Fra punsj til politikk
Kristiania, 7. februar 1896: Den norske landsunderofficersforening stiftes, forbundet er et faktum, 125 års historie starter.
Faksimile NOF

Fra punsj til politikk

Korsang sto på programmet til de første underoffisersforeningene, fra 1840-åra. Kamp kom på dagsorden da landsforeningen ble stiftet i 1896. Skillet er markant: Punsjen ble erstattet av politikk. Det er 125 år siden den målrettede kampen for befalets rettigheter startet. NOF fører den videre.
Publisert: 2021.02.18
Dag Leraand

I andre halvdel av 1800-tallet hadde underoffisersforeningene mest sosiale formål. De var samlingssteder, og la vekt på kollegialt samvær, og hvor medlemmene også kunne tilegne seg allmenn kunnskap. Det ble abonnert på aviser og anskaffet boksamlinger. Sangkor og teatergrupper ble dannet. Punsj ble drukket.

I første halvdel av 1900-tallet satte den nye landsforeningen opp politiske krav. Den ble en samfunnsaktør som la vekt på å forbedre underoffiserenes tjenesteforhold – og livsvilkår. Utdanning var fortsatt en prioritert sak, men nå som et politisk krav overfor myndighetene. Punsj ble fortsatt drukket. Politikken gikk likevel foran.

Politisk kamp

7. februar 1896 er derfor ikke bare stiftelsesdagen til det langt senere Norges offisers- og spesialistforbund. Det er også startskuddet på befalets politiske kamp for sine rettigheter i Norge: Militære tjenesteforhold, men også sivile rettigheter.

Pionèrene viste mot i 1896. De tok ansvar for sine medlemmer. Det står respekt av at de kastet seg inn i en politisk kamp. Ennå var det dristig nok i andre yrkesgrupper. Innenfor militærvesenet var det enda modigere. De risikerte mye, men hadde også mye å vinne. Gradvis vant de fram, men rettighetene som i dag er en selvfølge, måtte kjempes fram.

Det var organisasjonsfrihet, men hindre. Som da Den norske landsunderofficersforening, for forbundet først het, skulle ha sitt første landsmøte i Trondhjem i 1898. Formannen var ikke til stede. Stabsfanejunker Ole Saxesen Flindrum Borgen var nektet permisjon!

Den politiske kampen var formelt sett først og fremst rettet mot regjeringen; reelt sett like mye mot de høyere offiserer. I stort monn var det to sider av samme sak: De dominerte også departementet, inklusive statsrådsposten. Som da Norges Underofficersforening, som forbundet het fra 1907, var nær ved å forårsake regjeringskrise i 1915:



Forbundet har i alle år drevet politisk påvirkning, ofte direkte overfor stortingsrepresentanter. Her fra en internt briefingnotat til lagene, sendt ut fra Presse- og agitasjonsnevnden i 1934, under kampen mot hærordningen. Faksimile NOF.

Den opphetede striden i 1915 var i realiteten en kamp om ytringsfrihet. Underoffiserene kunne fremme sine synspunkt overfor myndighetene, men ikke framsende dem direkte. Petisjoner og resolusjoner måtte gå tjenestevei, via foresatt offiser, og så gar innom departementet. Underofficersforeningen bøyde seg ikke for dette, men hevdet sin rett, og gikk rett på sak; rett på partier og stortingsrepresentanter. 

Da sentralstyret stilte på Venstres landsmøte i 1915, for på å påvirke relevante punkter i partiprogrammet, ble det for mye for venstremann, forsvarsminister og generalmajor Christian Th. Holtfodt. Han utstedte sin senere så beryktede dagsbefaling og innskjerper kravet om tjenestevei – og som dermed begrenset ytringsfriheten. Og ikke bare det: Foreningens øverste tillitsvalgte ble, én etter én, innkalt til krigsforhør! Det ble rabalder på Stortinget, men et kritiske flertall vek tilbake a statsminister Gunnar Knudsen stilte seg bak Holtfodt – og stilte kabinettspørsmål.

Forbundet sto likevel støtt. Det lot seg ikke kue, og forordningen ble senere – helt i tråd med hva forbundet hadde hevdet – kjent grunnlovsstridig. Et lite hundreår senere, i 2005, skulle NOF igjen prosedere på grunnlovsbrudd, da Stortinget opphevet offiserenes særskilte stillingsvern. Igjen ble det et sabla rabalder, inn i de innerste regjeringskontor, da NOF, i lag med BFO, stevnet staten. En udetonert politisk bombe ble dermed lagt i fanget til det nye Stoltenberg-regjeringa høsten 2005. Og til den ferske forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen. Som knapt hadde fått satt seg i statsrådsstolen før forbundsleder Peter André Moe banket på døra, med bursdagshilsen – og alvorsord. Strøm-Erichsen så alvoret, tok grep – og beordret ompuss. En allerede berammet rettssak ble stilt i bero – og unngått. Ny lov ble utarbeidet – og vedtatt. Stortinget gjorde helomvending. Enstemmig! 

