: På fortløpende støtte bakfra; på forsyninger og etterforsyninger; på mat og drikke, medisiner og drivstoff. Reservedeler og ammunisjon. Logistikk.

Fakta
Navn: Lars Christian Aamodt
Grad: Generalmajor
Alder: 59 år (f. 14.04.1964)
Stilling: Sjef FLO (siden 2021)

1 av 1697        Neste