Komitéleder på offensiven
Anniken Huitfeldt. Foto: Stortinget

Komitéleder på offensiven

Forsvarets framtid skal snart innom Anniken Huitfeldt (AP)
Publisert: 2019.03.13
NOF-intervju laget av Dag Leraand
Hun har nettopp vært i Afghanistan. Og ser med alvor på situasjon i våre nordområder. Hun leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité på sjette året. Neste vår skal hun behandle regjeringas forslag til ny langtidsplan. Anniken Huitfeldt er APs forsvarspolitiske frontfigur. Frontene begynner å avtegne seg.

I ti år har Utenriks- og forsvarskomiteen bestått. I snart seks av disse har den vært ledet av Anniken Huitfeldt. Komiteen er ikke hvilken som helst. Den regnes ifølge Store norske leksikon som «den mest prestisjefylte» på Stortinget. Hva lar komitéleder Huitfeldt det gå prestisje i; hva er hun oppsatt på å få gjennomslag for i den forsvarspolitiske kampen de neste åra? Stikkord: Mer maritim aktivitet, styrka landmilitær kapasitet. Økte budsjetter.

Nærvær i nord

Forsvarssjefen leverte for knappe fire å siden et gjennomgripende fagmilitært råd. Sett bort fra de økonomiske rammene, som vi kommer tilbake til; hva har skjedd særlig i det sikkerhetspolitiske bildet siden 2015–2016 som kan, bør og vil innvirke på den videre utvikling og innretting av Forsvaret?

– Økt maritim aktivitet, spesielt i nord, og erfaringene fra Trident Juncture, er Anniken Huitfeldts umiddelbare respons. Altså den sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene, med behov for økt tilstedeværelse og kapasitet både til lands (med økt alliert samtrening) og til havs (med flere fartøyer), så vel som i lufta (med kampfly og maritim overvåking). Og alliert trening, i alle domener.

For å begynne i havområdene. Hva vi skal gjøre med fregattutfordringen lar Huitfeldt stå åpen til Stortinget får mer kunnskap, men spør seg om det ikke vil bli for dyrt å anskaffe bare én ny, til erstatning for «Helge Ingstad», hvis den ikke lar seg reparere. Vi bør også se på andre fartøyløsninger, med et mulig større kjøp, mener hun. Samtidig bør vi derfor, inntil videre, videreføre korvettene.

Havområdene overvåkes også fra lufta. Anniken Huitfeldt er sterkt (og det understrekes: sterkt!) for styrket maritim overvåking i nordområdene. Dette, framholder hun, er og må være en svært høyt prioritert nasjonal oppgave. Derfor, mener hun, var det uomtvistelig riktig å anskaffe de nye P–8 Poseidon-maskinene, som kom flyvende inn i siste runde i LTP-prosessen i 2016, selv om Forsvarssjefen hadde anbefalt en annen løsning, som bl.a. besto av droner. Så opptatt er hun av dette, at hun er nådeløs overfor sin tidligere regjeringspartner Senterpartiet, som ville utsette nye overvåkingsfly (MPA), og forlenge bruken av de eldre, dog oppgraderte P–3 Orion. – Dét, fastslår Arbeiderpartiets forsvarstalskvinne, – ville vært stikk i strid med våre nasjonale interesser!

Nødvendig nasjonal evne

Når det kommer til maritim overvåking i nord er tre plattformer svært viktige i neste LTP, fastslår Anniken Huitfeldt: Kampflyene, nye (og eventuelt flere) ubåter, og den nye MPA-kapasiteten. Og mer enn det: – Det er viktig at vi gjør det sjøl. Når det er vi sjøl, innenfor alliansen, som er sterkt til stede i nord bidrar det til lavere spenning enn om andre er det.

Den nasjonale evnen gjelder på flere områder, ikke minst for landstridskreftene. Anniken Huitfeldt er tydelig på at viktige investeringer i Hæren er skjøvet på av regjeringa Solberg, enten fordi andre elementer er blitt prioritert eller fordi samlet budsjettramme har vært for liten – flere viktige investeringer, eller beslutninger om sådanne, til tross. Blant de siste, altså beslutninger, hører nye, moderne stridsvogner. Eller?

For det første, påpeker Huitfeldt, skulle investeringer i fornyet stridsvognkapasitet startet for flere år siden. For det andre, mener hun, har regjeringa brutt landmaktforliket fra 2017 ved å skyve anskaffelse og innfasing helt fram til 2027. Og for det tredje: Kan vi nå stole selv på det – før pengene faktisk finnes på et vedtatt budsjett? Løsninga nå, med flikking og utsettelser, er ifølge Huitfeldt «max dårlig».

Komitélederen erklærer seg som en grunnleggende tilhenger av alliert trening og øving. Ikke bare at allierte – og gjerne flere land – kommer og trener, men også at det i størst mulig grad skjer sammen med våre egne styrker. Dette gjelder også amerikanske. Ikke minst amerikanske. Selv om det kan tenkes å provosere, eller i det minste irritere, russerne. Den amerikanske tilstedeværelsen i Indre Troms bekymrer ikke Anniken Huitfeldt. – De er langt fra grensa, og britene har jo vært lenge på Bardufoss.

Det som derimot bekymrer lederen av Utenriks- og forsvarskomiteen er dette; et ikke ubetydelig paradoks: Mens vi ønsker – og mottar – stadig flere allierte soldater, går regjeringa inn for å bygge ned våre egne hærstyrker. Hun tenker selvsagt spesielt på forslaget om å endre 2. bataljon fra en stående avdeling til mobiliseringsstatus, samtidig, som hun sier, beredskap er blitt et mantra. – Det gir et helt feil signal innad i NATO!

Ikke bare har regjeringa her brutt landmaktforliket med Arbeiderpartiet, argumenterer Huitfeldt; den har ikke et Stortingsvedtak som gir anledning til å bygge ned 2. bataljon:

– Vi hadde et forlik om at kostnadsoppgaver for alternative oppsettingsgrader måtte på bordet før endelig beslutning ble fattet. Stortinget har ikke fattet noen ny beslutning om 2. bataljon. Etter Grunnloven kan ikke Forsvaret «forøkes eller forminskes uten Stortingets samtykke». Altså har ikke Stortinget gitt noe samtykke til å omgjøre 2. bataljon!

Det skjer ikke noe med 2. bataljon ennå i år. Er det opp til Anniken Huitfeldt skjer det ikke noe i 2020 heller. I hvert fall ikke i form av lavere oppsettingsgrad og dårligere beredskap. – Saken er ikke avgjort! fastslår hun.

Helikoptre i det blå

Hærens dedikerte helikopterstøtte er også blitt en politisk kasteball. Og igjen, påpeker Anniken Huitfeldt, har regjeringa brutt inngåtte stortingsforlik. Den holder fast på en modell med tre Bell 412-maskiner på Bardufoss og 15 på Rygge. Som det er heller ikke er fattet noe stortingsvedtak om, understreker komitélederen.

Hun minner også om at regjeringas forutsetning i langtidsplanen var at uavhengig av valgt modell skulle ingen Bell-helikoptre flyttes før NH90-maskinene var på plass på Bardufoss. – NH90 er ikke på flass, fastslår Huitfeldt.

Og modellen med 9–9 var uansett en mellomløsning. AP fikk ikke flertall for sin foreslåtte løsning: Innkjøp av ytterligere seks Bell-helikoptre, fortsatt hærhelikoptre i 339 skvadron på Bardufoss og helikoptre for spesialstyrkene i en 720 skvadron på Rygge. Hva bør så en varig løsning være? For å komme opp med det må Stortinget ha bedre helhetsoversikt over samlet behov, både for materiell og personell; for både hærstyrker og spesialstyrker, framholder Huitfeldt. Dette må derfor inngå i Forsvarssjefens fagmilitære råd, og bli en viktig del av planprosessen.

Dialog mot øst

Hva så med Russland? Venn eller fiende? Dialog eller sanksjoner? Har vi vist Russland ryggen og forspilt muligheter til å reparere naboforholdet – og slik bidratt til avspenning i nord – slik FrPs forsvarspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde uttalte til nof.no i det første intervjuet i denne serien? Og bør vi ikke da, som han mener, avvikle sanksjonene?

– Det er oppsiktsvekkende at et parlamentsmedlem fra et regjeringsparti uttaler seg som han gjør, på tvers av egen regjerings politikk, og i en slik sak, mener Anniken Huitfeldt. – Og det blir lagt merke til i Russland.

Selv mener Huitfeldt vi må stå sammen med resten av Europa, og stå ved sanksjonene. Hun minner om at de ikke bare handler om annekteringen av Krim, men også om krigen i Øst-Ukraina; om Russlands ansvar for en krig i Europa i vår tid. Men, framholder hun, vi må også ha politisk dialog med Russland. – Samtidig som vi forsterker vår militære og sivile motstandsdyktighet må vi styrke dialogen med Russland. Vi må ha mer samarbeid.

Allianse i vest

Anniken Huitfeldt er vendt mot Europa og mot Norden, i tillegg til vestover mot USA – og Storbritannia. Hun ser ikke, som Tybring-Gjedde, at det ene utelukker det andre verken politisk eller praktisk. Men som sin komitékollega framholder hun USA og Storbritannia som de sikkerhets- og forsvarspolitisk viktigste allierte innenfor Alliansen. Samt Tyskland. Dermed deler hun også oppfatningen til sin forhenværende regjeringskollega, Arbeiderpartiets tidligere forsvars- og utenriksminister Espen Barth Eide, som mener Norge må se mer også sørover, altså mot Europa.

– Denne regjeringa har ikke prioritert forsvarssamarbeidet i Norden, framholder Huitfeldt. – Vi bør samarbeide mer, på flere områder, særlig om materiellanskaffelser og øvelser, og i internasjonale operasjoner.

Og apropos det siste: Huitfeldt er dypt uenig med Tybring-Gjedde som mener at Norge ikke skal delta i operasjoner eksempelvis i Irak. Tvert imot, mener Huitfeldt. Det skal vi, fordi det er en del av alliansesolidariteten, og fordi det er i våre egne interesser. – Mens vi, og noen av våre nærmeste allierte i nord, er opptatt av Nordområdene, er mange av våre øvrige allierte, lenger sør, mest opptatt av Middelhavsområdet og Midtøsten. Vi bidrar i kampen mot internasjonal terrorisme i Irak nå; det mener jeg er helt riktig. For få dager siden var jeg i Kabul, der våre bidrag fortsatt gjør en viktig og verdifull innsats. Det må vi fortsette med. Trekker vi oss ut for tidlig, åpner vi bare døra for Taliban.

NATO i bånn

Det er liten motstand mot NATO-medlemskapet i Norge. Alliansen er bunnplanken i det norske terskelforsvaret. Nylig var generalsekretæren i Norge, og uttalte seg om NATOs klare forventninger til Norge. Jens Stoltenberg etterlyste generelt en styring av Forsvaret, med bl.a.flere soldater – og helikoptre.

Er Anniken Huitfeldt her enig med sin tidligere partileder og regjeringssjef? Ja, det er hun. Også i forpliktelsen til det felles alliansemålet, om at to prosent av brutto nasjonalprodukt i 2024 skal gå til forsvarsformål. – Vi må sørge for å trappe opp mot to prosent; nå faller vi tilbake, fastslår komitélederen, og viser til at vi synker på NATO-rankingen. Vi er også det eneste medlemslandet med grense til Russland som ikke har nådd målet. – Vi må øke andelen, vi må vise at vi beveger oss i riktig retning.

Denne forpliktelsen, minner Huitfeldt om, er ikke bare et prosentmål; det handler om å vise større vilje til sjøl å stille styrker, til sjøl å gå foran; i hvert fall hjemme, i våre egne nærområder. – Jeg ønsker å knytte oss mer til USA og UK; samarbeide mer med dem, få dem til å engasjere seg enda mer her. Men da må også sjøl stille! Vi må styrke Hæren, ikke bygge den ned.

(Her kunne vi gjengitt forsvarstalskvinnens Toblerone- og koffein-forsterkede oppgitthet over den politiske gjennomslagskraft – så vel som evne – til den sittende forsvarsminister. Vi får la det være med en betraktning: Frank Bakke-Jenssen hadde neppe bestått verken førsteavdeling forsvarspolitikk eller andreavdeling budsjettkamp med komitéleder Anniken Huitfeldt som sensor.)

Forlik på nytt?

Arbeiderpartiet inngikk forlik med regjeringa om inneværende langtidsplan (2016), så om landmaktdelen (2017). Anniken Huitfeldt legger ikke skjul på at erfaringene ikke frister til gjentakelse; først ved at landmakta ble tatt ut av planen, så ved at forlikene er blitt brutt.

Huitfeldt har tidligere uttalt at det ikke var noe mål i seg selv å oppnå et landmaktforlik. Samtidig har partiet tradisjonelt søkt forsvarsforlik. Hvor viktig er et forlik i neste runde – for Norge, for Forsvaret og for Arbeiderpartiet?

– Våren 2015 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å åpne for et bredt forsvarsforlik med regjeringa. Landsmøtet fatter nok ikke et tilsvarende vedtak denne gang. Nå avventer vi Forsvarssjefens anbefalinger og regjeringas forslag. Jeg mener det er viktig å sikre brede flertall for de viktige investeringene i Forsvaret. I forrige omgang var jeg veldig opptatt av at forsvarsstrukturen må være finansiert. Om ikke blir det 1990-tallet om igjen: Stortinget vedtar en stor og dyr struktur, men følger ikke opp med bevilgninger. Den ferske FFI-rapporten feller jo en brutal dom over denne regjeringen når den så tydelig slår fast at dagens struktur faktisk allerede er underfinansiert. Dramatisk underfinansiert.



Om: Anniken Huitfeldt (1969, fra Jessheim) har grunnfag i statsvitenskap og historie fra Universitetet i Oslo (1988, 1992) og grunnfag i geografi fra London School of Economics (1993); deretter hovedfag i historie fra UiO (1996). Hun var i 2000–2005 forsker i forskningsstiftelsen Fafo, Huitfeldt har hatt en rekke verv i AUF og Arbeiderpartiet, inkl. som AUFs leder 1996–2000, og medlem av APs sentralstyre fra 2002; fra 2007 leder av partiets kvinnenettverk. Siden 2005 er hun innvalgt til Stortinget for AP, fra Akershus. Til 2009 var hun medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen; fra 2013 medlem og leder av Utenriks- og forsvarskomiteen. I 2009–2013 var hun statsråd i fire forskjellige departementer.
Forrige        3 av 1265        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2019
Webutvikling av:A2N