Faglig kamp

7. februar 1896 er det 36 kloke og sindige karer som samler seg i Kristiania og danner landsforeningen. De er underoffiserer, men ikke ungdommer. De har erfaring, ofte mye mer enn sine foresatte, høyere offiserer. Dermed har de også dyp innsikt i hvordan det egentlig er fatt med forsvarsstellet. De har grasrotkontakt; de er grasrota. Da som nå.

Det er derfor ikke av ny dato at NOF melder seg tungt på med vektige faglige innspill, enten det er i militærfaglige prosesser opp mot departementet, eller forsvarspolitiske innspill inn mot Stortinget. Det er verdt å notere hvor tidlig Underofficersforeningen blir hørt, og faktisk tatt med på råd. Som når FD i 1910 satte ned en komité for å se på utdanning, og én underoffiser ble oppnevnt, valgt av foreningen selv: Fanejunker Lauritz Flingtorp, en av stifterne fra 1896. For ikke å snakke om når den viktige Forsvarskommisjonen ble satt ned i 1946, for å legge premissene for gjenoppbyggingen av Forsvaret etter krigen. Stortinget valgte én representant fra organisasjonene: Norges Befalslags formann, kaptein Per Skotte – som, i likhet med kommisjonens leder Trygve Bratteli, bare et år tidligere hadde sluppet ut fra tyske konsentrasjonsleire.

 

Forbundet har bidratt med vektige innspill i den forsvarspolitiske debatten i hele sin tid. Her et debatthefte som ble spredd i stort opplag i 1935. Faksimile NOF

Lenge før dette, da Forsvarskommisjonen av 1920 la fram sin rapport, var også underoffiserene aktivt på banen, med vurderinger og kommentarer, presentert i form av egne hefter. Allerede i 1926 vedtok landsmøtet Norges underofficersforenings eget forslag til ny hærordning. Og da ny forsvars- og hærordning kom på agendaen i 1932–33 engasjerte foreningen seg med stor tyngde. Det ble utarbeidet egne beregninger som bl.a. viste at nødvendige besparelser på hærbudsjettet best kunne sikres ved ikke å vedta foreslått hærordning! Foreningens presse- og agitasjonsnevnd (!) beordret politisk aksjon, på faglig grunnlag, overfor stortingsrepresentanter, og det ble sendt skriv til Stortinget. Åpne høringer var ennå ikke oppfunnet, med forbundet visste å la seg høre. Analogt og direkte.

På 1920-tallet kastet forbundet seg også inn i arbeidet for å endre hele befalsordningen. Da den nye enhetsbefalsordningen ble vedtatt i 1927, og trådte i kraft fra 1930, var dét en stor seier. En av de største på 125 år.

Festlig start

7. februar 1896 avsluttes, som seg hør og bør, med fest. Det er da også noe å feire: Den norske landsunderofficersforening er et faktum, nesten femti år etter at den første lokale forening ble stiftet; også det i Kristiania.

Det feires til langt på natt, til etter at lysene er slukket. 125 år senere, i 2021, feires på nytt. På denne 125 år lange marsjen for medlemmenes rettigheter sluknet lysene bare én gang:

I 1940 måtte Norges Befalslag legge ned virksomheten, og Befalsbladet gikk inn. Både redaktør og styreformann havnet i tysk fangenskap, i likhet med mange andre medlemmer – og andre norske offiserer. Ikke alle kom hjem i live; heller ikke alle fra Befalslaget.

Freden og friheten ble selvsagt feiret i 1945. Men hverdagen setter raskt inn. Det er mye å ta tak i, mye å ta igjen. Klokka 10.00, fredag 2. november 1945 settes det første landsmøte etter krigen, på Café Engebret i Oslo. Ei ny tid, med monumentale utfordringer, starter. Norge skal gjenoppbygges, Forsvaret skal gjenreises; forbundet skal opp og stå. Det reiser seg og står støtt. Støtt i striden. Da som nå. Som i alle 125 år.

 

Krigen rammet også Norges Befalslag, som måtte bygge seg opp igjen etter krigen. Aktiviteten i de fleste lokale lag lå nede, særlig da tillitsvalgte etter hvert ble arrestert. Faksimile NOF

Forrige        5 av 1453        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2020
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå