Kommisjoner uten kommando
Forsvarskommisjonen av 1946, med Trygve Bratteli på enden, og Per Skotte som nr. 4 f.v. på borterste side av bordet.
Faksimile NOF

Kommisjoner uten kommando

Fem forsvarskommisjoner har det vært de siste 125 år. Den sjette skal nedsettes i år. Forbundet har fulgt alle tett – og vært medlem av én! Kommisjonene er politisk tunge; forbundet har levert vurderinger med tyngde. Den første i 1923.
Publisert: 2021.03.10
Dag Leraand

Forsvarskommisjoner har ingen formell rolle i styringsstrukturen. De har vært nedsatt når myndighetene har funnet det hensiktsmessig å utrede framtidig forsvarsstruktur, og for å sikre bredest mulig politisk forankring for forsvarspolitiske valg. Den første med politisk tyngde ble nedsatt i 1920, den første med blandet sivil og militær sammensetning i 1946.

Forsvarskommisjonene har ingen politisk makt eller myndighet. De har i varierende grad hatt politisk innflytelse, også fordi konklusjonene har blitt forbigått av historiske hendelser, som den av 1946: Når den leverte sin innstilling hadde Norge allerede gått inn i NATO. Og når kommisjonen av 1990 var i mål, var den gamle hovedfienden i øst allerede borte.

Når en ny kommisjon skal oppnevnes i år er det tre tiår siden sist. Men et forsvarspolitisk utvalg, en kommisjon light, ble oppnevnt i 1999 – og igjen i 2006. I det sistnevnte var for øvrig to NOF-veteraner med: Mangeårig forbundsleder Peter André Moe og mangeårig medlem Jacob Børresen. Utredningene ga begge innspill til nye langtidsplaner.

De første forsvarskommisjonene i moderne tid ble nedsatt i 1891 og 1908, altså kort tid før og rett etter unionsoppløsningen: Begge så på helheten i forsvarsstrukturen, men den i 1891 konsentrerte seg særlig om kystforsvaret. Det var der Norge var mest truet, mente den. Påfølgende forsterking av kystbefestningene skulle nasjonen nyte godt av i 1940!

1920: En forfalskning!

Kommisjonen av 1920 er rent sivil, og blir da også, og særlig i militære kretser, litt nedsettende kalt Den sivile forsvarskommisjon. Den synes heller ikke særlig interessert i innspill fra militært hold – heller ikke fra underoffiserene.


Norges underofficersforening la ned en voldsom innsats ifm. forsvarskommisjonen av 1920. I kjølvannet av bemerkningene til selve kommisjonens innstilling i 1924 ble det utarbeidet et forslag til ny hærordning, vedtatt på landsmøtet i Kristiansand i 1926.

                 Norges underofficersforening er ennå en ung aktør, men har markert seg sterkt. Den har tatt en posisjon, satt seg selv på kartet. Men blir tatt på senga når kommisjonens formann henvender seg i 1923: Har foreningen noe ønske om å få fjernet eller endret navn på underoffiserskategorien? I så fall vil kommisjonen «være forbunden for å få foreningens svar så snart som omstendighetene måtte tillate». Formann Ola Ødegaard medgir at dét har ikke vært drøftet, men foreningen har en mening: Alt befal bør få en fellesbetegnelse. «Offiser» er nærliggende, men kan det ikke finnes en mer rotfestet norsk betegnelse? undrer Ødegaard. Kanskje «Fører», eller «Førar»? Det ble med tanken. Og begrepet skal om noen år bli tatt i bruk av andre. Underoffiserene går for «befal». Og sånn blir det, med enhetsbefalsordningen som vedtas i 1927, og trer i kraft fra 1930!

                 Mens denne lille, men ikke uvesentlig, sak tas litt på hælen, tar foreningen tungt på selve innstillingen, når den kommer, i 1923–24. Den setter, som så mange ganger før og senere, ned et utvalg. Det jobbes grundig med et innspill – og PR. Troppene samles; lagene formanes om å marsjere i takt, med samme krav, som at underoffisersutdanningen ikke skal røres. Og at det er de strukturelle saker som skal frontes. «Lønns- eller avancementsforhold bør ikke komme i forgrunnen».

                 Underoffiserene støtter kommisjonens flertall i at avrustning ikke er veien å gå. Foreningen går inn for bredest mulig verneplikt, og angriper kommisjonsflertallets standpunkt som «intet mindre enn en forfuskning av den almindelige verneplikt», når det vil redusere omfanget. Flest mulig skal inn, mener Underofficersforeningen; resten får avtjene sivilt samfunnsarbeid – gjerne i «opdyrkning av landets jord»!

1946: Et skjelett!

Kommisjonen av 1946 er bredt sivil–militært sammensatt, og ledes av senere statsminister Trygve Bratteli. Ni medlemmer oppnevnes av regjeringa; elleve velges av Stortinget. Blant de siste er Befalslagets formann, kaptein Per Skotte. Det er mest av alt en anerkjennelse av ham, men også organisasjonen han har viet sitt liv til. Kommisjonens legger i 1949 fram en solid gjennomgang av sikkerhetspolitikk og forsvarsbehov, i en innstilling på hele 800 sider!

                 Norges befalslag er kommet til hektene igjen etter krigen; klart til å kaste seg inn i kampen om det nye forsvaret. Ved siden av det store slaget om forsvarsstruktur og allianseforhold er det flere trefninger i det nye forsvarslendet. Én av kampene føres mot de yngre offiserer nyss hjemkommet fra tjeneste i britiske avdelinger. De vil ha gjeninnført underoffiskategorien. Og de vinner gehør hos en like ung, og britisk-entusiastisk, statsråd, men Jens Chr. Hauge må holde igjen, bl.a. etter innbitt motstand fra Befalslaget. Selv om det blir noen snikforsøk på gjeninnføring – også etter Hauges tid i statsrådstolen.



Norges befalslag
 gikk grundig og konkret gjennom innstillingen til forsvarskommisjonen av 1946. For første – og eneste – gang var forbundet med i kommisjonen, gjennom formann Per Skotte. I 2006 ble forbundsleder Peter A. Moe medlem av Forsvarspolitisk utvalg.


Befalslaget legger i 1950 fram 28 tettskrevne sider med merknader. Allerede i først punkt går det rett i strupen på kommisjonen: Den har skissert en struktur – med budsjettramme – som ikke holder. «Det er et skjelett uten kjøtt og blod»! Altså akkurat som før krigen, og som det skulle bli etter den kalde krigen! Merknadene peker i stor detalj på en rekke svakheter, mangler og inkonsekvenser. En får tro at kommisjonsmedlem Skotte har hjulpet til med å peke dem ut. Men for orden skyld er det nestformann Hans A. Bakøy som signerer på Befalslagets dokument, som fungerende formann.

                 Er det så noe kritikk på et mer prinsipielt, overordnede plan som fortsatt kan sies å være gyldig? Hva med denne; bokstavelig talt på overordnet nivå: «De sentrale staber i fellesinstitusjoner er altfor kostbare». Eller at «unge fremadstrebende menn fra befalsskolene ikke gjerne søker seg inn i fastlønt stilling» med de vilkårene som tilbys, og heller søker lykken i det sivile arbeidsmarked? Ståtiden skal bli en hodepine allerede på 1950-tallet.

                 NOF påpekte i LTP-runden i 2019–20 behovet for et sterkere kystforsvar – slik forsvarskommisjonen i 1891 hadde gjort. Befalslagets argument i 1950 er interessent, om enn ikke lenger like aktuelt: at Sjøforsvaret burde vært kalt Kystforsvaret!

                 At kløvoffiser tas ut av oppsetningen på øvingsplass er i hvert fall ikke aktuelt lenger. Kløvoffiserene er historie.

1974 og 1990: Samlet tyngde

Kommisjonene som nedsettes i 1974 og 1990 er, som i 1946, sivil–militære, med bredde i den politiske sammensetningen. Etter at Befalslaget i 1961 gikk inn i LO, blir arbeidet opp mot kommisjonene nå samordnet gjennom Landsorganisasjonen.

