Finnmark: Glemt? Fortrengt?

Finnmark: Glemt? Fortrengt?

Er Forsvaret i stand til å forsvare Finnmark? Bør vi styrke vår tilstedeværelse der – også i lys av økt russisk aktivitet i nord? Forbundsleder Egil André Aas har i en artikkel pekt på at dette bør opp på både den militære og politiske agenda. Og han viser til at to av topplederne, generalinspektøren for Hæren, Rune Jakobsen og Forsvarssjefen, Haakon Bruun-Hansen, åpenbart er uenige. Se artikkelen som har stått på trykk i flere aviser i Nord-Norge.
Publisert: 15.04.13
Forsvaret har nettopp avholdt sin første store øvelse i Finnmark siden 1967. Politisk forsiktighet til side: Dette var også et signal til Russland. Som svarte med en langt større øvelse. En markering, et skremmeskudd. Og hva nå, for Forsvaret i Finnmark – og forsvaret av Finnmark?

Finnmark er vårt største fylke, men tynnest befolket. Ett av våre viktigste, ikke minst fordi det er den delen av Norge som grenser til Russland. Som gjør Norge forskjellig fra mange av våre allierte; som gjorde Norge så strategiske viktig for NATO under den kalde krigen; som gjør Nord-Norge til et svært strategisk område også i dag.

Tynt besatt i øst
Norske politiske så vel som militære ledere framholder at vi ser et annet Russland nå enn for bare et par år siden, men understreker unisont: Russland utgjør ingen trussel mot Norge. Som etterretningssjefen, general Kjell Grandhagen framholder: For å være en trussel er det ikke nok med evnen, man må også ha viljen; intensjonen. Og han ser ikke at Putin har til hensikt å angripe Norge. I hvert fall ikke i Finnmark, men kanskje vil han likevel utfordre norske interesser i nord? Med revirstrid og ressurskamp i nordområdene – mot Svalbard, helt opp til Nordpolen?
Finnmark blir neppe angrepet av Russland. Vi vil heller ikke kunne forsvare Finnmark, om så skulle skje. For hva har vi igjen av militær tilstedeværelse i vårt nordligste fylke? Svært lite, og med svært begrenset militær kapasitet.
I Øst-Finnmark har vi Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), en infanteriavdeling på grensevakt. En i prinsippet politimessig oppgave som mest hensiktsmessig løses av denne lett utrustede militære avdelingen. I tillegg har vi heimevernssoldater spredt rundt i fylket.

Ledig rom i vest
I Vest-Finnmark har vi et fremragende, men lite brukt militært anlegg i Porsanger. Det er ikke lenge siden det ble investert mye i oppgraderinger på Porsangmoen. Det er ikke mye igjen av den gamle Garnisonen i Porsanger (GP), men mulighetene – og behovet – for økt bruk er der fortsatt.
Dels er det mye ledig kapasitet i leiren; i eksisterende bygg og anlegg; enda mer ved en oppussing av det som har stått mer eller mindre ubrukt. Dessuten er det mye ledig luftrom, her som i nord for øvrig. Ved GP ligger et av Europas mest attraktive skytefelt: Med Halkavarre kan norske og allierte styrker trene og øve med land- og luftstridskrefter samlet. Få andre steder enn Troms og Finnmark byr på tilsvarende gode militære øvingsmuligheter.
Flere land ser verdien av å trene i våre nordlige egne. Hver vinter fylles Åsegarden ved Harstad opp av britiske soldater, som år etter år legger sin vintertrening dit. Åsegarden er en del av Alliert treningssenter, med hovedkvarter på Porsangmoen. I Åsegarden er det fullt, på GP er det plass til flere. Og den sikkerhetspolitiske signaleffekten ved alliert aktivitet i Finnmark er om mulig enda tydeligere enn i Troms.

Tomrom å fylle
Hva så med signaleffekten fra egen militær tilstedeværelse i Finnmark, norsk territorium? Den er selvsagt stor. Og ikke bare symbolsk; styrket – og fortrinnsvis permanent – militær tilstedeværelse i både Øst- og Vest-Finnmark har selvsagt også en reell militær verdi.
Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Rune Jakobsen, tar til orde for en slik tilstedeværelse ved GP i det nye nummeret av Befalsbladet. Generalen ser verdien av å gjenopprette Jegerbataljonen der, fortrinnsvis fast forlagt. Han ønsker samtidig å gjøre GSV mer robust ved å tilføre noe tyngre våpen. Med en beskjeden økning i den militære tilstedeværelsen i Finnmark vil Norge ifølge GIH heve den nasjonale terskelen for angrep, noe han anser som både naturlig og nødvendig.
Forsvarssjefen, admiral Haakon Bruun-Hanssen, deler ikke sin hærsjefs syn. Overfor nettstedet Forsvarslinjer avviser han at et svar på økt russisk opptrapping i nordområdene bør bestå av økt landmilitært nærvær i Finnmark.

Trygghet å sikre
Nordområdene er strategisk viktige; for Norge og for Alliansen. Det er store områder med stort behov for overvåking. Generaler og admiraler, regjering og opposisjon – og, får vi håpe, folk både i nord og sør – vil debattere hvilken vei Forsvaret skal utvikles. Med en ny langtidsplan for Forsvaret til neste år, vil det igjen diskuteres hvordan vi best skal forsvare Norges interesser. Ikke minst i nord.
Tilstedeværelsen på bakken i Finnmark blir åpenbart ett stridstema. Overvåkingen fra lufta, over enorme havområder, blir et annet. Vår maritime overvåking, utført av aldrende Orion-fly fra Andøya, er også blitt enda mer strategiske viktig enn før. Men den koster, og vil koste enda mer hvis nye maskiner skal skaffes. Det finnes alternativer, men neppe noen som er bedre, og som også kan være av nytte for sivil virksomhet i nord.
Hærstyrker på bakken og overvåkingsfly i lufta: De er to sider av samme sak. De er militære virkemidler for å skape sikkerhet, øke opplevelsen av trygghet – i en stadig mer utrygg tid. Trygghet koster. Utrygghet blir fort dyrere.


Les også GIHs synspunkter om Finnmark, i et intervju med Befalsbladet. 
Les også FSJs synspunkter om Finnmark, i et intervju med Forsvarslinjer.

Forrige        382 av 1318        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2019
Webutvikling av:A2N