Det første området er prosessen omtalt som KKT. En forkortelse som opprinnelig stod for kompetanse, karriere og tjenesteplaner, men som i dag forbindes med en omfattende gradsnedsettelse i de aller fleste driftsenhetene i Forsvaret (DIF), og hvor det nok bare er et tidsspørsmål før den også treffer de øvrige etatene i sektoren. Hvordan havnet vi her?
Den opprinnelige intensjonen var god. Vi skulle lage tjenesteplaner for personellet. Det skulle gi økt forutsigbarhet for fremtidig karriere. Til dette trengte vi først å kartlegge hvilken kompetanse den enkelt har. Deretter trengte vi å kartlegge hvilken kompetanse vi trenger i Forsvaret som helhet. Til dette trengte vi et enklere kompetanskodeverk for å kunne sammenligne på tvers av DIF. Som sagt, så gjort. Eller i alle fall nesten. Jeg er faktisk usikker på om vi har gjort denne jobben fullt ut. Dette arbeidet gir oss ny kunnskap. Vi kan med basis i dette muligens avdekke noen forskjeller i hva vi har og hva vi trenger, omtalt som GAP. Det kunne f.eks. vært interessant å bruke den nye kunnskapen til å sjekke om 70/30-fordeling mellom hhv. OR og OF er det riktige. Det kunne vært interessant å bruke kunnskapen til å vurdere om det omstridte utdanningsreformen (URE) leverer nok og tilstrekkelig kompetanse. Det kunne vært interessant å analysere om vi har tilstrekkelig tjenesteerfaring ift. de krav som stillingene krever. Eller om vi med enda større tyngde kunne konstatert at ståtiden er for lav, og at incentivene og pensjonen må bli bedre. Det er derfor svært merkelig at det vi bruker kompetansen til, er nok en runde med gradsnedsettelse. Vi husker hva som skjedde i enkelte DIF i forbindelse med innføring av OMT. Vi husker også godt omstillingsprosessen omtalt som Føniks 2B, som også fokuserte på gradsnedsettelse. Og vi husker prosessene før dette igjen, med pålegg gjennom PET 15/17 til IVB, for de innvidde. Hvorfor bruker vi den kompetansen som vi kan skaffe oss til nok en gang å gå løs på gradsnivået? Og kan noen nevne når det har vært samme fokus på stillingskategori for sivile stillinger, i Forsvaret eller noe annet sted i Staten?
For de som leter etter motiver i departement og sentrale staber, så er det nærliggende å se til FFI-rapporten som var et innspill til hvordan spare penger i kommende langtidsplan. Et av tiltakene som var nevnt her, var en senkning av gradsnivået, for å spare penger. En tilfeldighet? Neppe.
Er det noen som tror at vi evner å bemanne Forsvaret, øke ståtiden og bli bedre på å beholde personell ved å redusere lønnsnivået? Og det er ikke bare lønn som er en utfordring. Redusert gradsnivå er problematisk for anseelse, erfaringsnivå i stilling, vurdert opp mot normalavansement, hensiktsmessig kommandostruktur og samhandling med NATO-allierte. Det siste var jo hovedrasjonalet for innføring av OMT. Hvorfor bruker vi den kunnskapen som vi kunne skaffet oss på denne måten? Og jeg vil ikke høre ordet bærekraft. Det nærmer seg en floskel som ikke hører hjemme i denne sammenheng. Vi trenger ikke å redusere gradsnivået for å lage hensiktsmessige karriereløp.
Det er ikke bare på KKT vi ikke bruker kunnskapen som vi har eller burde hatt. Vi fikk rett etter påske en langtidsplan som gir en god beskrivelse av en endret og vesentlig forverret sikkerhetspolitisk situasjon, men som ikke leverer de tiltakene som kreves. Videre vet alle at pensjon er viktig for fremtidige ansatte. Hvorfor har Forsvarsdepartementet blandet seg inn i de lokale lønnsforhandlingene i Forsvaret og nektet Forsvaret å inngå en avtale om å gjøre ATF-tilleggene pensjonsgivende?
Det har vært en annerledes og tidvis krevende vår, med en alvorlig pandemi å håndtere og forholde seg til. Muligens vil en sommerferie gjøre godt, og kan bringe tilbake fokus på hva vi kan og bør gjøre for at vi skal få et best mulig forsvar. Vi har ikke råd til stadige bommerter og feil bruk av kunnskap, hvis vi skal løse oppdrag vårt. Å forebygge, ha beredskap og være beredt til å utkjempe krig.
Helt til slutt vil jeg takke avtroppende forsvarsjef Haakon Bruun-Hansen for vel utført jobb – BZ! Og jeg ønsker samtidig påtroppende forsvarssjef Eirik Kristoffersen lykke til. NOF vil fortsatt engasjere seg for at Forsvaret skal løse vårt tidløse ansvar for beredskap og sikkerhet.