Undervalg +

• 1. Temaside - Koronavirus
• 2. Befalsbladet
• 3. Nyhetsarkiv

NOF vil også påpeke at våre særaldersgrenser er knyttet til yrkets krav. På samme måte som brannmenn kan ha noe restarbeidsevne etter særaldersgrensen, men ikke kan/bør fortsette som brannmenn, gjelder tilsvarende for militært ansatte. Synne Nilsson / Forsvaret

Forsvaret trenger fortsatt særaldersgrenser

Onsdag ble rapporten fra arbeidsgruppen som har vurdert framtidige behovet for særaldersgrenser levert til arbeids- og inkluderingsministeren. Arbeidsgruppen mener at det foreligger et urealisert potensial for mange for å kunne stå lenger i arbeid også innen yrker med særaldersgrenser, med bakgrunn i bedre helse samt høyere utdanning og levealder. Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund er kritisk til rapporten som mangler konsekvenser en høyere aldersgrense har for Forsvarets mulighet til å løse oppdraget i kriser og krig.

Publisert: 2023.06.22

Staale i Reiten

-Militært ansatt personell har i dag plikt til å fratre ved fylte 35 eller 60 år. Dette er slått fast i Forsvarsloven § 45. Årsaken er fysiske og psykiske krav som ligger i stillingene. Spesielt de fysiske kravene har også blitt skjerpet de siste årene, og det har vært gjennomført flere omstillinger, slik at fredsstrukturen skal være lik strukturen som skal løse oppdrag i kriser og krig.

– Behovene og årsakene til at Forsvaret har en særaldersgrense mener jeg fremdeles er til, sier han.

Bongo er enig i at man må finne ut hvordan særaldersgrensene skal være i et langsiktig perspektiv, men da trengs det et grundig faktagrunnlag, mener han.

– I den grad denne rapporten skulle være en del av den vurderinga, er den ganske bom. Vi har avtalt at det skulle være en vitenskapelig utredning av krav og belastninger i disse stillingene, men jeg mener ikke rapporten svarer ut de forutsetningene vi var enige om da vi skrev under på pensjonsavtalen i 2018, sier han.

NOF har tidligere vist til at militært personell ved operative avdelinger har en svært høy arbeidsbelastning som følge av omfattende unntak fra vernebestemmelsene i AML. I snitt jobber militært personell 1.4 årsverk og personell i operative stillinger 1.7 årsverk.
Mange rapporterer også om at de er tom og føler seg oppbrukt ved arbeidstids slutt. 

Tilbakemelding fra våre tillitsvalgte tilsier at et økende antall velger å slutte før de fyller 60 med bakgrunn i høyt arbeidspress og krevende fysiske krav over mange år. Dette understøttelse av oppdaterte slutt-tall fra Forsvaret.

Det personellet som har stillinger i fredsstrukturen er også det samme personellet som skal løse Forsvarets oppgaver i kriser og krig. Forsvarets egne undersøkelser viser at i aldersgruppen 50-59 år er om lag 54% medisinsk skikket til tjeneste i internasjonale operasjoner, og 37% har begrenset skikkethet.

Rapporten viser til at mange over 40 år sitter i stab og støttestillinger. Det betyr ikke at de ikke er ved operative avdelinger, for eksempel Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), brigadestab osv. Dette er stillinger med høye krav til å fungere i kriser og krig. Vår vurdering er at det ikke kan legges til grunn at stabsstillinger ikke bør ha krav om særaldersgrenser.

NOF vil også påpeke at våre særaldersgrenser er knyttet til yrkets krav. På samme måte som brannmenn kan ha noe restarbeidsevne etter særaldersgrensen, men ikke kan/bør fortsette som brannmenn, gjelder tilsvarende for militært ansatte.

For Forsvaret er det nødvendig med både særaldersgrenser og pliktig avgang for å opprettholde operative og beredskapsmessige behov.
-Fjerning av særaldersgrenser, vil etter forbundets vurdering, redusere rekrutteringen i bunn og svekke ståtiden til de ny rekrutterte, samt gjøre det vanskelig med å beholde eksisterende militært personell. Tilsvarende vil en brå endring av grensen, gi vesentlig negativ effekt på evnen til å beholde personell.

Fakta Rapporten er 21. juni 2023 overlevert Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Rapporten konkluderer med at særaldersgrenser som system er lite målrettet, mange har betydelig restarbeidsevne og at samfunnsbehov for arbeidskraft og fremtidig velferd må veie tungt. Dette krever at de lages ordninger som i større grad enn i dag sikrer en arbeidsmiljøutvikling som forebygger sykefravær og uhelse. Arbeidsgruppen mener at det kan oppnås en betydelig samfunnsmessig gevinst ved at det gis rom for nødvendige investeringer i tilpasning og bemanning.

Særaldersgrensene er begrunnet ut fra hensyn til arbeidstakers helse og samfunnets sikkerhet. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn framover vil det være avgjørende å øke yrkesdeltakelsen blant eldre. Gjennomsnittlig avgangsalder i Norge har de siste årene ligget mellom 65 og 66 år, men med stor variasjon mellom ulike yrker. Én av årsakene til forskjellene er at noen yrker har særaldersgrenser. Disse dekker i overkant av 200 000 personer, noe som samlet utgjør nesten én av tre offentlig ansatte. Blant disse har 15 prosent en særaldersgrense på 60 år, 2 prosent en særaldersgrense på 63 år og 83 prosent en særaldersgrense på 65 år. Flertallet i offentlig sektor har den alminnelige aldersgrensen som er 70 år.

Link til rapporten her.

Forrige        13 av 1715        Neste