”Mentale skader” er et begrep man i Forsvaret har liten empirisk data å støtte seg på fra egen nasjon.

Ikke alle skader er synlige på utsiden

”Mentale skader” er et begrep man i Forsvaret har liten empirisk data å støtte seg på fra egen nasjon. Til nå har Forsvarets sanitet (FSAN) ved Kontor for Psykiatri og Stressmestring (KPS) i stor grad måtte basere seg på utenlandsk statistikk.
Publisert: 12.02.17
”Mentale skader” er et begrep man i Forsvaret har liten empirisk data å støtte seg på fra egen nasjon. Til nå har Forsvarets sanitet (FSAN) ved Kontor for Psykiatri og Stressmestring (KPS) i stor grad måtte basere seg på utenlandsk statistikk.

Av Redaksjonen, Forsvarets sanitet og kontor for Psykiatri og stressmestring.

På oppdrag fra Forsvarsdepartementet sendes det i disse dager ut en større spørreundersøkelse som har til hensikt å kartlegge Afghanistanveteraners mentale helse. Prosjektleder og militærpsykiater Sverre Hougsnæs ved KPS oppfordrer alle veteraner å delta uansett hva slags senvirkninger eller fravær av slike, deltakelsen i Afghanistan har medført.

– For å få et riktig bilde av situasjonen er det viktig at så mange som mulig besvarer undersøkelsen, enten tjenesten har resultert i psykiske plager, eller om tjenesten har resultert i vekst og positiv selvutvikling, forteller han.


- Er du veteran og trenger profesjonell hjelp kan du ta kontakte oss på kontaktinformasjonen i brevet som sendes til deg,
forteller prosjektleder og militærpsykiatrer Sverre hougsnæs (tv), prosjektansvarlig og sjef for KPS oberstløytnant Jon G. Reichelt
og rådgiver Øystein J. Næss.Foto: Trude Hansen, Forsvarets sanitet.


I 10-års perioden Norge har deltatt med militært personell i Afghanistan, er det mye som tyder på at oppdraget gradvis har blitt skarpere. I løpet av de siste årene har risiko- og trusselbildet stadig blitt forverret, og norsk personell har hyppig vært involvert i regulære trefninger og kamphandlinger. Trusselen fra improviserte anslag som veibomber, selvmordsangrep og komplekse anslag er blitt sterkere. Slike forhold kan gi varige skader også for den psykiske helsen.

Debatten om tilstedeværelsen i Afghanistan, og utfallet som følge av denne er stor.

-  Overføringsverdien fra utenlandsk tallmateriale og fra tidligere norske utenlandsoperasjoner er sannsynligvis til stede, allikevel kan vi ikke bruke utenlandsk statistikk blindt, forteller prosjektleder Sverre Hougsnæs. Bakgrunnen for dette forteller han, er at vi i Norge har så gode rutiner for utdanning, seleksjon, og oppfølging før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner.

-  Hovedhensikten med den foreliggende studien er å fremskaffe forskningsbasert kunnskap når det gjelder stress- og traumerelaterte problemer hos personell som har tjenestegjort i Afghanistan. Det vil videre fokuseres på angst, depresjon, alkohol- og annen rusproblematikk. Undersøkelsen vil også fokusere på mulige positive sider ved deltagelse i internasjonale operasjoner, avslutter Hougsnæs.

Alle som har deltatt i den ISAF ledede operasjonen i Afghanistan i perioden 2001-2011, vil motta et spørreskjema i tiden som kommer, hvor fokuset nettopp er psykisk helse. KPS ønsker således å erverve kunnskap om de psykologiske implikasjoner deltakelse i internasjonale militære operasjoner gir, og er den største undersøkelsen som kartlegger slike forhold i norsk militærhistorie. 



 
  • Alle som har tjenestegjort i Afghanistan frem til høsten 2011 vil motta en forespørsel om å delta i undersøkelsen. Denne kan besvares i papirform eller elektronisk. Spørreskjema besvares anonymt, men hvert spørreskjema er utstyrt med et ID-nummer. Alle skjema avleses optisk og alle data lagres i Forsvarets Helseregister (FHR) knyttet til personnummer.
  • FHR er underlagt og rettslig hjemlet i Helseregisterloven av 2004 og Forskrift 2005-09-02-1010. Lovverk og forskrift regulerer innsamling, oppbevaring og utlevering av data fra registeret med sterkt fokus på personvern.
  • Helseregisteret drives med konsesjon fra Datatilsynet og Datatilsynet er tilsynsmyndighet for registeret. Prosjektets forskergruppe vil kun ha tilgang til anonymiserte data. Ingen opplysninger fra undersøkelsen vil være personidentifiserbar for gruppen og alle beregninger og statistiske analyser foretas på anonymiserte data på gruppenivå.
  • For å besvare spørreundersøkelsen elektronisk kan du logge deg på HER med ditt unike brukernavn og passord som du får tilsendt i posten.
  • kontakt nmp@mil.no eller fsan@mil.no ved spørsmål ang psykisk helse.
Forrige        848 av 1318        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2019
Webutvikling av:A2N