Intervju med forsvarssjefen
- Jeg er ikke i tvil og er helt enig med NOF sin forbundsleder, Torbjørn Bongo at det viktigste faktisk er å beholde folk, uttaler forsvarssjefen til Befalsbladet.
Torgrim Halvari/NOF

Intervju med forsvarssjefen

Haakon Stephen Bruun-Hanssen (født 8. juli 1960 i Bergen) norsk firestjerners admiral og fra 19. november 2013 Norges forsvarssjef. Bruun-Hanssen er forøvrig den eneste i det norske Forsvaret som innehar rang av firestjerners Admiral utenom Kong Harald og Kronprins Haakon. Befalsbladet har intervjuet Forsvarssjefen om hans erfaringer.
Publisert: 2020.04.12

Befalsbladet: Hvordan har det vært å være forsvarssjef?

Forsvarssjefen: Fantastisk! Når det går bra er alt moro, 

Befalsbladet: Hva har vært det beste?

Forsvarssjefen: Det er ikke enkelt å plukke ut en enkel sak å si at det har vært det beste. Jeg har hatt et veldig klart perspektiv siden jeg kom hit i 2013 og det var å få oppmerksomheten rettet mot hva Forsvaret skal levere, nemlig operative evner, fokus på at det er de militære kapasitetene våre det dreier seg om og at resten av organisasjonen må støtte opp under de operative evnene. 

Jeg synes vi har lykkes med å dreie oppmerksomheten og prioriteringen den vegen. 

Det har skjedd en masse ting som følge av dette og om jeg skal sette en ting på toppen så er det nok at vi gjennom det fagmilitære rådet for fire år siden og en langtidsplan som stortinget vedtok fikk igjennom et politisk fokus på at det var nødvendig å satse på forsvaret. Det er igjen et element som føyer seg inn i rekke av det vi er her for, de operative leveransene som gjør at vi løser forsvarets oppgaver

Befalsbladet: Er det noe som har overasket deg i forhold til det å være forsvarssjef?

Forsvarssjefen: Nei, egentlig ikke, man har vært i forsvaret og har vært på veldig mange steder før man kommer i jobben som forsvarssjef. 

Man har sittet i ledergrupper, jeg satt jo i ledergruppen i 6 år før jeg ble forsvarssjef så jeg hadde jo sett veldig mye hvordan forgjengerne mine, både Sverre Disen og Harald Sunde utførte jobben, hva de var opptatt av hvordan interaksjonen som forsvarssjef er ut i organisasjonen og hvordan den er mot politisk nivå og hvordan den er mot samarbeidspartnere i utlandet, så nei det er ingen ting som har overrasket meg. 

Befalsbladet: hva vil du beskrive som de største endringene i Norge og Verden i den perioden du har sittet som forsvarssjef?

Forsvarssjefen: 

Fra mitt perspektiv og når du ser det med militære øyne så er det uten tvil den sikkerhetspolitiske situasjonen. Den har jo endret seg på flere områder. Den signifikante, som vekte betydelig oppmerksomhet og som har vært en drivkraft i at det har vært vilje til å gjøre de endringen jeg har ønsket, det er jo Russlands annektering av Krim. Der begynner det i 2014, og etter det har vi blitt mer overbevist om at det er en økt konkurranse mellom stormakten. Russland på den ene siden, USA og etter hvert også Kina som overskygger veldig mye av den aktiviteten som vi som militære er involvert i. 

Vi møter den konkurransen på ulike nivå når vi er på operasjoner i for eksempel Irak. En ting er de lokale utfordringene, det er en rekke regionale utfordringer fordi at de regionale aktørene er støttet av ulike aktører i en global konkurransesituasjon. Og det gjør at hele sikkerhetsbildet er mer uoversiktlig, er mer komplisert og faren for at noe går galt, at vi får en reaksjon hvor en eller annen part bruker militær makt har vært økende. Det er nok det mest overskyggende i hele perioden, det at vi kan få en krig har plutselig kommet på agendaen igjen, frykten for den har økt noe men så skal vi ikke overdrive det, men det gjør igjen at millitærmakten og militærmaktens evner er relevant blir satt i et annet perspektiv enn det var 2014.

Befalsbladet: Hva er det viktigste som har skjedd i den perioden du har sittet som forsvarssjef?

Forsvarssjefen: Det viktigste er at vi har fått en politisk vilje, en støtte i befolkningen på å styrke evnen på det norske Forsvar. Og den evnen er jo styrkete mye gjennom å få til en bedre reaksjonsevne og en bedre utholdenhet for det å få nye strukturer, altså nye fartøy eller nye fly eller nye avdelinger i hæren det tar lang tid. Det går raskere å bygge opp den kjernen vi har sånn at vi får maksimalt ut av det og det er jo egentlig det vi har gjort de siste 4-5 årene, jobbet med å få maksimalt ut av det forsvaret vi har. 

Befalsbladet: Er det noe du angrer på eller ikke har fått gjort?

Forsvarssjefen: Det vil jeg ikke si.  Det er klart at det er ting du angrer på, at du sier «pokker og den beslutningen burde jeg ikke tatt, det hadde sannsynligvis gått bedre om jeg bare hadde latt det være, eller «den beslutningen burde jeg ha tatt» Så det er helt klart ting jeg ville ha angret på særlig hvis jeg setter meg ned og virkelig bruker tid på å tenke gjennom men det jeg angrer på har jeg ikke akkurat så lyst å dele med andre, det skal jeg holde litt for meg selv.

Befalsbladet: Hva mener du er den største utfordringen i Forsvaret i dag?

Forsvarssjefen: Sånn som den sikkerhetspolitiske situasjonen har utviklet seg i disse årene, slik vi ser vår nabo i øst med økende aktivitetsmønster, nærmere og nærmere vår stuedør både i Barentshavet, i Norske havet, i luftområdene over det så er det blitt mer og mer åpenbart at volumet i det norske Forsvaret er for lite, volumet er for lite til at vi kan løse oppgaver som overvåkning, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i henhold til det ambisjonsnivået til den troverdigheten vi bør sitte med, det tror jeg er det viktigste og det vi må gjøre noe med inn i fremtiden. 

Befalsbladet: Hva er det viktigste i den kommende langtidsplanen om du får velge 3 områder?

Forsvarssjefen: Det har jeg jo egentlig gjort og prioritert i det fagmilitære rådet. For det første så trenger vi å videreutvikle den reaksjonsevnen og utholdenheten i Forsvaret. Skjer det noe så må vi være på pletten med en gang og vi må evne å stå der over en viss tid så det vil være det viktigste. For å få til det så må vi i dag øke volumet i Forsvaret ytterligere. 

Så er det det andre vil være at gi er gode på å bli bedre på å implementere nytt materiell og å utnytte ny teknologi. Den teknologiske utviklingen går utrolig fort nå vi kan ikke bruke 10 år fra vi beslutter oss om å anskaffe noe gjennom prosesser, gjennom å vurdere både det ene og det andre og så gjennom kontrakter og anskaffelsesprosesser så tar det 10 år før vi får levert ny teknologi, vi må redusere den tiden betydelig. 


Vi må være forberedt, sørge for at du har en militær organisasjonen som til en hver tid evner til å løse de oppgavene regjeringen pålegger oss med de ressursen vi har på en hest mulig måte slik at vi ikke blir tatt på senga igjen som i 1940, mener Bruun-Hanssen.

Og det siste det er å sørge for at vi har kompetanse og at vi hele tiden lager forbedringer i vår kompetansestruktur i Forsvaret, en ting er hvordan vi utdanner offiserer i tre år gjennom krigsskolen og så gir de kurser etter hvert men vi har masse fagfolk som hele tiden vi må sørge for at de får kompetansepåfyll slik at vi evner å utnytte ny teknologi til det beste for forsvaret og utnytter den slik at vi blir en best mulig militær organisasjon, enten det er kampkraft ute, kuler og krutt eller det er å drive logistikken bak det så vi får mest mulig ut av kuler og krutt. Og dette ligger jo i det fagmilitære rådet, det bygger jo på disse tre her. 

Befalsbladet: Hva blir det viktigste å gjøre for den nye sjefen som kommer til å ta over etter deg?

Forsvarssjefen: Det blir å forholde seg til det de politiske myndighetene vil. Det er de som både setter dagsorden og bestemmer retning og ambisjonsnivå for forsvaret. Og som forsvarssjef så er du satt her av regjeringen for å utøve den politikken stortinget og regjeringen har besluttet så det viktigste er å forholde seg til den. 

Befalsbladet: Hvilke egenskaper bør vi se etter når vi skal få nye forsvarssjef? 

Forsvarssjefen: Det foreslår jeg du spør forsvarsministeren om for det er han som skal velge og ikke jeg. 

Men jeg tror det viktige er i en organisasjon som forsvaret er at gjennom de årene jeg har sittet her har brakt fram ulike kandidater som forsvarsministeren kan velge mellom, det er de som må se på hva som er de politiske prioriteringen framover for Norge, hva slags typer egenskaper trenger vi hos en forsvarssjef for at de politiske prioriteringene skal bli omsatt i militær handling og utvikling så jeg skal ikke si noe som helst om hva som trengs, det er politikerne som gjør det valget.

Befalsbladet: Du har sikkert en favoritt?

Forsvarssjefen: Ingen kommentar.

Befalsbladet: Hvordan står det til på personellområdet i forsvaret i dag, hva er bra og hva er de største utfordringen vi har?

Forsvarssjefen: Personellet har jeg ingen utfordringer med, for alle mine turer i inn og utland gjennom disse årene så blir jeg mer og mer imponert over hva de soldatene, lederne, befalet og offiseren vi har, vi har vært i den heldige situasjonen at vi har kunne velge blant de beste når vi rekrutterer de vernepliktige inn de er grunnlaget for våre profesjonelle soldater, de er grunnlaget for befalet vårt, de er grunnlaget for offiseren våre, det er utrolig kompetente mennesker, høy kunnskapsnivå, veldig reflekterte, etter min vurdering gode ledere, de gjøre en kjempejobb på alle nivå og områder. 

Vi får utrolig mye gode skussmål fra allierte som vi jobber sammen med, enten det er Irak eller i Afghanistan eller det er på havet, eller det er F-35. Hele bredden av forsvaret blir stadig vekk møtt og konfrontert med utenlandske avdelinger også her hjemme i Norge, og det at vi mestrer oppgavene, det at gi klarer å løse de i internasjonal kontekst sammen med andre, vi er løsningsorientert, vi bruker ikke lang tid på problemer, et problem identifiseres hurtig også er vi av natur løsningsorienterte. Det tror jeg gjør veldig mye av den gode omtalen vi får fordi vi tar tak i et problem vi finner en løsning og så går gi videre. 

Så jeg har ingen problem med personelle jeg har bare litt for få av de og der ligger utfordringen, vi er tynt bemannet og det har vært en bevist politikk over mange år for å spare kostnader og å få mest mulig ut av ressursen så er bemanningsnivået altfor tynt. Og det bemanningsnivået i mange sammenhenger ble definert en periode hvor kravene om tilstedeværelse og tilgjengelighet var lavere enn det de er i dag. Så i dag sliter gi mye mer på det området, vi sliter på enkeltindivider på en måte vi ikke kan drive med over tid.

Befalsbladet: Pensjon er jo et tema som har vært diskutert mye i det siste, har du noen tanker rundt det?

Forsvarssjefen: Ja så absolutt, men så driver vi jo forhandlinger med organisasjonene så jeg skal ikke sette fram alle standpunktene i den settingen her, men det er klart at forandringen i pensjonssystemet i Staten og i samfunnet det påvirker oss også, det er helt klart at vi er nødt til å gå i oss selv, vi må revurdere en del av de rammen og betingelsene vi har snakket om pensjon under men det er en forhandlingssak hva vi skal komme fram til, men det må ikke være tvil at det fra mitt perspektiv at vi ser på problemstillingen på lik linje med arbeidstakerorganisasjonene, vi ser og erkjenner at vi må gjøre noen ting og så må vi bli enige om hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det og i hvilket tempo.

Befalsbladet: NOF mener at det er store utfordringer å beholde personellet. Hva må vi gjøre for å beholde personellet?

Forsvarssjefen: Det er ikke et enkelt svar, på hva vi må gjøre og om det finnes så vil jeg gjerne ansette den som har det svaret så jeg får litt hjelp. Vi har jo gjort en masse spørreundersøkelser både hos de om er inne og ikke minst hos de som slutter om hvorfor de slutter, men det er ingen entydige svar, det er mange forskjellige ting, du kan si at det viktige er at om vi klarer å opprettholde en interessant arbeidsplass og trivsel på jobben så dekker det mange av de enkeltårsakene som folk beskriver til oss og det jobber vi med å få til.

Jeg er ikke i tvil og er helt enig med NOF sin forbundsleder, Torbjørn Bongo om at det viktigste faktisk er å beholde folk, ja det er klart, det ser vi også, vi må putte mer resurser inn i og vi må forandre og forenkle en del av insentiv strukturen vår sånn at vi klarer å beholde fler av våre ansatte.


Forsvarssjefen skulle gjerne sett at han var 20 år og kunne gjort hele løpet i Forsvaret om igjen.


Men så er det jo sånn at jeg ønsker at en del av våre ansatte skal gå over i det sivile og det er det to grunner til, en at vi skal være en organisasjon som er litt som en pyramide med mange å bunn og færre og færre oppover og for å få til det så er jeg avhengig av at noen slutter. 

Men jeg tror også det at folk som har vært i forsvaret noen år har bygget seg opp den kompetansen og erfaringen og tar med seg våre verdier og holdninger ut i samfunnet og er dermed fantastiske ambassadører og det at vi da møter de igjen når vi skal inngå strategisk partnerskap med kommersielle virksomheter og så finner vi igjen folk som har bakgrunn i Forsvart som forstår begge sider det hjelper oss til å få til disse avtalene. 

Så jeg vil gjerne at noen går ut, vil gjerne at kunnskapen om forsvaret kommer ut i samfunnet. Men det må ikke bli for mange av dem, for det er kostbart å utdanne. Derfor vil jeg gjerne beholde en større andel av de ansatte enn det vi gjør i dag.

Befalsbladet: Kan vi gjøre det gjennom lønn og insentiv?

Forsvarssjefen: Ja lønn og insentiv er jo definitivt en del av det, jeg prøver å være litt generell når jeg sier at det viktige er interessante arbeidsoppgaver og tilfredshet og det er jo klart at om man betaler for dårlig så går jo det på tilfredshet med en gang og jeg tror jo at man i enkelte sammenhenger kan man betale litt mindre enn på andre siden av gjerdet om man har spennende arbeidsoppgaver og har det attraktivt og lønna er nok til at du lever et godt liv. Så vi må passe på at vi ikke lønner for dårlig i forhold til de vi skal konkurrere med i samfunnet forøvrig. Lønn og insentiv er noe vi må vurdere hele tiden men så er vi jo en del av staten så jeg må forholde meg til lønn i staten selv om det er en del fleksibilitet som vi kanskje kunne vært flinkere til å bruke. 

Befalsbladet: Hva blir du å gjøre de neste 5 årene?

Forsvarssjefen: Det tror jeg blir helt hemmelig inntil jeg går av. Jeg sitter i en jobb nå som krever all min oppmerksomhet så jeg legger ikke planer for fremtiden før etter at jeg slutter og ikke ønsker jeg å begynne å ha noen dialog med alternative arbeidsgivere før jeg er ferdig i denne jobben. Men jeg har tenkt å begynne de første månedene som virkelig pensjonist med å gjøre forfallent arbeid hjemme på huset og ikke minst ta litt av min skjerv igjen når det gjelder de daglige gjøremålene. 

Befalsbladet: Hvordan ser du tilbake på din karrierer i Forsvaret?

Forsvarssjefen: Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke er 20 år og ikke kan begynne på nytt igjen. Jeg tror jeg ville ha gjort det samme en gang til, jeg synes det har vært en fantastisk tid. Jeg har opplevd så mye forskjellig gjennom de 40 årene, jeg har fått så mye ansvar og tillitt igjennom organisasjonen, det har vært helt fantastisk, så dette gjøre jeg gjerne en gang til. 


Befalsbladet: Hva er det viktigste du har lært gjennom de 40 årene?

Forsvarssjefen: Jeg bruker å si til folk «det handler om karakter og verdier» i en hver organisasjon så har vi produksjonssystem, vi har mye data teknologi, vi har i forsvaret biler, båter og fly men til syvende og siste så dreier det seg om mennesker og å hente ut det beste i mennesker og å få de til å bidra inn i felleskapet med det og det er enkelt å si men det er langt verre å gjennomføre men det er uten tvil menneskene som gjør forskjell og om du ser på forsvaret som et eksempel og utviklingen de siste 10-15 årene så er det nettopp kvaliteten til soldaten og lederne får som gjøre at vår anseelse i NATO har steget, vi får til ting, vi har valgt mennesker som er løsningsorientert og det gjøre at vi løser oppgavene vår på en god måte, det gjøre at det er individene som står fram og får tingene til og derfor må vi satser på menneskene, og det tror jeg også inn i fremtiden at selv om teknologien gjør det mulig å gjøre jobben med færre mennesker så blir det desto viktigere at vi velger de rette menneskene vi har fokus på at de rår kompetanse påfyll gjennom hele karrieren sin, at de får den tilliten til å være initiativtakere og kreative og å finne de gode løsningene slik at organisasjonen i sin helhet utvikler seg.

Befalsbladet: I år er det 80 og 75 år siden i gikk inn og ut av krigen, er det fortsatt noe å lære av krigsårene?

Forsvarssjefen: Så absolutt jeg tror ikke jeg skal trekke paralleller til noe militært spesifikt til det har utviklingen gått for langt, krigføring gjøres på en annen måte i dag, men dette går på å være forberedt, sørge for at du har en militær organisasjonen som til en hver tid evner til å løse de oppgavene regjeringen pålegger oss med de ressursen vi har på en hest mulig måte, igjen ha fokus på løsning du vil aldri få nok materiell, aldri få nok soldater men alltid være manko på noen ting, men det er får jobb å sørge for at det vi har det må være i stand til å løse oppgavene på en best mulig måte. Er ikke så sikker på at vi hadde det godt nok fremme i pannebrasken våren 1940 det var altfor mye som ikke virket i de dagene og det er det vi nå prøver å unngå og at materiellet vårt, systemet eller personellet ikke virker. Derfor har gi lagt stor vekt på å ta igjen etterslep ag vedlikehold, fylle opp med reservedeler sørge for at vi har skikkelig kompetanse, øke aktivitetsnivået, øke reaksjonsevnen, 

Befalsbladet: Om dame eller mann på 18 ønsker å starte en karriere i forsvaret hva svarer du da?

Forsvarssjefen: Ja det bør du gjøre og hvorfor, jo fordi forsvaret er en organisasjon med unike muligheter og unik variasjon i en livslang karriere for de som ønsker å gjøre det. Vi har vekt på å utvikle individet vi legger vekt på verdier og når jeg snakker om verdier ble det demonstrert og nevnt flere ganger under medaljeutdelingen nå, Respekt, ansvar og mot er utrolig viktig om du er in militær setting eller på et senere tidspunkt velger en karriere i det sivile de verdiene er grunnlaget for at du skulle kunne lykkes. Så ja jeg ville sakt uten tvil som jeg gjorde til min sønn for noen år siden sats på forsvaret.

Befalsbladet: er det noe du vil tilføre til slutt?

Forsvarssjefen: Hele samfunnet vårt er i kontinuerlig forandring nå med et tempo som går stadig fortere og med kraft til stadig bedre kompetanse og den kompetansen blir stadig mer spesialisert vi i forsvaret må følge med i den utviklingen som samfunnet har og det er veldig mange som ønsker at vi skal ha det forsvaret vi hadde i går, det er veldig mange som er opptatt av at vi skal gjenskaffe det materiellet vi begynte å jobbe med når vi var unge fordi vi har et kjærlighetsforhold til det men det tror jeg vi må prøve å legge litt bak oss også må vi se på om vi skal være et relevant forsvar i fremtiden, skal vi være en relevant arbeidsplass, skal vi klare å skape spennende og attraktive arbeidsoppgaver, skal vi få folk til å trives så må vi evne å følge med i den utviklingen som er i samfunnet. VI er en del av samfunnet og det kommer til å gjøre at kontinuerlig ending blir en del av fremtiden ellers ender vi fort med å bli irrelevant og da ender du fort tilbake til noen av utfordringen i våren 1940.

Befalsbladet: takk for intervjuet og lykke til videre.

Forsvarssjefen: Takk

Fakta om Forsvarssjefen:
Bruun-Hanssen startet sin militære karriere i 
1980 med befalskurs på KNM «Harald Haarfagre», og i 1981 ble han utskrevet som fenrik etter å ha fullført Befalsskolen for Sjøforsvaret. Han studerte ved Sjøkrigsskolen i Laksevåg fra 1983. Fra 1987 til 1995 tjenestegjorde han i Undervannsbåtvåpenet. Han var fra 1991 skipssjef på henholdsvis undervannsbåtene KNM «Kobben» i Kobben-klassen og KNM «Utstein» i Ula-klassen. Han har gjennomført Sjøforsvarets stabsskole trinn 1, nederlandsk stabsskole trinn 2, og tatt totalforsvarskurset ved Forsvarets høyskole.

Haakon Bruun-Hanssen har vært stabsoffiser ved utdanningsavdelingen i Sjøforsvarsstaben, og arbeidet ved Strategisk plankontor samme sted. I årene 2003-06 var han sjef for Sjøoperasjonssenteret ved Forsvarets fellesoperative hovedkvarter på Jåtta i Stavanger.[6] Fra 2006 til 2008 tjenestegjorde Bruun-Hanssen som stabssjef i Sjøforsvarsstaben,[7] og deretter som generalinspektør for Sjøforsvaret. 

I 2011 ble Haakon Bruun-Hanssen utnevnt til sjef for Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. 

21. juni 2013 ble han utnevnt til ny forsvarssjef. Han etterfulgte Harald Sunde høsten 2013, etter at Sunde gikk av som forsvarssjef noen måneder før hans åremålsperiode og pensjonsalder tilsa det. Ved kunngjøringen av Bruun-Hanssens utnevnelse uttalte han at han vil videreføre fornyelsen av Forsvaret i samme retning som de siste ti årene.

Bruun-Hanssen ble ved utnevnelsen den første forsvarssjef fra Sjøforsvaret siden 1994, da admiral Torolf Rein fratrådte stillingen som forsvarssjef etter fem år. I 2013 var det fem søkere til stillingen.

Wikipedia 

 


Forrige        301 av 1650        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2022
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå