Undervalg +

• 1. Temaside - Koronavirus
• 2. Befalsbladet
• 3. Nyhetsarkiv

Forsvarsbudsjettet ble i dag presentert av Statssekretær i Forsvarsdepartementet Bent-Joacim Bentzen. NOF var tilstede med forbundsleder Torbjørn Bongo. Foto: Torgrim Halvari

Godkjent Forsvarsbudsjett

- Men ikke i mål

I dag la Regjeringen fram forsvarsbudsjettet for 2023. Neste års budsjett er foreslått til 75,8 milliarder som er en økning fra årets vedtatte budsjett med 6,8 milliarder, og justert for inflasjon, en realstyrking på cirka 4.5 milliarder kroner. Forbundsleder Torbjørn Bongo mener NOF kan gi budsjettet godkjent, men at man enda har mye igjen før man er i mål, og at en del områder burdet vært styrket ytterligere allerede i år.

Publisert: 2022.10.06

Torgrim H Halvari

I Lingerommet i forsvarsdepartementet presenterte regjeringen klokken 1000 i dag forsvarsbudsjett for 2023. Budsjettet ble presentert av Statssekretær i Forsvarsdepartementet Bent-Joacim Bentzen.

Alle arbeidstakerorganisasjonene som er tilknyttet Forsvaret var invitert til presentasjonen. Til stede fra NOF var forbundsleder Torbjørn Bongo og informasjonsansvarlig, Torgrim Halvari. Statssekretæren gikk gjennom de viktigste punktene i budsjettet før det ble åpnet opp for spørsmål.

Forsvarsbudsjettet øker fra budsjettet for 2022 på cirka 69 milliarder, til regjeringens forslag om forsvarsbudsjett for 2023 på cirka 75,8 milliarder. Dette er en nominell økning på cirka 6.8 milliarder utover det Stortinget vedtok rett før jul i fjor, og er en økning på cirka 10%. Når man hensyntar pris- og lønnsvekst, og justerer for enkelte budsjettekniske endringer, så får forsvarsbudsjettet en realstyrking på 4.5 milliarder. Eller sagt med litt andre ord, man beholder de 3 ekstra milliarder som kom i etterkant av Ukraina-krigen og styrkes ytterligere med 1.5 milliarder. Samtidig vil forslag til forsvarsbudsjett medføre at Norge i 2023 kan forvente å bruke omlag 1,7-1,8% av BNP på forsvar.

I sin innledning vektla Statssekretæren at neste års forsvarsbudsjett kommer med flere prioriteringer:
Beredskap og operasjoner
Flere folk og bedre boforhold
Større og bedre trent Heimevern
Situasjonsforståelse og alliert mottak i nord
Styrket bemanning og evne til å beholde personell

Gjennom disse prioriteringen vil Hæren få 60 nye årsverk, Sjøforsvaret 40, Forsvarets spesialstyrker 30, Forsvarets logistikkorganisasjon 20, Heimevernet 15, øvrige cirka 35 nye årsverk og Forsvarets skoler vil få 83 nye studieplasser, samlet sett styrking med om lag 200 årsverk utover planene i LTP.

Budsjettet gir følgende tall:
+6,782 milliarder kroner i nominell økning
+4,505 milliarder i friske midler.
Av dette går;
+2691 millioner kroner til drift av Forsvaret og E-tjenesten
+329 millioner kroner til EBA og materiellinvesteringer
+1000 millioner kroner til Ukraina-materiell
+486 millioner kroner til EDF, felles IKT mm.

Under punktet drift av Forsvaret og E-tjenesten har man delt ut;
+695 millioner kroner til Hær, Sjø og Luft,
+545 millioner kroner til strøm, valuta og drivstoff,
+465 millioner kroner til ammunisjon,
+316 millioner kroner til Etterretningstjenesten,
+299 millioner kroner til personellopptrapping,
+127 millioner kroner til Heimevernet og
+280. millioner kroner til spesialstyrkene, cyberforsvaret og annet.

Styrking av Forsvaret

Når det gjelder boforhold som i flere år har vært en viktig sak for NOF blir det nå øremerket 100 millioner kroner som blir prioritert til kaserner og kvarter. Dette vil skje i tett dialog med tillitsvalgte og vernetjenesten, noe NOF bifaller.

Heimevernet vil også om budsjettet går gjennom få sin del av kaka. Strukturen skal økes med 500 mannskap. Årlig øving økes fra 70 til 80 prosent, kurs og kompetansevirksomhet vil også økes, samt økt kompensasjon for tapt inntekt under øvelse.


