Kun 12 prosent er fornøyd med lønna i Forsvaret
Forbundsleder i NOF, Torbjørn Bongo, mener undersøkelsen viser at lønn er en svært viktig faktor for å beholde folk i Forsvaret.

Kun 12 prosent er fornøyd med lønna i Forsvaret

Denne uken finner lønnsforhandlingene i Staten sted. I den anledning har NOF spurt noen av sine medlemmer noen ulike spørsmål om lønn. På et av spørsmålene svarer 10.7% at de er fornøyde, og 1.2% at de er svært fornøyde med lønna i Forsvaret. Det er et tall som bekymrer forbundsledelsen som denne uka sitter i lønnsforhandlinger i staten.
Publisert: 2021.04.29
Torgrim Halvari

Denne uken finner lønnsforhandlingene sted. For NOF deltar forbundslederen og nestlederen i LO Stat sitt forhandlingsutvalg. Fristen for å komme til enighet er midnatt, natt til 1. mai. Hvis man ikke blir enige, vil oppgjøret gå til mekling i siste halvdel i mai.  

I forkant av innspurten i disse forhandlingene har NOF spurt noen av sine medlemmer, ulike spørsmål knyttet til lønn. Et spørsmålene som ble stilt var et generelt spørsmål hvorvidt den enkelte ansatte var fornøyd med lønna. Det var relativt sett få som uttrykte at de var fornøyde, og langt flere som uttrykte de var misfornøyde. 

Forbundsleder i NOF, Torbjørn Bongo, mener at undersøkelsen viser at lønn er en svært viktig faktor for å beholde folk i Forsvaret. 

-Selv om spørsmålet i undersøkelsen ikke skiller direkte mellom grunnlønn og ulike tillegg tror jeg det allikevel er en god indikator på at mange ikke er fornøyd med lønna de har i Forsvaret. For å beholde personell er det derfor særdeles viktig at Forsvars ansattes lønn er konkurransedyktig i forhold til stillinger sivile arbeidsliv, uttaler Bongo. 

I NOF sin undersøkelse stilte vi også spørsmålet, bør kvinner prioriteres særskilt i lønnsoppgjørene framover 

 


 

 Av de som svarte var det 46% som svarte ja, mens hovedvekten av svarene ikke mente at dette burde gjøres. Et av de viktige forholdene i forhandlingene i staten, er om og eventuelt hvordan dette skal gjøres.  


Vi stilte også spørsmål om respondentene var villig til å gå ned i reallønn
 å gå ned i reallønn for å bedre norsk industri sin konkurranseevne. 
 

 


På dette spørsmålet svarte 80% nei, som er i tråd med LO sitt krav om at det skal jobbes med å sikre reallønna til alle ansatte. Samtidig var det 20 % som faktisk mener at det ville vært akseptabelt å oppleve en reallønnsnedgang, for å sikre konkurranseevnen til norsk industri.  

I Norge har vi tradisjon for en såkalt "Frontfagsmodell" i lønnsoppgjørene. Det innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først og resultatet danner en ramme som resten av oppgjøret må holde seg innenfor. Eksempelvis: Hvis LO-NHO blir enige om en rammet på 3,0 % er dette å anse som øvre tak på hva vi statsansatte kan få av lønnsøkning. På Spørsmål, hva mener du om frontfagmodellen svarte 46% «jeg mener vi må fortsette med denne modellen». 


 

Bakgrunn om lønnsforhandlingene i Staten: 

Årets statlige lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun er penger det skal forhandles om, og ikke endringer i Hovedtariffavtalen (HTA). 

LO Stat krever reallønnsvekst for sine medlemmer. Kravet er at det gis et generelt kronetillegg på hovedlønnstabellen der det spesielt legges vekt på lavlønte og utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. 

Landsdekkende tariffavtaler og forhandlinger på sentralt nivå, legger til rette for samordning i lønnsdannelsen i følge LO. Det innebærer at partene tar hensyn til økonomien samlet og konkurranseevnen i sine lønnskrav. Dette for å trygge grunnlaget for inntekt og sysselsetting, blant annet gjennom å gjøre etterspørselsstimulerende tiltak effektfulle. Hovedoppgjøret i 2020 var igjen et eksempel på disse fordelene i norsk lønnsdannelse. 

Med bakgrunn i den endrede situasjonen ved årets mellomoppgjør som følge av pandemien, vil LO sikre medlemmenes kjøpekraft og gjennom sine krav prioritere seriøsitet, likelønn og å motvirke lavlønn. 

I partenes og myndighetens arbeid for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse der hensynet til sysselsetting prioriteres, er det avgjørende at alle grupper omfattes. I en tid der deler av økonomien sliter, er dette hensynet særlig relevant for å unngå ytterligere skeivheter i inntektsfordelingen samtidig som det tas hensyn til mindrelønnsutvikling i sektorer. 

Utsiktene framover er ekstra usikre som følge av pandemien. 

Forhandlingene startet mandag 26. April, da LO Stat overrakte sitt krav til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). 
Hovedkravet til LO Stat er 
reallønnsvekst, altså lønnsvekst etter at prisstigningen er trukket fra.
 

Om partene blir enige regner man med at forhandlingene vil bli avsluttet i løpet av uken.



 

 

 

Forrige        8 av 1481        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå