Kadettundersøkelsen – av kadettene, for kadettene
Resultatene av denne undersøkelsen skaper utvilsomt et behov for å stille noen spørsmål.
Foto: Forsvaret

Kadettundersøkelsen

– av kadettene, for kadettene

Høsten 2020 startet kadettorganisasjonene NOFKA og KAFO arbeidet med en undersøkelse blant kadettene. Den ble avsluttet like før påske med 239 respondenter. Svarene har en relativ fordeling mellom kjønn, skole og kull, og kan således si å gi et representativt bilde av Forsvarets 3-årige utdanninger. EVS ved Lutvann, som også har en plass i NOFKA, er ikke med i denne undersøkelsen.
Publisert: 2021.05.05
Tommy Aksdal
Kadettene har gjort et solid arbeid, og denne artikkelen vil ikke kunne belyse alle områdene i resultatene. En sak har alltid to sider, men kadettens personlige opplevelse er det den er. Resultatene av denne undersøkelsen skaper utvilsomt et behov for å stille noen spørsmål dagens situasjon er bærekraftig over tid slik den nå oppleves av den enkelte kadett. Kadettorganisasjonene må berømmes for deres ønske om å løfte frem utfordringer for å skape en bedre situasjon for seg selv, så vel som kommende kull. Respondentene på sin sine fortjener ros for sin ærlighet og sitt engasjement rundt egen utdanning.
Denne artikkelen vil forsøke å belyse og sette ord på noen av hovedfunnene til kadettene.


Flere funn

Tidligere tjenesteerfaring


Et mye omtalt tema er Forsvarets ønske om kadetter med eller uten tidligere tjenesteerfaring, hvor man ser en dreining mot personell rett fra videregående skole. NOFKA har tidligere utført en intern undersøkelse om den opplevde verdien av erfaring blant kadetter på GOU . Det enkle funnet var at tidligere erfaring er verdifullt gjennom offisersutdannelsen. Respondentene i dag viser at 22,6% står uten tidligere tjeneste, mens tett på halvparten har ett års tjeneste. Dette kan nok tilskrives førstegangstjeneste og/eller befalsskole/-kurs fra gammel ordning. Respondentene er primært mellom 18-25 år gamle.



Ivaretakelse, tillit og tilhørighet

Et viktig funn er graden av ivaretakelse kadetten opplever fra sin driftsenhet (DIF), altså FHS. Her svarer 44,4 % at de opplever seg ivaretatt «i noen grad», mens 33,1% opplever seg «i større grad» ivaretatt. Det at 18% responderer med «i liten grad» (13,4%) eller «svært liten grad» (4,6%) er tall som FHS utvilsomt må ta til seg.


Et positivt element må sies å være kadettenes tilhørighet til egen skole. Selv i en tid hvor det beskrives flere utfordringer med tanke på coronarestriksjoner, bosituasjon, avklaringer rundt rolle som vernepliktig/ikke vernepliktig og dernest hvilke reglement som følger med dette,

ansvarsvakuum mellom FHS og den respektive skole, manglende kostgodtgjørelse med mer, har altså kadetten en opplevelse av tilhørighet til skolen, uniformen og Forsvaret. Dette er positivt, og noe som må forvaltes på en god måte.


Motivasjon og tillit

Gjennom både OMT og URE har Forvarets ståtid og ivaretakelse av kompetanse over tid vært tydelige satsningsområder. I alle fall på papiret. Store endringer vil alltid skape utfordringer. Mange vil påstå at ordningene, spesielt OMT, fortsatt står i startgropen. Men for den enkelte ansatt er forutsigbarhet og følelse av ivaretakelse spesielt viktig nettopp i slike overgangsfaser. NOF får svært mange henvendelser fra personell som havner i uhensiktsmessige situasjoner som følge av overganger fra gammel til ny ordning. Ofte fordi regelverkene ikke oppdateres i samme tempo som endringene innføres. Paradokset er da at personellet slutter som følge av ordninger innført for at personellet ikke skal slutte.


Dette støttes også av kadettenes undersøkelse. Som figurene viser, har graden av tillit til Forsvaret som organisasjon falt i løpet av skoletiden. I fritekstfeltet skriver flere at manglende tillit er en gjensidig respons til den manglende tilliten de selv opplever fra ledelsen. Et muligens banalt, men likevel svært beskrivende eksempel, er at kadettene ikke lenger har lov til å oppbevare alkohol på rommet. Dette er altså selektert personell som straks skal ut i bruket og fungere som troppssjefer og tilsvarende, og i ytterste konsekvens lede andre i skarpe, militære operasjoner, men gis altså ikke mulighet til å ta egne vurderinger rundt om de vil ta seg en pils på rommet etter en lang uke. Spesielt i denne nedstengte perioden har dette vært vanskelig å forstå for kadettene.


I overkant av 15% svarer at de i liten eller svært liten grad er motivert for videre tjeneste etter plikttjenesten. Over 30% sier at de vil slutte i Forsvaret innen de første 3 årene etter plikttjenesten. 33% svarer at de har vurdert å slutte underveis i studieløpet. Mange studenter opplever nok tøffe tider i løpet av et tøft studium, sivilt som militært. Offisersutdannelsen er likevel spesiell, med krevende opptakskrav som fordrer en solid og gjennomtenkt motivasjon. Det er derfor verdt å merke seg at en så stor prosentandel gjør denne vurderingen i løpet av skoletiden.



Kasernelivet i spesielt vanskelig tid

Det har vært en spesiell tid, og en vanskelig tid. Det kan være enkelt å tilskrive negative opplevelser, tilbakemeldinger og sviktende motivasjon til tøffe smittevernstiltak og begrensinger som kadetter, og i stor grad ansatte, har vært underlagt det siste året som følge av pandemien. Som kadett oppleves dette som ekstra tøft når det eneste stedet man kan få en pause fra skolehverdagen er på små forlegningsrom, hvor man også bor med andre. Det finnes ingen alenetid, ingen pusterom, ingen steder å ha besøk av kjæreste eller venner når dette har vært tillatt. 87% bor fast på skolen. 45% svarer at de i liten eller svært liten grad opplever kvarteret som tilfredsstillende. Forventer kadettene for mye? Fritekstfeltet tilsier ikke dette. Dårlig internettilgang, tre år i køyeseng på trange rom, manglende plass til oppbevaring, gamle og slitte møbler, ødelagte gardiner, ingen personlig innredning, dårlig lydisolering og dårlig luft. Listen fortsetter. Det som nevnes mest er mangelen på privatliv og egentid. Når man setter dette sammen med et hektisk og krevende studium, uten mulighet til å forlate skolen grunnet korona, får man langt ifra optimale studiemuligheter for den enkelte. Det er direkte krevende å leve og prestere under slike forhold, noe kadettene også beskriver.


Hvorfor, og hva nå?

Hvorfor velger kadettorganisasjonene, på eget initiativ, å koordinere, lage og gjennomføre en undersøkelse om kadettenes egen opplevelse av det å være kadett. Dessverre er nok den harde sannhet at vi sjelden utfører slike interne undersøkelser når alt er tipp topp, og som tallene viser er det absolutt utviklingspotensialer i flere ledd. Som tillitsvalgt for elever og kadetter har jeg i løpet av de to siste årene fått føle kadettenes frustrasjon på kroppen flere ganger. Frustrasjonen dreier seg «dessverre» sjelden om enkle detaljer, men om store, prinsipielle spørsmål om deres egen skolehverdag, utdanning og videre karriere. Konkrete forvaltningsspørsmål som helt klart kadetten burde få svar på i linja, men som blir hengende i lang tid i påvente av at «noen» skal gi gode svar. God, riktig og tilgjengelig informasjon må kunne forventes å bli en umiddelbar prioritet, spesielt nå som første kull etter URE straks skal bekle sine første stillinger.

Det er et håp at denne undersøkelsen skal føre til at Forsvaret og FHS inkluderer kadettorganisasjonene, studierådet og den enkelte kadett i større grad, slik man får en reell innflytelse på egen skolehverdag, og blir gitt den tilliten som kan forventes av en fremtidig offiser.
Forrige        50 av 1528        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå