Undervalg +

• 1. Temaside - Koronavirus
• 2. Befalsbladet
• 3. Nyhetsarkiv

Forsvarssjefen har rett:

Det er mye å rette opp!

Forsvarssjefen og Forsvarskommisjonen har satt skapet på plass. Svakhetene er ute i full offentlighet. Nå er det opp til politikerne å fylle på med det vi trenger for å forsvare landet. Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) er et godt grunnlag, mener tillitsvalgte i Norges største forbund for militært tilsatte, NOF, som er tett på virkeligheten. Men rådene kan skjerpes!

Publisert: 2023.06.08

Dag Leraand

Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) stiller seg i hovedsak bak Forsvarssjefens råd, sier forbundets nestleder, Tor Egil Vangstad. – Vi har meldt inn våre syn underveis i arbeidet, og ser at vi må forfølge noen av dem inn i den politiske prosessen. Men vår militære ledelse har sagt tydelig fra hvor vi er alt for sårbare i en svært usikker tid, og at Forsvaret i dag faktisk ikke er i stand til å forsvare landet på en måte vi og våre myndigheter må kunne forvente.

Og ansvaret for det, understreker Vangstad, ligger ikke hos FSJ, men i Stortinget. – Det er ikke første gang Forsvarssjefen påpeker kritiske svakheter, men Stortinget har valgt å ta risikoen med å underfinansiere Forsvaret. Den risikoen har blitt alt, alt for høy. Det er også hva Forsvarssjefen er så tydelig på, og hva vi alle trenger å få vite.

En desimert landstridsevne

– Det var en gang Norge hadde en hær, minner NOFs hovedtillitsvalgt i Hæren, Pål B. Nygaard. – Vi har fortsatt hærstyrker, men har vi en hær? spør Nygaard, og peker på et volum som er på bare sju prosent av hva Hæren var på slutten av den kalde krigen.

Volum sier ikke alt, men mye. For kvantitet er en kvalitet i seg selv, ikke minst når det kommer til landstridskrefter, som en personelltunge. – Vi har for lite folk, vi har for lite materiell, vi har ingen utholdenhet, understreker Nygaard, som likevel ser lyspunkter, et vendepunkt: – Anbefalingene fra både Forsvarssjefen og Forsvarskommisjonen vil innebære et vendepunkt etter den massive nedbygginga. Hvis rådene blir fulgt.

Særlig framholder Pål B. Nygaard forslaget om at vi i realiteten skal få tre brigader som et lyspunkt. Hele strukturen vil ta tid å få på plass, og vi har dårlig tid. – Det er ikke vanskelig for Stortinget å starte med de lavthengende fruktene – systemene. Begynn med opsjonen om 18 flere stridsvogner og mer artilleri; sett snarest langtrekkende presisjonsleverte missiler i bestilling! Og for all del: Få orden på utdanningssystemet, som ble ribbet til et minimum i 2018. Oppretting av en ettårig befalsskole må være ett av de aller første skrittene, framholder Nygaard i Hæren.

En styrket luftstridsevne

Luftforsvaret er bedre stilt med moderne kapasiteter, med kampfly og overvåkingsfly, og de forslagene FSJ kommer med i FMR er i all hovedsak gode, framholder NOFs hovedtillitsvalgt i denne forsvarsgrenen, Preben J. Eikenes. – Vi kjenner oss igjen i, og stiller oss bak, bildet han tegner av utfordringene, og han tar ikke for hardt i.

Det er særlig tre områder Eikenes ser på som vedvarende utfordringer i Luftforsvaret:
En rekke samtidige omstillingsprosesser som har pågått i mange år, og som sliter på personellet – i en underbemannet struktur. Dernest bemanning, og så infrastruktur.

– Vi er svært bekymret over personellsituasjonen, og det er bra at den tas på alvor. Men dette handler ikke bare om stillinger og lokaliseringer, også om infrastruktur. Vi er godt organisert med to baser, Ørlandet og Evnes. Da må vi sørge for at de fungerer best mulig, for å oppnå størst mulig effekt. Det trengs ytterligere investeringer begge steder, bl.a. som følge av store overskridelser, og da gir det ikke mening å gå videre med flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes, mener Eikenes.

– Vi har det som trengs på Kjevik, også personell, som vi kan miste ved en flytting, mens det må store investeringer til på Værnes, også for å fylle stillingene. Det er ikke nødvendig å flytte noe som virker, og det kan ikke være god politikk, eller økonomi, i å måtte leie tilbake kompetanse Forsvaret har betalt for å utvikle, men som har sluttet. Forsvarssjefen har åpenbart ikke villet gå inn i dette, så får heller Stortinget gjøre det!

FSJ har altså dømt ut Kjevik, men ikke Andøya! Den nedleggingstruede basen får et nytt liv, om ikke annet fordi den trengs i alliert sammenheng. Men den har verdi ut over det, mener mangeårig NOF-tillitsvalgt der, Stein-Håkon Eilertsen:

– Jeg tolker Forsvarssjefen dithen at han ønsker å ha Andøya flystasjon klar til bruk, spesielt for våre allierte. Jeg merker meg også at i disse tider skal vi være forsiktige med avhending, og det har selvsagt helt rett i, og særlig for en så viktig base som Andøya! Og enda mer når behovet for fellesoperative og allierte, arktiske trenings- og øvingsfasiliteter for alle domener også blir trukket fram.

Eilertsen registrerer også med tilfredshet forslaget om Andøya som driftsbase for det nye ubemannede luftsystemet som foreslås. – Når romdomenet også blir viktigere, er det selvsagt naturlig å tenke på det sterke miljøet ved Andøya Space, som i sin tur er avhengig av flystasjonen. Alt i alt leser jeg ut av FMR at Forsvarssjefen ønsker å satse videre på Andøya flystasjon, og bra er det! Derimot savner jeg at den må videreføres med den militære bemanningen som nå skal stå bare ett år til. Vi kan ikke miste denne kompetansen, som trengs for å tilrettelegge for trening og øving.

Romdomenet er nokså nytt i norsk forsvarssammenheng; det er ikke cyberdomenet lenger. Det er også blitt bedre forstått som helt kritisk, og dét er også kompetansen, understreker NOF-tillitsvalgt i Cyberforsvaret, Tonje Andreassen:

– Det er veldig positivt at Forsvarssjefen ser behovet for økt satsing på IKT, og på cyberdomenet, inklusive personelldimensjonen. Min bekymring er om man får på plass personell med rett kompetanse på de ulike nivåene. Teknologikompetanse er ikke nok, framholder Andreassen; i mange stillinger kreves også god forståelse for militære operasjoner generelt og for cyberoperasjoner spesielt. – Dette må til for å kunne ta gode militære vurderinger inn i operasjoner. Og for å få dette til, fortsetter hun, – må cyberdomenet prioriteres inn i høyere militær utdanning. Det må til for at personellet kan bidra i operasjonsplanlegging på alle nivå.

Andreassen er også opptatt av å få på plass en samordnet og koordinert ledelse av IKT i Forsvaret.– Innsatsen må kraftsamles i én retning, understreker hun. Samordnet ledelse er også en påpeking fra Forsvarskommisjonen – og fra FSJ. Det gjelder ikke minst på IKT-sida, mener Tonje Andreassen.

Styrket sjøstridsevne for tur

Kompetanse, personell. Det går igjen hos NOFs tillitsvalgte utover i hele Forsvaret. Hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret, Thor Manum, hilser FMR velkommen, og mest av alt de konkrete forslagene til ny overflatestruktur – så vel som to ubåter til. Som alle trenger besetninger, i tillegg til bemanningen på land.

– To-besetning, slår Manum fast. – Vi må bygge opp en struktur med to likeverdige besetninger for alle fartøy for fullt ut å nyttiggjøre oss plattformene. Dette er et system i seg selv, og helt avgjørende for samlet operativ effekt, for å få mest mulig forsvarsevne ut av budsjettkronene, som Forsvarskommisjonen er svært opptatt av. Dette er ikke ivaretatt i FMR, så dette må Stortinget sørge for!

Thor Manum og NOF støtter ellers FSJ når han anbefaler å anskaffe et nytt standardfartøy i to klasser, og en ny fregattklasse. – Jeg mener også det er klokt å anskaffe fregattene så snart som mulig, for å unngå å bruke unødige midler på oppgradering. Og det er vel ikke lenger noen tvil: Her må vi inn på samme materiellprogrammer som våre nærmeste allierte, med alle de operative, teknologiske og økonomiske fordeler det innebærer.

Utholdenheten må styrkes!

Nytt materiell, nye plattformer og nye systemer. Vi har fått dem før. Har vi fått dem til å virke? Tja. Har vi fått full operativ verdi ut av dem, enten i bruk eller i beredskap? Ofte ikke. Dels fordi det er for lite folk til å bemanne dem, dels fordi det ikke har vært driftsmidler, eller fordi det har vært – og er – alvorlige mangler i lagerbeholdninger.

– Utholdenhetssårbarheten er alt for stor, fastslår NOFs hovedtillitsvalgte i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), Oddbjørn Erichsen. Både Forsvarskommisjonen og FSJ har pekt på dette som en alvorlig mangel, en stor sårbarhet, og dermed risiko: Den manglende evnen til å holde ut i en krise eller krig.

– FLO har over lang tid jobbet med å etablere status, og har meldt fra for å få lukket avvikene, men det har ikke vært bevilget på langt nær tilstrekkelig med midler. Derfor er det bra at dette tas opp i FMR. Det er mangler i alle forsyningsklasser. Ammunisjon har med rette blitt pekt på, men vi må også huske at Norge ikke har tilstrekkelig egen kapasitet for produksjon av drivstoff til militær bruk, bl.a. for kampflyene.

Erichsen minner om at oppfylling av lagre ikke bare handler om økonomi. Det er også et spørsmål om tid. Ledetiden, tida fra bestilling til leveranse, blir stadig lengre. Det er flere som skal etterfylle i disse tider. Også klok av skade, av for høy risiko.

– Totalforsvaret er svært viktig for en liten nasjon som Norge, understreker Oddbjørn Erichsen. Han minner om at vi også har rekvisisjonsloven. – Men det er ikke alt vi trenger som kan rekvireres fra det sivile, som også skal virke i krig. Forsvaret kan ikke bruke verken et totalforsvar eller en rekvisisjonsliv som hvilepute!

Forrige        16 av 1715        Neste