Hjem - Arkiv - Finske offiserer har alltid ønsket Nato-medlemskap

-oppslutningen 65 prosent, den siste målingen under krigen var 91 prosent. Internasjonalt samarbeid med andre oppleves som en veldig positiv ting.

Finske offiserer har alltid ønsket Nato-medlemskap

I forbindelse med Finlands NATO-søknad har Nof.no tatt en prat med Ville Viita, forbundslederen for Upseeriliitto, det Finske offisersforbundet.

Publisert: 2022.06.29

Audun Hasvik

Er finsk Nato-medlemskap et paradigmeskifte for Finland?

Nei, det vil jeg ikke si. Et Nato-medlemskap er derimot et resultat av vårt utvidede partnerskap med Nato. Jada, det er en politisk stor sak, men ikke så mye militært. Samarbeidet med Sverige er allerede omfattende. Nå vil vi utvikle en forsvarsplanlegging i nordøst med Norge og Danmark, og trolig også med de baltiske landene.

Hva vil et Nato-medlemskap føre til av endringer for det finske forsvaret?

Forsvarsplanlegging er absolutt det viktigste. I tillegg Nato-forpliktelser nær Finland og i Nato-operasjoner. Det vil helt sikkert også bli diskusjon om både frivillige og obligatoriske forpliktelser i Nato-oppgaver for ansatte.
Et sterkt nasjonalt forsvar er fortsatt den viktigste oppgaven. Nato vil ikke erstatte det, men vil gi mer ytelse.
Vil du si at Finland har et totalforsvar som omfatter både den sivile og militære siden?
Finland har et eget konsept for total sikkerhet. Strategi som inkluderer sivile og militære sider.

Vil det bli store endringer i arbeidsmetode og organisering av det finske forsvaret ved et Nato-medlemskap?

Nato-medlemskap vil helt sikkert endre måten vi organiserer oss på, i takt med de internasjonale forpliktelsene. Finland har en sterk nasjonal forsvarsevne. Nato bringer noe nytt med seg. Selvfølgelig må de nye kravene som følger med medlemskap tas med, og her er militær etterretning og at vi har militær etterretningskapasitet det absolutt det viktigste.

Hva er etter din mening de største utfordringene for militæret ved et Nato-medlemskap?

Det finske forsvaret har utviklet beredskap siden erobringen av Krim. Vi er også en sterk organisasjon med tanke på opplæring, fordi vi har et vernepliktsystem med en omfattende reserve. Tilstrekkelig med personell vil være den største utfordringen i nær fremtid. Vi trenger ytterligere 500 offiserer til forsvaret.

Hvordan ser du Finlands endring til det å bli Nato-medlem?

Oppfatningen til finnene endret seg sterkt og raskt etter den russiske invasjonen. Politikere har også reagert raskt på endrede holdninger hos innbyggerne.
Politisk sett var beslutningen om å søke Nato-medlemskap lett til slutt, fordi Russland blir sett på som en sterk trussel. Men, dette er bare første steg i Finlands nye utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vi må også ta et større ansvar for sikkerhetspolitikken i Europa og omegn, selv om nasjonalt forsvar vil være oppgave nummer én. Forsvarsbudsjettet skal holdes på to prosent.

Har det skjedd en tilsvarende holdningsendring blant yrkesoffiserene?

Finske offiserer har alltid sterkt støttet et Nato-medlemskap. Før krigen i Ukraina var oppslutningen 65 prosent, den siste målingen under krigen var 91 prosent. Internasjonalt samarbeid med andre oppleves som en veldig positiv ting.

Hva mener du om at vi ikke tok Georgia i 2008, Krim i 2014 og Øst-Ukrainia 2014 mer alvorlig?

Russlands integrering i Vesten ble fortsatt trodd på etter Georgia. Dette har også vært en ønsket retning for Finland. Etter erobringen av Krim og krigen i Ukraina, har Russlands mål vært klare og trusler er rapportert. Likevel kom krigen i Ukraina som en overraskelse fordi strategisk sett er det vanskelig å se at Russland får en gevinst.

Hva har vi lært?

Endringshastigheten har overrasket. Politikerne vil sannsynligvis bli overrasket over at utviklingen av demokratiet i Russland ikke gikk som forventet. Det er absolutt mye å lære av Russlands taktikk og problemer i Ukraina.
Hva tror du vil skje om en tilsvarende militær styrkeoppbygging skjer på nytt i Europa?
Europeisk forsvar er nå mer avhengig av Nato. Samholdet er styrket. På den annen side har vi i flere tiår snakket om at krisen i nærområdet også rammer Finland. Nå er det et faktum.

Er du overrasket over den Russiske aggresjon?

Jeg er overrasket over at Finland og Sverige ble så tydelig sett på som en trussel av Russland. Samtidig som det ble satt i gang en operasjon i Ukraina, som utviklet seg til en krig. Dette er ikke strategisk lurt, når man viser en målrettet aggresjon mot Finland og Sverige. Når det gjelder Ukraina, overrasket nok krigen alle. Det kan se ut som om Russland vurderte situasjonen svært feil, kanskje fordi doktrinene basert på erobringen av Krim og Syria lå i bakgrunnen.

Hva tenker du om den støtten som Ukraina har fått, både militært og politisk?

Støtten har vært veldig viktig og omfanget kan ha vært overraskende. Når NATO ikke kan delta direkte, har støtte blitt en sak for oss alle. Støtten har vært avgjørende og jeg tror at krigen vil snu til seier for Ukraina.

Vil det at både Sverige og Finland blir medlem i Nato flytte fokus vekk fra nordområdene og til grensene dere og Sverige har mot Russland?

Sannsynligvis ikke. Østersjøregionen vil helt sikkert være en egen særsak, men samtidig vil nordregionen vektlegges. Nordområdene er veldig viktige for Russland. Betydningen av GIUK-korridoren* og utnyttelsen av nordområdene vil absolutt være en av prioriteringene i nær fremtid. Det betyr at felles forsvarsplanlegging med Norge og Sverige må styrkes.
(* GIUK-korridoren er havområdene mellom Grønland, Island og nordlige deler av Storbritannia. Uttrykket brukes i militær sammenheng, og stammer fra tiden under andre verdenskrig.
Området var strategisk viktig under den kalde krigen, da det avgrenset hvor sovjetiske flåtestyrker fra Nordflåten kunne bryte ut i Atlanterhavet fra sin hjemmebase på Kolahalvøya. Kilde: Wikipedia)

Hva er dine tanker om at hele Norden blir medlem i Nato?

Beslutningen om å bli med er viktig for hele nord-øst og tydeliggjør balansen i nord. Hvis Finland hadde søkt alene, ville risikoen økt. Det er bra at vi går videre samtidig som Sverige.

Hva er dine tanker om tiden fra søknaden er sendt, til Finland (og Sverige) er blitt fullverdig medlem av Nato-alliansen?

Sikkerhetsgarantier er nå tilgjengelig fra flere Nato-land. Det er viktig på denne tiden.

Hva tenker du om Russlands trusler mot dere?

Truslene må tas på alvor, men det er også en del av den russiske talen, maskirovka*. Ja, krigen i Ukraina har konkret vist at Russland kan bruke alle midler for å nå sine mål.
(* Maskirovka er en russisk militær doktrine utviklet fra begynnelsen av det 20. århundre. Læren dekker et bredt spekter av tiltak for militært bedrag, fra kamuflasje til fornektelse og bedrag. Kilde: Wikipedia)

Hva mener du om politikernes vilje til å satse mer på forsvaret?

Det er klart at betydning av sikkerhet vil bli understreket nå og i nær fremtid. Alle de nordiske landene gir nå mer penger til forsvar, men det er behov for at vi fokuserer på personellets betydning. Dette blir noen ganger glemt.

Hvilken avdeling trenger å bli rustet opp først, og hvorfor?

Ytterligere finansiering i Finland vil først gå til anskaffelse av materiell, militærøvelser og ansettelse av personell. Beredskapen er nå på et høyt nivå, og dette gjenspeiles i arbeidsmengden til de ansatte i forsvaret. Vi har en permanent mangel på offiserer, det er derfor et stort behov for en økning av militært personell. Med Nato vokser dette behovet ytterligere. Vi må benytte muligheten til å gjøre Nato-oppdrag så attraktive som mulig for personellet. Dette er noe å fokusere på nå.

Forrige 64 av 1674 Neste

Norges offisers- og spesialistforbund 2022

Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå

Logg inn for lokalavdeling