                 1974-kommisjonen ledes av senere statsminister Odvar Nordli, som etter et drøyt år etterfølges av Ronald Bye, den senere AP-partisekretæren. Fire medlemmer kommer fra Forsvaret, valgt ut av FD. Blant politikerne i kommisjonen er senere forsvarsminister Anders C. Sjaastad. 

                 Norges befalslag hadde lenge argumentert for behovet for en ny kommisjon, og med medlemskapet i LO har kravet fått forsterket kraft. Innstillingen fra kommisjonen er klar i 1978. Året før ble Fagligpolitisk utvalg for Forsvaret etablert, og saken behandles der allerede i 1977. 

                 Kommisjonens rapport er tradisjonell, men på ett punkt kuriøs. Den drøfter allianseforsvar og atomvåpen, men går også grundig gjennom to andre alternativer: Geriljaforsvar og ikkevoldsforsvar! Ikke overraskende er konklusjonen at ingen av disse er aktuelle for Norge, hvis Forsvarets oppgaver skal løses. Men kanskje hadde det bidratt til å løse et vedvarende rekrutteringsproblem til befalsyrket, som Befalslaget i flere år har tatt opp. Den påbegynte oljealderen gjør arbeidsmarkedet strammere. Og boligforholdene for befal gjør ikke rekrutteringen lettere!

                 1990-kommisjonen ledes av senere statsminister Kåre Willoch, med Johan Jørgen Holst som nestleder, til han høsten 1990 blir forsvarsminister. Også to senere statsministre, og ennå unge politikere, er medlemmer: Erna Solberg og Jens Stoltenberg. 

                 Norges befalslag bruker også denne gang det fagligpolitiske samarbeidet som kanal for å påvirke kommisjonen. LO-sekretær Esther Kostøl er medlem av kommisjonen, og møter i Fagligpolitisk utvalg. Det samme gjør Holst. LO leverer en samlet merknad når innstillinga foreligger, signert LO-leder Ynge Hågensen. Han er tydelig på at NATO fortsatt må utgjøre bærebjelken for norsk sikkerhet. Interessant, sett i forhold til dagens situasjon, er LOs understreking av at det må være i norsk og europeisk interesse å videreutvikle naboforholdet til Russland – for å bygge et gjensidig tillits- og samarbeidsforhold. 

                 På det sikkerhetspolitiske området blir kommisjonen overtaken by events; altså Sovjetunionens sammenbrudd. Illustrerende i så måte er at kommisjonens planlagte besøk til Murmansk i 1991 må avlyses. Da er det kupp i Moskva, i et Sovjetunionen på dødsleiet. Likevel blir kommisjonsarbeidet viktig, særlig som et grunnlag for den omfattende omstilling av Forsvaret fra midten av 1990-åra.

                 En hovedsak for LO, og enda mer for NOF, er kampen for rett til yrkestilsetting. Beordringsplikten skal gjelde, men tilsettingsretten etter Krigsskole skal bortfalle. Dette blir hovedkampsaken for forbundet i 1994; og den vinnes! I kamp mot Arbeiderpartiet som sitter med regjeringsmakta.

2021: Inn i det ukjente

Kommisjonen som skal settes ned i 2021 får en krevende oppgave – som de foregående. Globale forhold er fortsatt i endring. Som alltid. Nye og mer komplekse trusselbilder må vurderes. Som før. Ny teknologi og endrede trusselbilder må drøftes. Som før.

Det var ikke regjeringa som i fjor foreslo å nedsette en ny kommisjon. Det var Stortinget som – enstemmig – ba den om det i behandlinga av den nye langtidsplanen. Stortinget så behovet for en ny kommisjon med «bred faglig og politisk sammensetning for å vurdere de sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge, med sikte på å skape et bredest mulig grunnlag for videre utvikling av forsvarssektoren».

Kommisjonen skal nedsettes i løpet av 2021. Den sittende regjering vil nok sørge for å gjøre det før høstens valg. Valg av kommisjonsmedlemmer er også politikk. Som før.

Forrige        73 av 1528        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå