Mange av LO sine medlemmer har opplevd reduksjon i kjøpekrafta ved de siste oppgjørene, vi befinner oss i tillegg i en helt spesiell situasjon med høy prisstigning, der spesielt strømprisene har økt mye og slår ut på folks økonomi. Dette mener LO må gi reallønnsvekst under årets lønnsforhndlinger. Foto: Forsvaret
Forventer lønnsøkning etter to års nedgang
Tall levert av Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at for de flest har prisene økt mer enn lønna de siste årene. Dette må ifølge LO Stat-leder Egil André Aas føre til at reallønnsvekst må bli et hovedkrav for de statsansatte i årets lønnsoppgjør. NOF er enig og forventer også en økning i reallønna.
Publisert: 2022.02.20
Torgrim Halvari
Ifølge Fri Fagbevegelse viser den foreløpige oversikten over lønnsoppgjøret i fjor at den samla lønnsveksten var 3,5 prosent. Frontfagsramma, som legges av konkurranseutsatt industri og angir normen for de andre oppgjørene, var 2,7 prosent.
De ansatte i staten fikk en vekst på 2,8 prosent. Med en prisstigning på 3,5 prosent betyr det reallønnsnedgang i 2021.
– Mange av våre medlemmer har opplevd reduksjon i kjøpekrafta ved de siste oppgjørene, og vi befinner oss i tillegg i en helt spesiell situasjon med høy prisstigning, der spesielt strømprisene har økt mye og slår ut på folks økonomi, sier Aas til Fri Fagbevegelse.
Forbundsleder Torbjørn Bongo er enig i at årets lønnsoppgjør må føre til lønnsøkning også for NOF sine medlemmer
"Etter to år med moderate oppgjør, hvor flere har opplevd reallønnsnedgang, så har også NOF en forventning at årets lønnsoppgjør må gi en økning i reallønna.", uttaler Bongo
Reallønnsvekst et hovedkrav
Tariffoppgjøret for de statsansatte vil starte med forhandlinger i april. Derfor er det fortsatt mye arbeid som skal gjøres før LO Stat setter seg ved bordet. Men én ting er ifølge LO Stat-leder Egil André Aas klart
– Vi har ambisjoner for dette oppgjøret, der reallønnsvekst er et hovedkrav. Jeg tror likevel det er det er smart å ikke ta av midt i februar. Til det er det fortsatt for mange ukjente faktorer. Nå skal vi bruke tid på å analysere tallene grundigere, og sammen med forbundene våre utarbeide det som blir vårt endelige krav, uttaler Aas til Fri Fagbevegelse.
TBU
Tallene man forholder seg til er hentet fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Siden 1967 har denne særnorske institusjonen rapportert om forrige års lønnsutvikling og tegnet et bilde av økonomiske situasjonen. Utvalgets oppdrag og arbeidsområde er, ifølge regjeringen, «å legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmaterialet i tilknytning til lønnsoppgjørene. Dette skal presenteres i en slik form at uenighet partene imellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås».
TBU er et verktøy som sørger for mindre "krangling" under lønnsoppgjøret Les mer om TBU i faktaboken under.
Fakta
Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera (TBU)
Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera (TBU) legg til rette for at partane i arbeidslivet og myndigheitene har ei best mogeleg felles forståing av situasjonen i norsk økonomi.
Utvalet lagar vanlegvis to rapportar kvart år. Ein rapport blir laga før lønnsoppgjera. Denne rapporten kjem i to utgåver – ei førebels utgåve i slutten av februar og ei endeleg utgåve i slutten av mars.
Rapporten gir oversikt over lønns- og inntektsutviklinga, prisutviklinga (inkludert ein prisprognose for inneverande år) og utviklinga i konkurranseevna.
Han gir òg ei oversikt over utviklinga i internasjonal økonomi og norsk økonomi. Dessutan er det fleire vedlegg, mellom anna om lønnsoppgjera året før, definisjonar av ein del lønnsbegrep og institusjonelle trekk ved lønnsdanninga i Noreg.
Den andre rapporten kjem i juni og er ei oppsummering av lønnsoppgjera i inneverande år.
Info: Regeringen