Vedlikehold av fly er noe av det som kan ende opp i et sivils selskap om deler av Forsvaret blir privatisert. Foto: Torgrim Halvari
Frykter privatisering i Forsvaret
etter lovforslag fra Regjeringen
Regjeringen har i dag fremmet et lovforslag om endringer i Forsvarsloven til Stortinget. Selv om det er enkelte positive elementer i forslaget, så er den største bekymringen at lovforslaget legger til rette for privatisering av vedlikehold, IKT-drift og andre tradisjonelle driftsoppgaver i Forsvaret. Det er skuffende av Regjeringen ikke har fulgt de råd som NOF og andre LO forbund har anbefalt.
Publisert: 2022.06.22
Torgrim Halvari
Regjeringen har i statsråd i dag fremmet et forslag til Stortinget om anbefaling om endringer i Forsvarsoven. Forslaget, Prop 134 L, kan du lese her.
Det er enkelte positive elementer i lovforslaget, blant annet anbefales det at områdesjefene i HV skal gis en åremålsstilling, som vil gjøre at disse får mer avklarte og ordnede forhold i tjenesten. Videre støtter forbundet at det for sivilt ansatte i Forsvaret skal slås fast at de er omfattet av tjenesteplikten.
Men det som fremstår mest problematisk er at lovforslaget legger til rette for etablering av det Regjeringen Solberg omtalte som strategisk samarbeid, men som i praksis er en overføring driftsoppgaver som forsvaret selv tidligere har utført, til private selskap. Eller som det normalt omtales som; privatisering av offentlig oppgaver.
Den forrige regjeringen varslet og startet opp flere slike privatiseringsprosjekt, strategiske samarbeid, blant annet innenfor vedlikehold hvor KAMS er tiltenkt å overta store deler av vedlikeholdet i både Luftforsvaret og Hæren. Videre er det igangsatt et IKT-prosjekt, MAST, hvor den uttalte målsetningen er å overføre oppgaver innenfor IKT drift for forsvarets eget personell, til en sivil leverandør. Det er også planer om en slik tankegang innenfor flere av områdene i forsvarssektoren.
Det er flere argumenter mot slike kontrakter. Blant forholdene som det er reist spørsmål rundt; er knyttet til om det totaløkonomisk er lønnsomt, om slike kontrakter sikrer beredskapen, om forsvarets behov for kompetanse dekkes og om de folkerettslige forpliktelsene ivaretas. I denne sammenhengen var det positivt når det nye AP/SP regjeringa i sin politiske plattform slo fast at samarbeid med private skulle vurderes mot disse fire forholdene. Dette er et arbeid som den nye regjeringen ikke har prioritert å iverksette, men til tross dette, fortsetter arbeidet som den forrige regjeringen startet.
Samtidig har arbeidet med de strategiske samarbeidene, privatiseringen, fortsatt i tråd med de planer som statsråd Bakke-Jensen startet opp. Og dette var et arbeid som i stort ble gjennomført i skjul for de ansattes organisasjoner og uten involvering av hverken de berørte eller tillitsvalgte. Vi hadde en klar forventning om at den nye regjeringen Støre skulle ta opp igjen samarbeidet med NOF og LO for å finne omforente løsninger.
Et av områdene som NOF og de øvrige LO-forbund i forsvarssektoren har problematisert er knyttet til beredskap og folkeretten. Dette fremstår i dag som et av hindrene for å gjennomføre de planer som ble lagt under den forrige regjeringen, særlig knyttet til at individene som jobber i aktuelle firma skal kunne hevdes å være dekket av beredskapslovgivningen. For å søke å finne en løsning på denne utfordringen har representanter fra de aktuelle selskapene forsøkt å utarbeide en modell som angivelig skal løse dette. Denne modellen er videre presentert og solgt inn til forsvarsdepartements representanter. Dette var grunnlaget for at Regjeringen Solberg i august i fjor, rett før stortingsvalget, sendte ut en høring til endring i Forsvarsloven som skulle åpne opp for at Forsvaret skulle kunne tenkte beredskapskontrakter med de enkelte ansatte i slike firma, også uavhengig om de var underlagt verneplikten eller om denne var uttømt.
Den nye AP/SP-regjeringen har i dag fremmet dette høringsforslaget som forslag til Stortinget, uten at de viktigste innspillet fra NOF og andre LO forbund er hensyntatt, og i særdeleshet forslaget om det i selve lovteksten måtte tas inn formuleringer som sikret at en slik mulighet til utvidelse av tjenesteplikten ikke måtte brukes til å legge til rette for privatisering.
Regjeringen hevder at dette forslaget ikke vil eller skal legge til rette for privatisering, og kun skal sikre etablering av reservistkonseptet i forsvaret. Med den innsikten NOF har til ulike prosesser og i særdeleshet arbeid med ulike strategiske avtaler, så står ikke denne forklaring til troende. (Se tekst i faktaboks.) NOF er av den oppfatning at det er en åpenbar link mellom lovforslaget og det arbeidet som de som kjemper for privatisering fører.
Lovforslaget sendes nå til Stortinget, og forventes behandlet der i løpet av høstsesjonen 2022.
Forbundsleder Torbjørn Bongo sier i en kommentar at; «Jeg er meget skuffet over at den nye Regjeringen har fremmet et lovforslag som ikke har hensyntatt det viktigste kravet fra NOF, LO og andre LO-forbund. Vi forventer nå at regjeringspartiene på Stortinget bidrar til at det innarbeides en sikkerhetsventil i lovverket, som sikrer at det skal være enighet om bruken av loven i forhold til strategiske samarbeid med private.»
Klassekampen hadde i går et oppslag til lovforslaget.
Fakta
A: Prop xx S forslår blant annet følgende tekst inn i en ny § 25 (Til erstatning for mulighet for frivillig verneplikt for kvinner født før 1997);
«Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer uten verneplikt og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. De som inngår kontrakt pålegges i kontraktsperioden en tjenesteplikt etter forsvarsloven og kan kalles inn til ordinær og ekstraordinær tjeneste etter § 17.
…
Personer som har påtatt seg en tjenesteplikt i medhold av første ledd, har for øvrig samme rettigheter og plikter etter denne loven som personer med lovpålagt verneplikt.»
Personer som tegner en slik kontrakt, vil da være forpliktet til å gjøre tjeneste for Forsvaret i tilfelle beredskap og krig.
B: I dokumenter knyttet til strategisk samarbeid som NOF har fått tilgang til sies det blant annet følgende:
«Gjennomføring av internasjonale operasjoner planlegges gjennomført med xxx-personell gjennom midlertidige ansettelser i henhold til beredskapskontrakter med den enkelte. Ved iverksettelse av relevante beredskapstiltak eller ved krigsoperasjoner, vil det etableres mekanismer der xxxx-personell tilknyttes Forsvaret gjennom en ordning med tjenesteplikt. XXX-personell vil således måtte inngå i Forsvarets oppsetningsplaner.»
C: Dagens AP/SP-regjeringen har i sin politiske plattform tatt med følgende formulering om Strategisk samarbeid: «Gå gjennom Forsvarets samarbeid med private aktører, med omsyn til blant anna sikkerheit, beredskap, kompetanse og krigens folkerett.»