Kull Mohr – Luftforsvarets fremtid?
Alt tyder på at utdanningsreformen har til hensikt å spare penger, men gjør den egentlig det? Det dyreste Forsvaret kan gjøre er å utdanne personell som ikke blir værende, mener kadett Ingrid Heksem Olsen og Live Braaten Eikemo
Kristian Espenes/NOF

Kull Mohr – Luftforsvarets fremtid?

Som et resultat av utdanningsreformen, kommer vi i kull Mohr som første kull på ny ordning, til å være et eksempel på fremtidens offiserer, og dermed Luftforsvarets fremtid. Men er vi egentlig det? En tidligere utdanningsmodell delte utdanningsløpet inn i KS 1 og KS 2, og offiserene fikk stadig vekslet mellom praksis og akademisk påfyll. Er dette en modell som kan passe bedre for dagens generasjon?
Publisert: 2020.04.07
Ingrid Heksem Olsen og Live Braaten Eikemo

Forsvaret er stadig under endring, og ofte er det fornuftige begrunnelser for hvorfor endringene forekommer. Alt tyder på at utdanningsreformen har til hensikt å spare penger, men gjør den egentlig det? Det dyreste Forsvaret kan gjøre er å utdanne personell som ikke blir værende. 

I en dialog med en tidligere kadett fra kullet som graduerte sommeren 2019, ble vi gjort oppmerksom på at en tredjedel av de ferske offiserene allerede er i gang med en sivil master. Dette syntes vi var oppsiktsvekkende. Særlig med tanke på at disse offiserene hadde militær bakgrunn før de søkte LKSK, og dermed større kjennskap til hva profesjonen innebærer. For å sette ting i perspektiv og undersøke om dette var begynnelsen på en trend, eller tilfeldig, valgte vi også å forhøre oss med kull 68 om hva deres planer etter graduasjon er. Det viser seg at hele 24 av 27 respondenter har planer om å ta en sivil master, innen fem år etter endt skolegang.  

Med bakgrunn i funnene fra kull 67 og 68, var vi nysgjerrige på hvordan fremtidsambisjonene for oss i kull Mohr. Vi er kadetter i Kull Mohr (69), første kull på ny utdanningsordning. Kullet består av 46 luftkadetter og 3 fra kampluftvern. Hvorav kjønnsfordelingen er 16% jenter og 84% gutter. 47% har befalsskole, 47% har verneplikt og bare 6% kommer rett fra videregående. 


Vi befinner oss i et samfunn som blir stadig mer komplekst. Derfor stiller vi spørsmålstegn ved at Forsvaret nøyer seg med et ambisjonsnivå innen utdanning som skal være “tilstrekkelig god”, og som vi mener er for lav, skriver Ingrid Heksem Olsen og Live Braaten Eikemo i artikkelen.

Gjennom en uformell undersøkelse innad i kullet, viser det seg at omtrent 60% ser for seg en livslang karriere i Forsvaret. Likevel ser vi at nesten 60% også ser for seg å ta en sivil master innen 5 år etter graduasjon. Hovedårsaken, som viser seg å ha dobbelt så stor oppslutning som de andre årsakene, handler om å gjøre seg mer attraktiv sivilt. Det kan argumenteres for at vi er en del av en generasjon hvor selvrealisering står høyt, og at det er en forventning fra samfunnet om å ta høyere utdanning. Får Luftforsvaret da beholde offiserene de utdanner på ny ordning, eller vil mange bruke utdanningen som et springbrett til det sivile? 

I en stortingsmelding fra 2015-2016, står det at det er avgjørende at Forsvarssektoren evner å tiltrekke, rekruttere, anvende, beholde og utvikle kompetansen den trenger. Dette anser vi som svært aktuelt ettersom at Forsvaret skal vokse nokså kraftig fremover, dersom Forsvarsjefens anbefalinger i hans fagmilitære råd blir lagt vekt på i den kommende langtidsplanen. 

Med bakgrunn i stortingsmeldingen, synes vi det er på tide å ta en titt på hva som faktisk foregår. Undersøkelsen viser at til tross for at andelen kadetter rett fra videregående er lav, er motivasjonen for å prøve seg i det sivile næringslivet store. Det vi frykter er at Forsvaret i fremtiden kommer til å slite med å beholde offiserene som utdannes. Det forventes at andelen kadetter som kommer rett fra videregående vil øke i årene som kommer, og dermed vil flere ha sitt første møte med Forsvaret på en krigsskole. Vi tror at det kan være vanskelig å ta et valg om livslang karriere når man er 19 år og ikke har noen egne tidligere erfaringer fra militær tjeneste. I tillegg regner ikke Forsvaret med frafall under utdanningen, noe som gjør at organisasjonen har dårlige forutsetninger allerede før utdanningen har begynt. 

Det er åpenbart for alle at Luftforsvaret strever fordi en har for lite personell, og å beholde personellet blir derfor svært viktig for Luftforsvarets fremtid. Ut ifra svarene vi har fått fra kullet om ambisjoner for fremtiden, mener vi at dette er et område som trenger et målrettet fokus. Kanskje holder det ikke lenger å lokke med tilbud om karriere fram til du er 60, fordi generasjonen vår kjennetegnes av andre ting enn generasjonen som ble utdannet for 35 år siden. Vi kan bare snakke om det inntrykket vi selv sitter med, men for oss virker det som at vår generasjon sitter med en annen virkelighetsforståelse av profesjonen, enn tidligere. Dette tror vi kommer av at vi er oppvokst i den dypeste fred, og at vårt forhold til krig er «fantastiske ingenting». Vi er daglig vitne til konflikter og krigshandlinger gjennom media og foredrag, men vi har aldri kjent det på kroppen selv, i motsetning til de som er oppvokst under den kalde krigen, og har fått kjent spenningen det medførte på nært hold. 

Vi befinner oss i et samfunn som blir stadig mer komplekst, og teknologien beveger seg i en retning hvor dets største hinder for maksimal utnyttelse, er mennesket. Derfor stiller vi spørsmålstegn ved at Forsvaret nøyer seg med et ambisjonsnivå innen utdanning som skal være “tilstrekkelig god”, og som vi mener er for lav.Kadettene beskriver kullet som målbevisst, lærevillige, nysgjerrige og pliktoppfyllende. Som en del av generasjon prestasjon er det ingenting som indikerer at vi ikke er på jakt etter mer kompetanse. Vi tror derfor at dette er en utfordring Luftforsvaret må arbeide med å finne en løsning på. 

Gjennom kartleggingen på kryss og tvers av de tre kullene, ser det ut til at mange har interesse av å gjøre seg attraktiv i det sivile. Det betyr ikke nødvendigvis at alle offiserene som utdannes i dag kommer til å gå ut av Forsvaret, men det tyder på at mange ønsker å ha et sikkerhetsnett sivilt. Hva skal da til for at Luftforsvaret får beholde offiserene som utdannes i dag? Kan en god del falle på plass om Forsvaret legger til rette for ordentlige militære mastergrader til riktig tid? 

Vi har snakket med våre medkadetter om hva som skal til for at vi skal bli værende i Forsvaret. En av faktorene som viser seg å være viktig, er blant annet at det opprettes en karriereplan, og jevnlige muligheter med akademisk påfyll. Det må legges til rette for personlig utvikling gjennom jevnlig påfyll av kompetanse og oppleve at vertikal utvikling gjennom opprykk i grad ikke er den mest sentrale motivasjonsfaktoren. 

En master ser nesten ut til å være er den nye bacheloren, og når «alle» har en bachelorgrad, gjør man det man kan for å skille seg ut og gjøre seg relevant. 

Forsvaret kan ikke leve med et lavere utdanningsnivå enn det som er forventningen i samfunnet forøvrig.

 Den amerikanske psykologen og forskeren, Frederick Herzberg, står bak tofaktorteorien. I korte trekk går teorien ut på at man har to sett med faktorer som påvirker ansatte. Motivasjonsfaktorer og hygienefaktorer. Motivasjonsfaktorer er eksempelvis anerkjennelse, selvrealisering og kompetanseheving. Motivasjonsfaktorene er i følge Herzberg det som skaper tilfredshet og motivasjon på en arbeidsplass. Hygienefaktorene er eksempelvis lønn, jobbsikkerhet og de fysiske goder en arbeidsplass tilbyr. I følge teorien bidrar ikke disse faktorene nødvendigvis til motivasjon eller tilfredshet, men er en potensiell kilde til misnøye dersom de ikke er på plass i stor nok mengde. Dette samsvarer i stor grad med de funnene som er gjort i vår undersøkelse. Mye tyder på at roten til å beholde personell ligger i å skape tilfredshet og motivasjon blant de ansatte. Og dersom en skal tro Frederick Herzberg motivasjonsteori, kan noe av løsningen rett og slett være å skape flere arenaer gjennom karrieren, hvor det tilbys akademisk påfyll. 

 

Man kan investere så mye man vil i nye maskiner og ny teknologi, men det spiller ingen rolle hvis man ikke investerer i personellet. Jaget etter å spare mer penger gjennom å kutte i Forsvarets insentivordninger, kan i henhold til hygienefaktorer bidra til mistrivsel på arbeidsplassen mener tekstforfatterne,  Ingrid Heksem Olsen og Live Braaten Eikemo.

Man kan investere så mye man vil i nye maskiner og ny teknologi, men det spiller ingen rolle hvis man ikke investerer i personellet. Jaget etter å spare mer penger gjennom å kutte i Forsvarets insentivordninger, kan i henhold til hygienefaktorer bidra til mistrivsel på arbeidsplassen. 

 Vi ser tydelig at mange kadetter har interesse av å ha en mastergrad, og at insentivordningene er en viktig bidragsyter for ståtid i Forsvaret. Vil det da være nok folk igjen til å gå på stabsskole i framtiden dersom mange goder og ordninger forsvinner og masterutdanningen ikke kommer før man fyller 40 år? 

Hva betyr dette egentlig for personellsituasjonen i Forsvaret om 10 år, dersom resultatene fra vår undersøkelse stemmer, og hele 40% i kull Mohr legger uniformen på hyllen etter pliktårene?

Vi sitter ikke med en fasit, men kanskje det er rimelig å forvente at det ikke bare er de nye offiserene som må tilpasse seg Forsvaret, men at Forsvaret også må tilpasse seg de nye offiserene. 

 

Forrige        248 av 1594        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå