Klar til kamp!
Sjelden har forbundet stått sterkere enn når NOF markerer sine første 125 år i 2021.
NOF

Klar til kamp!

Sjelden har forbundet stått sterkere enn når NOF markerer sine første 125 år i 2021. Styrken er bygd opp av titusenvis av tillitsvalgte gjennom tiåra – og bæres nå videre av dagens forbundsgenerasjon. Den formidable forsvarsstyrken av og for NOFs seks tusen medlemmer kommanderes av Kapteinløytnant Torbjørn Bongo. I 2021 er han også seremonimester.
Publisert: 2021.01.05
Dag Leraand

Det begynte i 1896 – og fortsetter kampen ufortrødent i 2021: Underoffisersforbundet som på 125 år er blitt forbundet for alt militært personell. Forbundet, organisasjonen, er selve fundamentet for denne faglige og politiske, økonomiske og sosiale kampen som har vært ført i alle disse åra – og som fortsatt må utkjempes.

– Kampene vi står i nå til dags er selvsagt ganske forskjellig fra de våre forgjengere førte, fastslår dagens forbundsleder, Torbjørn Bongo. – Men ikke helt! Når vi går inn i historien er noe av det mest fascinerende at det vi gjør i dag, og det vi har kjempet for de siste åra, faktisk er ganske likt det de gjorde, de som staket ut kursen, og gikk opp veien før oss, og for oss.

Plan for jubileum

NOFs landsstyre har besluttet at 125-årsjubileet skal markeres gjennom hele jubileumsåret 2021 – så vel som rundt selve bursdagen, 7. februar. Det vil bli en rekke små og større tiltak er år til ende, sentralt og lokalt.

– Vi har en plan. Det utvikles i noen grad underveis, og formes til dels av en pandemi, forklarer Bongo. For med koronaviruset har både forbund og forsvarsmakt fått en lumsk og uforutsigbar fiende. – Jeg er klar for kakeutdeling i februar, i tråd med tradisjonen vi har innført. Så får vi se hvordan logistikken blir. Som forsvarsfolk har vi jo flere generasjoners erfaring med ABC- eller CBNR-vern, så selvsagt tar vi også smittevern på alvor. Men kake må vi ha!

Virus velkjent i dataverdenen, men digitale løsninger er robuste mot Covid–19. – Allerede er vi godt i gang med å digitalisere kommunikasjonen vår. Det vil også prege mye av jubileumsaktiviteten, røper Bongo. – Men ikke bare! Det vil også trykkes informasjon, og vi tar sikte på samlinger. Kanskje et historisk-politisk seminar til høsten, antyder han.

– Hver måned vil vi publisere en historisk artikkel på nof.no. Den første allerede 1. januar: Da er jubileumsmarkeringen i gang! Og vi vil jubilere, i god militærhistorisk tradisjon, under et merke. Publikum vil også merke en rekke innslag i våre sosiale mediekanaler, ikke minst med historiske drypp på Instagram, lover jubileumsforbundslederen. – Merket vil vi også bli å se i Befalsbladet, som vil belyse historiske kampsaker, sett i lys av det vi har kjempet for i nyere tid, og fortsatt må slåss for. Det store bildet og de lange linjer vil komme i en ny bok som er under utarbeidelse.

Verdi av historie

– Fortsatt utgis metervis med bøker om krigen, og nye tv-serier om samme tid dukker stadig opp. Altså ser det ut til at krigshistorie fenger. Men forbundshistorie, Bongo, vil den fenge?

– Forbundshistorien vår er både krigshistorie og kamphistorie. Vi har slåss med mange slags våpen. Våre tillitsvalgte og medlemmer deltok i felttoget i 1940, og mange måtte betale en høy pris: Drept eller såret i strid, arrestert og torturert, fengslet og henrettet. Forbundets daværende formann og redaktør, Per Skotte, var én mange medlemmer av Norges befalslag, som forbundet da het, som satt i tysk krigsfangenskap, forteller Bongo. – Og selvsagt deltok mange også i både hjemme- og utestyrkene.

Men dét var krigen. Mange kamper ble ført både før og etter den. Underoffiserene, og senere det lavere befal, måtte føre harde kamper om lønn og pensjon, karriere og kvarter. Og ikke minst: For respekt og anseelse, for å bli anerkjent som dyktige ledere og håndverkere; like verdifulle for en forsvarsmakt som offiserer med høyere utdanning.

– Dette var essensen i mellomkrigstida, forklarer Torbjørn Bongo: – Offiserer hadde en helt annen anseelse enn underoffiserer. Og dermed også en helt annen lønn og andre goder. Hadde du artium kunne du gå krigsskolen, og bli en privilegert offiser. Underoffiseren gikk befalsskole, ble selve kjernen særlig i Hæren, men fikk verken anerkjennelse, trygghet for ansettelse eller anstendig lønn. Så fikk vi vår første, og kanskje største seier, da Stortinget innførte ordningen med enhetsbefal fra 1930. Da ble alle offiserer, men skillene besto. Og de var skarpe! Det var en kamp mellom to befalskategorier, men også to sosiale klasser. Det var en klassekamp, i dobbel betydning.

Og det var til dels hatske motsetninger mellom organisasjonene til underoffiserer og offiserer; senere mellom de befalsutdannede vs. de krigsskoleutdannede. Selv de som har opplevd tidvis skjerpet meningsutveksling og skarp rekruttering fra nyere tid, vil knapt tro hvordan situasjon var, både før og etter krigen. – Heldigvis for oss, konstaterer Bongo, – synes historien å vise at vi kommer godt ut av dette. Ikke bare har vi klart oss godt, og står støtt, ennå etter 125 år. Men vi har kommet dit med redelighet. Vi har stått støtt i kampen.

– Dette, understreker NOF-lederen, – er en hovedgrunn til at vi legges såpass stor vekt på jubileet. Ikke bare at vi skal markere 125 år, men at vi har mye å fortelle, og som fortsatt er av stor verdi. Vår historie er særdeles viktig for vår egen del, for at vi bedre skal skjønne hvor vi kommer fra, hva som er oppnådd og hva som skal til for å vinne sin rett. Men den er også viktig for andre. Vi er faktisk en mer sentral del av norsk forsvarshistorie, og en viktigere del av norgeshistorien enn selv vi fullt ut skjønner.

Historiens røde tråder

Historie er ikke bare fortid. Det er også samtid, og den gir retning til kampene videre, understreker Torbjørn Bongo. – Det er interessant å se hvordan det vi gjør, og hva vi gjør, for å vinne fram med våre kampsaker, i prinsippet er det samme som våre forgjengere gjorde for hundre år siden. De organiserte seg, de bygde politiske allianser, og de drev knallhard politisk påvirkning. 

– De hadde verken internett eller mobiltelefon; de hadde lenge ikke en gang lov til å sende henvendelser direkte til militære eller politiske myndigheter. De hadde mager lønn og det var knapt med ressurser i lag og landsforening. Men de hadde evner, og de hadde vilje. De tok kampen, og de vant seire vi har kunnet bygge videre på i vår tid. Vi skylder dem mye – også et verdig jubileum. 

– I 2021 skal vi se oss tilbake. I vår videre framrykking, på nye seilaser og tok, skal vi ta med oss inspirasjon fra historiske slag og seire: Fra forbundshistorien, vår egen krigs- og kamphistorie, formaner Torbjørn Bongo. – NOF står i dag sterkt, på mange måter. Det er en styrke vi skal å bruke, også til mer enn å jubilere. 

Forrige        28 av 1465        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2020
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå