Forsvar grensa. På grensa. Mot Russland.

Forsvar grensa. På grensa. Mot Russland.

D-dag: 17. juni. Langtidsproposisjonen legges fram. Ytterst få kjenner innholdet. Heller ikke GIH. Han skal nå en gang bare forsvare landet – med det han har, og hva han får. Og dét er generalmajor Odin Johannessen klar til. Når som helst, og mot hva som helst, forsikrer han. Generalen er også klar til å forsvare Hæren. Også det trengs. Fordi Forsvaret trenger landmakt.
Publisert: 16.06.02
D-dag
Blir det dommedag? Generalinspektøren vil ikke spekulere i hva som kommer, eller kommentere lekkasjer. GIH forholder seg til Forsvarssjefens fagmilitære råd, som han står bak. Og der anbefaler FSJ å styrke Hæren. Lekkasjer fra FD har skapt frykt for det motsatte. Deretter har forsvarsministeren møtt motbør både i regjeringspartiene og fra opposisjonen. Kanskje berges Hæren fra ytterligere nedbygging?
Spørsmålet er om selv det holder. For Norge trenger mer enn hærstyrker; landet trenger reell landmakt – med ildkraft, bl.a. fordi vi ligger så utsatt til:
– Russland, mener Odin Johannessen, – utgjør en reell utfordring for vår sikkerhet og selvstendighet. I dag.

Nabo å frykte?
nof.no møtte generalen etter et foredrag i Kavaleriklubben. Der gikk han grundig inn på oppbyggingen – og ikke minst: moderniseringen – av det russiske forsvaret, spesielt i nord. Oppgraderingene omfatter en rekke plattformer, inklusive strategisk luftvern; et svakt punkt i Hæren. (Er vi heldige med utgrupperingen kan vi kanskje få dekning under det finske. For det er der! Finland har ikke senket guarden).
Russlands militære evne er utvilsomt styrket. Skal Norge så oppfatte utviklingen i nabolandet som en militær trussel?
T-ordet forsvarsledelsen skyr. Neida, naboen truer ikke Norge, er det offisielle ordkvedet. Diplomatisk. Og naivt? Eller et misforstått forsøk på å berolige befolkningen? GIH velger også sine ord med omhu, og finner bevisst noen andre. En ’utfordring’, sier han. Og ja, medgår generalen, situasjonen i Russland er egnet til å skape økt usikkerhet.
– Russland har militær evne til å utgjøre en reell trussel; det er det ingen tvil om, mener GIH, og viser bl.a. til hva russerne har demonstrert under krigen i Syria. For å bruke evnen må det også finnes politisk vilje. Finnes den?
– Den kan komme fort, og av årsaker vi kanskje ikke ser for oss nå, advarer Odin Johannessen. Han peker på besluttsomheten til Russlands sterke mann, Vladimir Putin, og uttalelser fra sjefen for den russiske generalstaben? – General Valeri Gerasimov, påpeker Johannessen; – har uttalt at Russland må bruke alle statens virkemidler, alle virkemidler, hvis det trengs.
Vilje til bruk av makt finnes. Spør Ukraina. Men mot Norge?
– Den kan komme, og av årsaker vi kanskje ikke ser for oss nå, advarer general Johannessen. – Og den kan komme fort.
– Dagens russiske styrkene er mindre enn den Røde armé, men er høyteknologiske, og de evner å sette et bastionforsvar selv uten å krenke norsk territorium, framholder GIH. Dermed kan de sikre seg kontroll og sende styrker. Nærmest før vi har skjønt hva som skjer. Gjerne i form av destabilisering som holder seg under lista som utløser artikkel 5 i NATO.
– Og hvis Russland finner det nødvendig å besette deler av Norge vil det kunne skje det uten nevneverdig norsk motstand. Så lenge vi ikke har en robust og relevant landstyrke.
Derfor: Russland er en utfordring. Og Norge har en utfordring.
Følgelig: Norge må ha et troverdig forsvar. Med sterk landmakt.

Grenser å forsvare!
Odin Johannessen mener alvoret er større enn de fleste fatter. Faren for at Norge faktisk kan bli utsatt for militær aggresjon må forstås. Vi må også forstå at vi ikke er godt nok skodd til å forsvare oss, og særlig i den helt avgjørende fasen til allierte forsterkninger kan komme.
Denne mangelfulle evnen skyldes ikke minst at moderniseringen av Hæren ligger etter skjema, også i forhold til hva som er vedtatt, mener GIH. – Vi er minst to år forsinket i Hæren. Men vi må styrke Forsvaret nå. I 2020 kan det være for sent.
Igjen: GIH vil ikke spekulere i hva som kommer i LTP. Han forholder seg til FMR, og til de vedtak Stortinget har fattet. Framfor alt anskaffelse av kampluftvern og artilleri, og opprettholdelse av brigadeambisjonen.
– Ja, jeg er sjef for Hæren, men dette handler ikke om anskaffelser til Hæren, uttaler GIH. – Det er handler om en nasjonal evne til å møte trusler på en adekvat måte.
Og da må vi også ha et brigadesystem. Med ildkraft. – Jeg ser ikke noen endringer i de sikkerhetspolitiske omgivelsene som tilsier at vi har tid til utsettelser. Det tar tid å få inn nye våpenplattformer, og vi har ikke mer tid å miste. Vi må holde fast på beslutningene i den inneværende langtidsplanen.
Det går en grense for Hærens størrelse, hvis Norge skal ha troverdig landmakt. En grense som ikke bare handler om volum, og ikke så mye om matematikk. Mer om system. Her går den på brigaden som et komplett system for utvikling av kompetanse og produksjon av landmakt. For bygging av en terskel. Og, som Odin Johannessen legger stor vekt på: Det handler om vilje, om å vise vilje.
– Jeg er overbevist om at krigens vesen og den menneskelige dimensjon ikke lar seg redusere til en matematisk kalkulerbar størrelse, sier GIH. Som er klar på at vi som nasjon står overfor et veivalg, nå som kursen for framtidas forsvar skal stakes ut:
– Veivalget er ikke bare et teknologivalg. Det er også et verdivalg – fordi verdier gir uttrykk for vilje, og fordi verdier påvirker beslutninger og prioriteringer. Det er et spørsmål om politisk vilje, men også i høyeste grad om folkevilje, mener Odin Johannessen.
GIH har vilje til å utvikle landmakten og forsvare landet. Har så Stortinget vilje til å investere i et forsvar, i en landmakt, som kan forsvare våre grenser; som skal sette en grense – som kan sette ned foten? Stenge grensa?
– Vi må ha vilje og evne til å stå imot. Det må vi gjøre – helt fysisk – på grensa, mener generalen. – En fiende må forhindres i å sette foten på norsk territorium, i å sette seg fast. Hvis så først skjer, blir det uendelig mye vanskeligere å ta landet tilbake.

Terskel å trygge
– Varslingstiden er timer og dager, ikke uker og måneder, fastslår GIH. Det er krevende, men det må også Hæren leve opp til. Hvilke den kan, forsikrer Johannessen. Glem myten om den trege brigaden. Hæren er gripbar!
– Vi er klare på timer. Ved behov ruller Hærens avdelinger ut, klare med det de har, og med de begrensninger og muligheter de har. Hele året, uansett forhold.
Det skal de evne å gjøre for å forsvare grensa, for å forebygge – forhindre – krig. Som fortsatt er Forsvarets hovedoppgave, minner generalen om. Å forhindre krig krever at det bygges en solid terskel. En terskel som tvinger en potensiell motstander til å tenke seg godt om før han angriper, fordi et angrep vil bli dyrt. Hvis terskelen er svekket, hvis det er hull i forsvarsverket – inklusive mangler i Hæren – kan et angrep gjennomføres uten stor kostnad. Da virker ikke avskrekkingen. Da tråkkes terskelen ned. Terskelforsvaret svikter.
– En kløktig og opportunistisk motstander vil selvsagt vite å utnytte våre svakheter. Det farligste er om vi blottlegger oss. Det gjør vi fort hvis vi ikke har de mekanismene som må til, først for å møte et angrep selv, samtidig som vi må sikre alliansens oppmerksomhet. Det må skje tidsnok, og det må skje med relevant styrke.
Hvor høy må terskelen være? Hva skal Forsvaret evne? Hva må politikerne vedta? Hvilken ambisjon snakker vi om? Verken som offiser eller borger er Odin Johannessen i tvil: – Norge må ha evne til å møte enhver trussel med troverdighet – på det nivået trusselen oppstår, fastslår han: – Vi må nasjonalt kunne operere med troverdighet i hele spekteret.
Som altså inkluderer eksistensiell krig. Det er krevende. Det har vi ikke vært ute i siden våren 1940. Da snakker vi general Fleischer og flernasjonal, fellesoperativ innsats ved Narvik. Dét er eksistensiell krig, sier generalen. – Det er noe annet enn krigshandlingene vi har vært med på i Afghanistan; motstanderen var ikke utrustet på en likeverdig måte og vi var den militært sterkeste part, påpeker GIH.
Terskelforsvaret må bygges så solid at krig kan forhindres gjennom avskrekking. Så, i verste fall, må vi evne å forsvare oss ved et militært angrep. Forsvare grensa. Altså ambisjonen som FSJ har dimensjonert Forsvaret ut fra i FMR. Med en brigade i Hæren, med evne til å føre krig. Helt i tråd med NATOs forventning til Norge.
– Derfor, slår GIH fast, – er enhver konstruksjon under dette nivået i realiteten en ambisjonsendring. Da vil vi fravike det vi i årtier har vært enige om her til lands, nemlig at vi starter å forsvare oss der grensa blir krenket.
En grense som geografisk går i Finnmark; en del av landet hvor Forsvaret et tynt til stede, og hvor GIH ser det som helt maktpåliggende å styrke tilstedeværelsen:

Tilstedeværelse å teste
Nye kampfly, ubåter og fregatter – og en modernisert mekanisert brigade – er alle nødvendige for å forsvare landet, for å bygge en terskel sammen med allierte. Og det er ikke likegyldig hvor styrkene er, forklarer Odin Johannessen. – Et forsterket tyngdepunkt i nord er umåtelig viktig.
Men landstyrkene er ikke sterke lengst nord, i Finnmark. Dette er det helt nødvendig å gjøre noe med, snarest, mener GIH, bl.a. med hærstyrker utgruppert i Finnmark, på mest mulig permanent basis. For å trene og øve, for å vise vilje.
– Vi må bygge terskelen langs grensa, understreker generalen. – Men Forsvaret må også operere i dybden. Derfor har Forsvarssjefen anbefalt å styrke Hærens tilstedeværelse med en mekanisert evne i Vest Finnmark, på Garnisonen i Porsanger.
Tilstedeværelse er en viktig del av den troverdige territorielle terskelen. Lærdom kan hentes fra vår europeiske samtid: – Vi må gjøre det umulig å etablere et fait accompli på norsk territorium, slik Russland gjorde på Krim.

Politikere å ansvarliggjøre
Langtidsproposisjonen vil neppe sprenge grenser. Så får vi se om den gir oss et forsvar som kan forsvare grensa. Det krever politisk vilje på Stortinget. Og det krever politisk evne til å se – og skjønne – både hva som skjer og hva som kreves.
Trusselbildet er ikke alltid like lett å lese, påpeker Odin Johannessen. – Hensikten til en motstandere kan være godt skjult. Vi risikerer å ikke se den før den er blitt demonstrert. Og da er det for sent.
Forrige        99 av 1407        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2020
Webutvikling av:A2N