«Jeg forventer nå at både forsvarets ledelse og departementet gjør en grundig evaluering av egen rolle i de bakenforliggende årsakene, og med reell vilje til å lære og endre på de avgjørelser som har bidratt til disse», sier forbundsleder Torbjørn Bongo i en kommentar. Foto: Jacob Østheim, Forsvaret.
Ingstad-saken: Staten ved Forsvarsdepartementet ilagt foretaksstraff
Forsvarsdepartementet har i en pressemelding orientert om at Staten ved Forsvarsdepartementet har vedtatt en foretaksstraff etter Helge Ingstad-ulykken. Dette medfører at Forsvarsdepartementet erkjenner at det er bakenforliggende årsaker av organisatorisk karakter, som er medvirkende til ulykken. NOF tar avgjørelsen til etterretning, og forventer at Forsvaret og Forsvarsdepartementet viser vilje til å endre på de bakenforliggende årsakene, inklusive de som går utover Sjøforsvarets myndighetsområde.
Publisert: 2022.06.29
Torgrim Halvari
Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter har etter pålegg fra Riksadvokaten ilagt staten ved Forsvarsdepartementet en foretaksstraff på 10 millioner kroner etter havariet med KNM Helge Ingstad.
Forsvarsdepartementet har meddelt statsadvokaten at forelegget blir vedtatt.
– Departementet tar til etterretning at påtalemyndigheten mener det er grunnlag for foretaksstraff i saken, sier Forsvarsdepartement i en kommentar.
Straffen gis for overtredelse av straffeloven for «ved uaktsomhet å ha forårsaket sjøskade eller lignende ulykke, som lett kunne medføre tap av menneskeliv».
Begrunnelsen for dette er at Forsvaret, gjennom klarere retningslinjer og prosedyrer for å hindre den type sammentreff av uheldige omstendigheter på bro som er konstatert i denne saken, kunne ha avverget ulykken.
Departementet understreker samtidig at vedtakelsen av forelegget ikke innebærer at departementet har tatt stilling til eventuell strafferettslig skyld hos enkeltpersoner. Dette vil det være opp til domstolene å avgjøre.
Forsvarssektoren har siden ulykken i 2018 jobbet med å utbedre og rette opp det som blant andre Havarikommisjonen har påpekt slik at en tilsvarende ulykke skal unngås.
NOF forventet at det ville bli ilagt en foretaksstraff, og mener det var riktig at Forsvarsdepartementet å godta denne. Dette med grunnlag i at ulike undersøkelser og granskninger som har vært gjort i etterkant av ulykken, og som peker på flere bakenforliggende årsaker. NOF vurderer at flere at de bakenforliggende årsakene er knyttet opp mot stram årsverkstyring, pålegg og kutt som er iverksatt av departementet selv og med Stortingets godkjennelse, særlig knyttet mot tiltak som øker eller reduserer ståtiden i Forsvaret, og dermed reduserer erfaringsnivået.
«Jeg forventer nå at både forsvarets ledelse og departementet gjør en grundig evaluering av egen rolle i de bakenforliggende årsakene, og med reell vilje til å lære og endre på de avgjørelser som har bidratt til disse», sier forbundsleder Torbjørn Bongo i en kommentar.
Fakta
(Utdrag fra Riksadvokatens påtegning)
Riksadvokatens sentrale vurderinger fremgår av avsnittene nedenfor.
Når et straffebud er overtrådt på vegne et foretak, herunder offentlig virksomhet, "kan" foretaket
straffes, jf. straffeloven $ 27. Riksadvokaten har konkludert med at brobesetningen på KNM
Helge tngstad ved uaktsomhet forårsaket sjøskade som lett kunne medføre tap av menneskeliv,
og dermed overtrådte straffeloven $ 356 jf. $ 355. Ansvarshavende navigatørlvaktsjef var i
forkant av sammenstøtet bistått av en brobesetning på seks personer, inkludert to som var under opplæring, dog slik at posisjonen som styrbord utkikk sto tom fra ca.03.45 til ca. 03.59 som følge av spisepauser. Riksadvokaten har konkludert med at det er grunnlag for personlig
straffansvar for ansvarshavende navigatør,jf. dok. 01,19, men også brobesetningens samlede
atferd må karakteriseres som uaktsom.
Foretaksstraffer fakultativ, og bør "ikke ... anvendes i andre tilfeller enn hvor dette anses
hensiktsmessig", jf. bl.a. Rt-2013-1025. Avgjørelsen beror på en bred skjønnsmessig vurdering
der det særlig tas hensyn til momenter som er angitt i straffeloven $ 28 bokstav a) til g). De
sentrale momentene for vurdering av foretaksstraff i denne saken er bokstav a) straffens
preventive virkning, bokstav c) om overtredelsene kunne vært forebygget, og bokstav b)
overtredelsens grovhet.
Fregatten ble ført langs en forhåndsplanlagt rute gjennom et område dekket av Fedje
sjøtrafikksentral, et definert risikoområde, uten å sende ut AlS-informasjon. Fregatten var da kun
synlig for andre fartøyer visuelt og som et radarekko. I en slik situasjon er det nødvendig med
særskilt aktsomhet, men likevel identifiserte ikke brobesetningen Sola TS som et fartøy påt
kollisjonskurs før meget kort tid før sammenstøtet. Riksadvokaten har som nevnt over
konkludert med at ansvarshavende navigatør er så mye å klandre for sammenstøtet at terskelen
for strafferettslig uaktsomhet er oppfolt. At det kunne oppstå menneskelig svikt var imidlertid
heller ikke i forkant av seilasen en upåregnelig risiko. Etter riksadvokaten syn ville bedre og
klarere retningslinjer og prosedyrer for å hindre den type sammentreff av uheldige
omstendigheter på bro som er konstatert i denne saken, kunne ha avverget ulykken. En trekker
særlig frem:
- vaktsjefen hadde det overordnede ansvaret for opplæring av besetningsmedlemmer
i to posisjoner samtidig som han var relativt fersk som navigatør,
- de i besetningen som kunne bistå vaktsjefen ved ilfølge med på radar mv.
gjennomførte opplæring i optisk posisjonering. Samtidig sto 6n av de to
utkikksposisjonene, styrbord utkikk, ubemannet i en lengre periode.
- brobesetningen - som alle hadde kort, eller for vaktsjefens del relativt kort, erfaring
- hadde ikke et bevisst forhold til muligheten for at det opplyste "objektet" ved
Stureterminalen, og deretter i den normale tankskipleden ut fra terminalen, kunne
være et tankskip som måtte vies oppmerksomhet.
Forsvaret har i ettertid innført adekvate tiltak for å forebygge at noe liknende skjer igjen, men
etter riksadvokatens syn illustrerer hendelsesforløpet at tiltakene burde vært gjennomført
tidligere. Straff vil formentlig bidra til å øke oppmerksomheten om viktigheten av å forebygge
slike hendelser gjennom risikovurderinger og tilstrekkelige instrukser og/eller retningslinjer i
styrende dokumentasjon.