FMR - Kampen om budsjettkronene

FMR - Kampen om budsjettkronene

1. oktober skal Forsvarssjefen overlevere sitt Fagmilitære råd (FMR) til Forsvarsministeren. Det blir det offisielle startskuddet på en debatt om hvor mye mer penger forsvaret skal få de neste årene. For mer penger må det bli, det er alle enige om. Verden er endret det siste året.
Publisert: 15.09.24
Langtidplan - hvert 4. år
Stortinget har i lengre tid vedtatt en ny langtidsplan for Forsvaret hvert fjerde år. Inneværende langtidsplan gjelder til og med 2016. Stortinget skal derfor vedta en ny plan juni 2016 som skal gjelde i perioden 2017 - 2020. Før den tid skal først Forsvarssjefen (FSJ) gi sin anbefaling til Forsvarsministeren, og siden skal Regjeringen gi sitt forslag til Stortinget. Dette er bakgrunnen for at Forsvarsminister (FMIN) Ine Eriksen Søreide høsten 2014 bestilte et fagmilitært råd hos Forsvarsjefen, men leveranse 1. oktober 2015. Oppdraget ble gitt gjennom et skriv som gir rammer og føringer for Forsvarssjefens arbeid, derav kalt Rammeskrivet. 


Rammeskrivet fra forsvarsministeren til forsvarssjefen for det fagmilitære rådet (FMR).


Verden etter Krim
Det er en ting som er vesentlig endret i dette rammeskrivet, sammenlignet med de foregående. Vår nabo i øst, Russland, har demonstrert både en vilje og evne til å bruke militær makt, for å oppnå politiske målsetninger. Vi har fremdeles en pågående konflikt Ukraina, hvor det ifølge NATO er hevet over enhver tvil at Russland bidrar militært på opprørernes sider.
I vår del av verden har vi selv kunne observere en russisk fornying, opprustning og forkortet reaksjonstid, som det et lenge siden vi har sett. Etter vår egen vinterøvelse Joint Viking gjennomførte Russland en øvelse på Kola hvor betydelige mengde soldater og materiell ble klargjort på kort tid. Og selv om vår del av verden fremdeles er preget av stabilitet og god dialog på ulike nivå med vår nabo i øst, er dette realiteter som vi både som nabo og NATO- medlem må ta på alvor. For at vi også fremtiden skal fremstå som en troverdig og forutsigbar nabo, med egen nasjonal evne til å ivareta det tidløse ansvaret for å sikre nasjonens suverenitet og handlefrihet.


Norsk økt beredskap og kortere reaksjonstid
En åpenbar konsekvens av den siste tids utvikling i Europa, er at vår egen beredskap må økes, og vår reaksjonstid må kortes ned. Dette er ikke en ny disiplin. Dette var vi gode på under den kalde krigen. Men i perioden etter har dette ikke vært en prioritert oppgave. Kostnaden for å gjøre dette bedre, med det forsvaret vi har idag, har vært estimert til ca 5 mrd - årlig.
En annen, ikke like åpenbar konsekvens, er at vi må påregne å måtte klare oss selv lengre på egenhånd før vi kan påregne alliert støtte. Vi må holde ut lengere ved bruk av vårt eget forsvar. Dette - krever et større forsvar enn vi har idag! Og ikke en utvikling med fortsatt fallende budsjetter, og fortsatt nedbygning av Forsvaret.

Særskilt fordypelse av forsvarsmateriell
Forsvaret har en utfordring som de andre samfunnsområdene ikke har. Mens TV, PC, kontorstoler, verktøy og annet som brukes i det daglige stadig blir billigere og billigere å produsere, har vi motsatt effekt for forsvarsmateriell. Vi putter stadig flere og flere, mer avanserte pc'er og duppeditter på enhver båt, i hvert fly eller i hvert kjøretøy vi anskaffer. Dette gjør materiellet både dyrere å anskaffe og vedlikeholde. Kostnadene for militært materiell øker mer enn vanlig prisstigning. Det samme opplever vi innenfor driftssiden. Tidligere hadde en båt kanskje bare en radar, i dag har vi tre til samme formål. Vedlikehold av tre radarer er dyrere enn vedlikehold av en radar, og hver enkelt komponent er som oftest også dyrere å kjøpe i dag, enn før. Og som de fleste i Forsvaret vet, i en krig hjelper det lite å være nest best. Da holder det ikke med det nest beste utstyret.




Kostnadene til både anskaffelse og drift av militært materiell øker vesentlig mer en vanlig prisstigning. Dette gjør det helt avgjørende at forsvarsbudsjettet er knyttet mot BNP.


Rammeskrivet og økonomi
I et hvert oppdrags skriv, hører det naturlig med en høyre og venstre begrensning i forhold til økonomi, så også i FMIN oppdrag til FSJ. Det Forsvarssjefen har fått å forholde seg til er to hoved alternativ. Videreføring av 2015 - budsjettet og videreføring av budsjettet med en årlig 0.5 prosents økning. Etter rammeskrivets utgivelse, har finansminister Siv Jensen bestemt at alle departement skal kutte 0.5 prosent årlig. Så forsvarssjefens alternativer er i realiteten et synkende budsjett og flatt real budsjett.


Budsjettutviklingen for de økonomiske banene i Rammeskrivet i faktisk antall kroner, sammenlignet med NATO-målsetningen om 2 prosent av BNP (kilde FFI-rapport).


NATO og økonomi
Det er en løsning på denne utfordringen. Skal det være mulig å opprettholde Forsvarets evne over tid, må Forsvarsbudsjettet økes mer en vanlig prisstigning. Løsningen er å knytte Forsvarsbudsjettet opp mot økning i BNP. Nettopp dette gjorde NATO under den kalde krigen, hvor målsetningen var et forsvarsbudsjett på 3 prosent av BNP. Dette er grunnen til at NATO høsten 2014 på toppmøte i Wales vedtok en ny målsetning om 2 prosent av BNP.
Da er det bekymringsverdig at FMIN oppdrag til Forsvarssjefen ikke forholder seg til denne målsetning, men gir en fortsatt fallende andel BNP. Det også meget bekymringsfullt at Statsminister Erna Solberg i intervju med Forsvarets Forum sier at hun mener vi skal se bort fra den samme målsetningen. Og det er svært bekymringsfullt at FFI har beregnet at rammeskrivets økonomiske rammer svekker forsvarsbudsjettet ned til 1 prosent av BNP, halvparten av NATO-målsetningen på 2 prosent.


Budsjettutviklingen for de økonomiske banene i rammeskrivet i prosent av BNP, sammenlignet med NATO-målsetningen på 2 prosent (kilde FFI-rapport).

Forsvarssjefen tvinges til kutt, han egentlig ikke ønsker
Vår bestemte oppfatning er derfor at mange av kuttforslagene til Forsvarssjefen kommer fordi han tvinges til det av økonomiske grunner, ikke nødvendigvis at han mener de er riktig sett fra et rent fagmilitært ståsted. Dette underbygges av de argumenter og vurderinger Forsvarssjefen fremfører i den ønskelisten han er bedt om å presentere utover den konkrete anbefalingen han gir. Og selv om det kan se ut som FSJ hovedanbefaling vil ligge noe over de rammer han egentlig har fått, så er det samtidig er det flere avdelinger som er ute, i alle alternativene til Forsvarssjefen. Det er vårt håp at konsekvensene ved slike tiltak blir belyst best mulig i de pågående drøftingsrunder, slik at politisk nivå har tilstrekkelig kunnskap om de konsekvenser som tiltakene gir, før det bestemmer seg. Uansett ser det ut til at FSJ anbefaling også vil medføre en fallende andel av BNP.


Foreløpig estimat av kostnader til forsvarssjefens anbefalte løsning. Fremdeles synkende andel av BNP, og langt unna NATO-målsetningen.



Kampene om budsjettkronene
Verden er endret. Behovet er økt. Ramme for planleggingen tvinger frem kutt. Derfor blir den viktigste kampen i kommende langtidsplan, ikke en kamp mellom ulike militærfaglige prioriteringer, men en kamp om hvor stort forsvarsbudsjettet de nærmeste årene skal være. Og det må økes. Utover rammene forsvarssjefen har fått til sin planlegging. Fallet i andel av BNP må stanses. Opptrappingen mot 2 prosent av BNP bør starte. Dette ansvaret må både Regjering og Storting ta inn over seg.

Påvirkning
Norges Offisersforbund har i våre vedtekter et formål om at «Forbundet skal arbeide for å styrke Forsvaret og det rolle i det norske samfunn». Dette utfra en grunnleggende tanke at våre medlemmer er tjent med et Forsvar som har ressurser og kapasitet til å ivareta oppdraget på en god måte. Det vil derfor være viktig for forbundet å påvirke og fremme våre interesser i alle faser av arbeidet med ny langtidsplan.




Faktaboks 1 - Tidsplan FMR/Ny langtidsplan 2017-2020
- Vår 2014 - FD starter innledende analyser for ny langtidsplan
- Tidlig høst 2014 - FSJ etablerer organisasjon for arbeid med Fagmilitært råd (FMR) til ny langtidsplan
- Oktober 2014 - FMIN bestiller formelt FMR av Forsvarsjefen - arbeidet starter opp
- Mars 2015 - McKinsey leverer sin effektiviseringsrapport
- April 2015 - Ekspert utvalget leverer sitt anvefaling til FD
- Juni 2015 - Vernepliktsutvalget leverer sin anbefaling til FD
- August 2015 - Lokal drøfting av FMR
- September 2015 - Sentral drøfting av FMR
- Oktober 2015 - FSJ overleverer sin anbefaling til FMIN
- Oktober 2015 - Februar 2016 - FD og Regjeringen arbeider med sitt forslag til Stortinget
- Mars 2016 - Mai 2016 - Stortinget arbeider med sin innstilling til Ny Langtidsplan
- Juni 2016 - Stortinget vedtar ny Langtidsplan for Forsvaret 2017-2010
- Juli 2016 - FD lager sitt Iverksettelsesbrev (IVB) for ny LTP
- Høst 2016 - FSJ og deretter DIF-sjefer lager sin gjennomføringsplan for Langtidsplan

Faktaboks 2 - Økonomiske forutsetning i rammeskrivet
Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har i en rapport fra februar i år gjort en analyse av Rammeskrivet økonomiske forutsetninger. Begge de økonomiske banene medfører at Forsvarsbudsjettet vil få en fallende andel av BNP.
NATO har vedtatt en målsetning om at Forsvarsbudsjettet bør utgjøre 2 prosent av BNP i hvert enkelt land innen 2025.

Forrige        284 av 1253        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2019
Webutvikling av:A2N