Statssekretær i Forsvarsdepartementet Bent-Joacim Bentzen presenterte årets Forsvarsbudsjett. Foto: Torgrim Halvari


Budsjettet prioriterer videre økt situasjonsforståelse og alliert mottakskapasitet. Herunder tiltak for økt evne til mottak og understøttelse av allierte, primært i nord. Dette vil i kroner si 150 millioner. Samtidig foreslår regjeringen i budsjettet at man bruker 90 millioner på tiltak for økt evne for Etterretningstjenesten til situasjonsforståelse og nasjonal kontroll i nord.

Investeringer i 2023

Følgende investeringer er foreslått i 2023.

F-35 kampfly 8034 millioner kroner.
Nye ubåter 2110 millioner kroner.
Stridsvognkapasitet til Hæren 1588 millioner kroner.
Nye kystvaktfartøy 1597 millioner kroner.
Evenes – fasiliteter for maritime patruljefly 795 millioner kroner
Videreføring av NSM 577 millioner kroner.
Artillerilokaliseringsradar 424 millioner kroner.
Bekledning og beskyttelse 402 millioner kroner.
Øvrige materiellprosjekter 6559 millioner kroner
Øvrige infrastrukturprosjekter 3939 millioner kroner.

Nord-Norge prioriteres

Nord-Norge er prioritert i årets forsvarsbudsjett. Noe som er forståelig sett ut fra den sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i. 1200 millioner kroner vil bli puttet inn i boliger og forlegninger, materiellrelatert EBA og skyte- og øvingsfelt på Porsangermoen. Det vil også bli tilført 3800 millioner kroner i materiellinvesteringer i Troms og Finnmark.

Ukraina

Forsvarsbudsjettet for 2023 inneholder også en god del kroner i militær støtte til Ukraina.
428 millioner kroner til gjenanskaffelse av donert materiell i 2023
572 millioner kroner til nye bidrag i 2023
Donasjoner hittil omfatter blant annet:
PBU (hjelmer, splintvester, soveposer, vernemasker og støvler)
Mistral luftvern.
M109 selvdrevet artilleri og M279 rakettartilleri
M72 panservernraketter
Hellfire bakke til bakke missil.

Styrkinger på personellområdet

Regjeringen varsler flere tiltak som skal ha som hensikt å styrke personellområdet:
- Det varsles en ny godtgjøringsordning for Heimevernet og andre reservister
- Styrket vedlikehold av Personalrelatert-EBA
- Og tiltak knytte til Bonus-ordningen som gjør at enkelte i 2023 skal kunne gå fra T35-kontrak til T60-kontrakt, og samtidig beholde bonus.

Krav til interneffektivisering

Regjeringen har i sin helhet fjernet Solberg-regjeringens tidligere krav om AB&E-kutt på 0.5% av budsjettet. Samtidig er ikke forutsetningen i LTP om interneffektivisering på 2.3 MRD fjernet, men kravet om å spare cirka 385 millioner kroner i 2023 er stilt i bero.

Forbundsleder Torbjørn Bongo sier i en kommentar, at forsvarsbudsjettet får godkjent, men at det ikke er større enn hva dagens sikkerhetspolitiske situasjon krever, og at vi fremdeles har må strekke oss for å innfri NATO-målsetningene.

Videre peker forbundslederen på behov for ytterligere styrking av personellområdet, og han savner en større styrking av cyberdomenet spesielt sett i lys av riksrevisjonens rapport. Videre er han bekymret for de urealistiske kravene til interneffektivisering som ennå ligger som forutsetning i LTP og forventinger om overskridelser på Evenes, Ørland, Værnes, mf som ikke er dekket inn.


Statssekretær i Forsvarsdepartementet Bent-Joacim Bentzen svarer på forbundsleders spørsmål. Foto: Torgrim Halvari

På den positive siden peker han på at t AB&E-kuttene som den forrige regjeringen påla er fjernet av den nye regjeringen, krav til interneffektivisering i 2023 er stilt i bero og styrkingene som er foreslått treffer mange viktige områder. Det er også viktig at Regjeringen tar grep på personellområdet. Samtidig presisere han, vi er ikke i mål, dette er bare en start på det vi trenger å gjøre for å sikre et troverdig forsvar.


Les mer om budsjettet her.

Forrige        47 av 1674        Neste