Kystjegerkommandoen kan ikke legges ned!

Kystjegerkommandoen kan ikke legges ned!

Forsvarssjefen vil nedlegge. Flere etterspør klokskapen. Hvor er logikken?
Publisert: 16.02.04

Etterspurt kapasitet.

Kystjegerkommandoen er en konvensjonell – og kontroversiell – avdeling. Det er en kampavdeling – som kjempes om. Kystjegerne har vært i hardt vær før. Det er dét de er trent for. Klare for. Nå pågår en annen kamp: en både faglig og politisk kamp om avdelingens framtid. Hvor jegerne selv ligger lavt. Denne striden avgjøres av andre.

TRONDENES: Det er ikke tvil om at vi er hos en operativ avdeling når vi besøker KJKs hovedkvarter på Trondenes-halvøya i Harstad. Hos en avdeling som har vært i kamp, som har tatt tap. Med soldater som er vant til å stå sammen i strid.

En sammensveiset gjeng som som står samlet også nå – selv om de ikke aktivt kan delta i kampene. Men de står opp for avdelingen. Som de mener fortsatt har stor verdi – for Sjøforsvaret og Forsvaret; for landsdelen og Norge. Andre er mer i tvil.

Samtidig som de blir lovprist, og er mer dekorert enn noen nåværende norsk avdeling, er Sjøforsvarets fremste kampavdeling anbefalt nedlagt. Av Forsvarssjefen; admiralen. Kystjegerne er åpne for at han har sine grunner. Men hvilke? Andre enn økonomiske? De har ikke framkommet. Og hvordan forsvare de minimale innsparingene opp mot det relativt store tapet av reaksjonsevne, stridsevne. Ikke minst her i nord?

Skapt for kyst

KJK er skapt for kysten. Langt på vei synes KJK, som har vært operativ siden 2001, som skapt for den situasjonen Norge nå befinner seg i – femten år etter. Altså for noe helt annet enn de operasjoner avdelingen til nå er mest kjent for: Kamp i Afghanistan. Altså veldig langt unna saltvann. Og ferskvann, for den saks skyld.

KJK er ikke en spesialstyrke, men en spesialisert avdeling. En kystkapasitet i kyststaten Norge. Med base i forsvarsfylket Troms – selve tyngdepunktet for forsvaret av Norge. Forlagt, trent og øvd på kysten av de sikkerhetspolitiske stadig viktigere Nordområdene. Hvor Forsvaret må operere både i innlandet og på kysten. Heimevern og hæravdelinger gjør også det; for ikke å snakke om spesialstyrkene. Men KJK er eneste norske avdeling som har dette som hovedoppgave. En helprofesjonell, stående avdeling med nasjonal beredskap på få dager; og i praksis timer mer enn dager.

Opprettelsen av KJK skjedde som følge av at Kystartilleriet ble omstilt – og nedlagt. Den ble opprinnelig designet som en marinestyrke på 500 mann; og 1000 fullt oppsatt. Den ambisjonen er for lengst oppgitt, og avdelingen teller nå drøyt hundre operatører, inklusive stabspersonell som også har operative funksjoner.


KJK under trening i Nord-Norge. Foto: Equipnor.

Skapt for nord

KJK er skapt i nord. Den er ikke spesifikt ment for innsats her, men ikke minst i dagens situasjon er det lett å se at avdelingen er som skapt for denne landsdelen, og framfor alt Troms og Finnmark. Det er på kysten her den er trent og øvd; har sin store verdi. I 2015 har den øvd innsetting i Finnmark – med gode resultater.

Og ikke bare dét. KJK er også skapt for Sjøforsvaret; for å samvirke, for å støtte: Ikke minst Generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS). KJK fyller Marinens hull i kampevne og kapasitet som det ikke er alternativer til. Men som mangler taktisk etterretning. Så undres man: Hvordan kan GIS stille seg bak forslaget om å legge ned avdelingen? Hvordan ser han egentlig på KJK?

Befalsbladet fikk en uttalelse fra GIS, kontreadmiral Lars Saunes, om KJKs betydning for Sjøforsvaret på e-post. Her berømmer han avdelingen, og legger ikke skjul på at han fortsatt, i overskuelig framtid, har bruk for den type kompetanse og kapasitet KJK har. Men som han altså står i fare for å miste.

”Kystjegerkommandoen er en kvalitativt svært god avdeling som har bidratt i betydelig grad til løsning av Forsvarets oppgaver, spesielt i forbindelse med operasjoner i Afghanistan,” innleder GIS. Og fortsetter: ”Sjøforsvaret har fortsatt behov for de kapasitetene KJK leverer. Selv om ny teknologi i form av ubemannede sensorer på sikt kan overta noen av de oppgavene i fremtiden så er disse systemene enda ikke anskaffet. Videre er det deler av KJKs oppdrag som ikke kan løses av ny teknologi og som må videreføres i sin nåværende form.”

Altså: På sikt kan ny teknologi løse deler av oppdraget, men bare deler. Hva gjør man så i mellomtiden? Hvis KJK legges ned allerede i 2017? Hva er alternativet?

Nettopp dét er hovedankepunktet for mange: Hva er alternativet? FSJ anbefaler å legge ned KJK, uten å legge fram noen realistiske alternativer for å løse oppdraget, fastslår NOF i sitt høringsnotat til Forsvarssjefen. Forbundet framholder videre at anbefalingen ”ikke fullt ut anerkjenner [enhetens] oppdaterte oppdragsportefølje”, hvor bl.a. ”evnen til å understøtte allierte landgangsoperasjoner på norsk territorium blir betydelig svekket”.

NTL–Forsvaret er dertil sterkt kritisk til anbefalingen om å nedlegge Sjøheimevernet. I et felles høringsnotat til FD peker NTL–F og NOF på at det må vurderes om det ikke kan oppnås synergier mellom SHV og KJK. For å sikre kysten.

”Kystjegerkommandoen, i samvirke med taktisk båtskvadron, opererer i indre kystfarvann og bidrar med situasjonsoversikt, målanvisning til kampfly og marinens fartøyer samt oppklaring og sikring av trange farvann for Marinens fartøyer. Kystjegerkommandoen vil derfor inngå som en del av en arktisk innsatsstyrke.”
Prop. 73 S (2011–2012: ’Et forsvar for vår tid’)

Foreslått nedlagt.

I dag er KJK Marinens eneste kampavdeling med base i Nord-Norge. Der trusselen er størst. Som opplest og vedtatt. Herunder i de kystnære områder – med hybridkrigføring. Og terror. På kysten, hvor Norge er avhengig av å ta imot alliert forsterkning. Hvor en motstander vil søke å skaffe seg størst mulig overtak.

 

Laksevåg: Norge er en maritim nasjon. Som må ha et sterkt sjøforsvar, en potent marine. Gradvis er havområdene blitt prioritert – på bekostning av kysten. Dét er ikke udelt klokt, mener Ståle Ulrichsen, forsker på Sjøkrigsskolen.

Og klokt er det definitivt ikke å legge ned KJK, mener han. Forskeren tar ikke mange forbehold når han vurderer anbefalingen om å nedlegge avdelingen han karakteriserer som en av Forsvarets mest anvendelige, fleksible – og verdifulle. Ikke bare for en militær styrkesjef, men også for den politiske ledelsen. Militære maktmidler er tross alt et politisk redskap. Ulrichsen mer enn undres over konklusjonen, når KJK så til de grader oppfyller FSJs primærpremisser for framtidig forsvarsevne: etterretning og beredskap.

Skapt for effekt

Det er derimot lett å se bakgrunnen for konklusjonen, som ligger i FMR-prosessen, mener forskeren. Her har generalinspektørene måttet oppføre noen hovedønsker, og samtidig måttet velge bort noe. – GIS har definert havet som kjernen for å løse sitt oppdrag. Kapasitetene i utkanten blir da straffet: KJK og P–3 Orion. Selv om begge leverer tungt både på etterretning og beredskap.

Avdelingen leverer noe av det aller viktigste for forsvaret av kysten, framholder forskeren: Det er en ISTAR-avdeling som leverer taktisk etterretning og ildledelse – og egen ild med til dels tunge, organiske presisjonsvåpen.– Styrken er veldig gripbar, fastslår Ståle Ulrichsen, som ikke kan begripe at noen vil legge ned en så verdifull styrke. Som, brukt riktig, ”vil ha en vesentlig verdi som styrkemultiplikator”.

Hvis noe må velges bort er det opp til FSJ å tverrprioritere, og anbefale. Like fullt skal den endelige avdømming skje på politisk nivå – i Stortinget. Før det skal det komme et politisk forslag fra regjeringen, gjennom FD. – Spørsmålet er da, anfører Ulrichsen, –om vi her får en virkelig ny vurdering presentert for Stortinget, eller kun en videreføring av tenkingen bak FMR.

Forskeren peker her på den integrerte strategiske ledelsen, og om departementet som regjeringskontor vil komme opp med en selvstendig vurdering, med flere premisser og hensyn lagt inn før konklusjonen trekkes, og forslagene fremmes for Stortinget.

Ståle Ulrichsen er redd for konsekvensen av å avvikle KJK. Det vil, mener han, ”skape et strategisk hull fienden kan utnytte”, særlig hvis også Sjøheimevernet, i tråd med FSJs anbefaling, også legges ned, og at kystkorvettene deretter forsvinner. – Ved kysten står da bare Indre Kystvakt igjen. At den skal ha noen militær betydning er en ren illusjon.


Skapt for strid
KJK er skapt som stridende avdeling. Samtidig har det vel alltid vært strid om den. Mest i Forsvaret, mindre på Stortinget. Derfra har det alltid vært helt klart at KJK er verdt å videreføre. Diskusjonen har gått høyere i Forsvaret. Også med god grunn. For kanskje har det ikke alltid vært like lett å se behovet for avdelingen. Se verdien. Før nå. Selv om den for lengst har vist sin verdi.


Operatører fra KJK benytter BK under en operasjon i Afghanistan 2012.
Foto: Stine N. Brekke, Sjøforsvaret.


KJK er skapt for strid. Nå skaper den strid. Korrigering: Forsvarssjefen har skapt strid – ved å foreslå avdelingen nedlagt. FSJ har selvsagt, i prinsippet, hele sin ledelse bak seg når han anbefaler nedlegging, og lojaliteten stikker dypt. Én som likevel ikke har funnet å kunne tie er Sjøkrigsskolens sjef – og inntil nylig KJKs sjef: kommandør Jon Ivar Kjellin.

Under et folkemøte i Harstad i oktober stilte han seg særs kritisk til anbefalingen, som han kalte ”svært oppsiktsvekkende” – og uforståelig. ”Jeg har prøvd å finne logikken,” uttalte Kjellin. Kommandøren fant den ikke. Ikke han heller.

Logikken blir ikke mer åpenbart etter dette: 1. oktober anbefaler FSJ å nedlegge KJK. Nøyaktig to måneder senere, 1. desember, trer Forsvarets nye doktrine for maritime operasjoner i kraft. Med forord av FSJ. Hvor KJKs betydning nok en gang framheves, inklusive som mulig ”forutsetning for etablering av sjøkontroll” ved en nasjonal krise.

NOFs hovedtillitsvalgte for Hæren, Pål B. Nygaard, har gitt opp å lete fram logikken – på flere punkter – i FMR. Og hærmannen har ingen problemer med å se den store verdien av sjøkapasiteten KJK. – Det er en åpenbar logisk brist, mener Nygaard: FSJ peker på den avgjørende betydningen både av Forsvaret i Nord-Norge og evnen til å ta imot allierte styrker i landsdelen, der hovedinnsettingen vil skje. Samtidig anbefaler han noe som innebærer å svekke en kritisk kapasitet som kan være avgjørende for å sikre sjøkontroll og mottak. – Det er snakk om enorme mengder materiell og personell som skal tas inn sjøveien i Harstad–Ofoten-regionen. Men det er her mange av de røde prikkene finnes. Nedleggelsene. Det er et paradoks, og mer enn det: Det er dumskap.

– Vi trenger de operative, reaksjonssterke kapasitetene vi har i nord. For vi har på ingen måte mer enn vi trenger, understreker Pål Nygaard. Han minner om at det heller ikke lenger er marinejegere fast stasjonert i nord; de er i Bergen. – Kystfortene er for lengst lagt ned. Vi fikk KJK til erstatning. Som også skal bort. Nå må det bli slutt på å utarme forsvaret av kysten!

Det er en illusjon å tro at brigaden kan løse KJKs oppdrag på kysten, fastslår Nygaard. Ved er krise og opptrapping vil den settes inn andre steder, være brukt. – Vi har én, liten brigade, og den kan ikke brukes mer enn én gang. Og knapt nok det. Vi trenger alt vi har – også KJK. Og Hæren har en flanke som må sikres. På kysten.
 
”Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron ved Trondenes legges ned.”
Forsvarssjefens fagmilitære råd (1. oktober 2015)

”Kystjegerkommandoens evne til å operere både i sjø- og landdimensjonen gjør at den i slike operasjoner bringer inn komplementære kapasiteter som ikke kan erstattes av øvrige maritime enheter.”
Forsvarets doktrine for maritime operasjoner (1. desember 2015)



FAKTA FRA FMR

  1. Forsvarssjefen la 1. oktober 2015 fram sitt fagmilitære råd (FMR). Det inneholder hans anbefalinger til regjeringen, ved forsvarsministeren.
  2. FSJ anbefaler at KJK som avdeling legges ned allerede i den nye planperiodens første år, altså i 2017. Bordings- og styrkebeskyttelseskapasiteten videreføres fra Haakonsvern.
  3. FSJ innstiller på at bl.a. overvåkings- og målidentifiseringskapasiteten til KJK erstattes av andre midler, særlig ubemannede luftbårne systmer (UAS). Disse innfases rundt 2024.
  4. FSJ vil nytte kompetansen til personellet i andre deler av strukturen, vesentlig Sjøforsvaret – som skal konsentrere sin baseaktivitet i Haakonsvern og Ramsund. Trondenes fraflyttes.
  5. FSJ har i FMR ikke eksplisitt begrunnet hvorfor han anbefaler nedleggelse, men det ligger i kortene at økonomiske innsparinger er hovedårsaken – hvor noen kapasiteter må oppgis.

 

Verdifull erfaring.

Den er prøvd i kamp. Den har unik operativ erfaring.
Den har stor verdi. For Forsvaret – og for alliansen.

Få norske avdelinger har bredere operativ erfaring enn KJK – fra både land- og sjøoperasjoner. Kystjegerne innehar kompetanse som er verdsatt i Sjøforsvaret, som kompletterer kapasiteter i Forsvaret forøvrig, og som er sterkt etterspurt i alliansen. Spesielt innen ISTAR, med etterretning og mållokalisering.

HARSTAD: Stemningen i vertskommunen Harstad er entydig: Kystjegerne er en del av byen – og befolkningen stiller seg bak avdelingen. Ikke fordi den skal beskytte Harstad. Men fordi soldatene har slått rot her, trives her. Og fordi de skaper trygghet.

– Vi som bor på kysten vet å verdsette avdelinger som bidrar til sikkerhet, som skaper trygghet, understreker ordføreren i Harstad, Marianne Bremnes (AP). Fra samme dag FMR ble lagt fram har hun frontet Forsvaret i nord. – Selvsagt er vi som politikere her opptatt av landsdelen, av innbyggernes trygghet. Men dette handler ikke fra vår side om en nord–sør-kamp. Det dreier seg som om et tillitsvekkende og troverdig norsk forsvar, understreker hun. – Vi må alle ta inn over oss at forsvaret av Norge, det skjer mest av alt i Nordområdene, og fra Nord-Norge. Med Troms som selve forsvarsfylket, og med Ofoten–Hålogaland som helt avgjørende for trening og mottak av allierte styrker.

Skapt for innsats

Kystjegerkommandoen er en pragmatisk, fleksibel avdeling med et bredt operativt erfaringsgrunnlag basert på robusthet i bunn, forklarer Sjef KJK, kommandørkaptein Klaus Johansen. – Det er en av få norske avdelinger som virkelig har fått vist at den kan løse hovedoppgaven sin i kamp.


Operatør fra KJK under patruljering i Nord-Norge. Foto: Equipnor.

KJK er skapt for operativ innsats, og er blitt brukt i en rekke operasjoner. De mest omfattende har vært i Afghanistan. – Erfaringene herfra har overføringsverdi, sier Johansen til Befalsbladet. Han peker på at eksempelvis informasjonsinnhenting i et landdomene er hva avdelingen også må beherske her hjemme. – Teknikker, prosedyrer er det samme – og det er stor overføringsverdi. Men ett er hva vi får gjort på øvelser i Norge, noe helt annet er mestringsfølelsen en får i reelle kampsituasjoner. Kysten består ikke kun av sjø, men også av land. Situasjonsbildet KJK er satt til å skape må omfatte både sjø- og landsiden, forklarer kommandørkapteinen. Og det skal bibeholdes over tid. Derfor er kystjegerne i stand til å klare seg lenge uten etterforsyning og er mobile med egen kapasitet.

De er i stand til å komme seg langt – og raskt – på, bokstavelig talt, egen kjøl. Aksjonsradiusen er stor; reaksjonsevnen likeså. Med egne stridsbåter, og operatører som kjenner området, som kan naturen. Som tar seg fra Troms til Finnmark på få timer, uten å være avhengig av annen transport – slik de har demonstrert på flere øvelser.

Ikke bare er KJK øvd i Nord-Norge og testet ute: Avdelingen er, understreker Johansen, den eneste i Forsvaret som er dedikert for innsats på kysten, for samvirke med alle typer egne og allierte styrker. Og det er ikke uvesentlig i et land som Norge. – Vi har verdens nest lengste kyst. 75% av befolkningen bor langs kysten og 70% av den kommersielle transporten går sjøveien. Da sier det seg selv at kontroll med kysten er viktig, både for en motstander, og dermed – og enda mer: for oss selv og våre allierte. Og for å sikre grunnlaget for kystbefolkning, samferdsel og næringsliv.

Til tross for utstrakt bruk ute: KJK er primæt til for forsvar hjemme. Oppgavene er mange. (For mange, vil en del mene!) Blant de viktigste ved en skjerpet konflikt, og ved mottak av allierte styrker, er å bidra til kontroll over kystområder. Sikre, klarere og beskytte strender og havner; kontrollere fartøy og borde skip. Sikre akser for alliert unnsetning.

Det er fra hjemmebasen på Trondenes at KJK er satt inn; i Afghanistan og Adenbukta; Troms og Trøndelag. I Middelhavet og på Finnmarkskysten. Hjemmebasen er umåtelig viktig for enhver operativ avdeling. Det er herfra man planlegger og forbereder, trener og øver; deployerer og samles. Stabilitet og forutsigbarhet, der det kan oppnås, er av den største betydning for en avdeling som så ofte er på farten. Derfor er en luftet tanke om relokalisering til Ramsund et ikke-tema blant kystjegerne. Ramsund er ikke egnet. Ikke ønsket. Knapt økonomisk.

En av de oftest framholdte styrkene til KJK er avdelingens kultur: samholdet som følger av år med trening, av skarpe operasjoner hvor det har stått om liv – og kolleger som har falt. Samholdet som er helt avgjørende for en stridende avdeling. Det skapes ikke over natta, det er resultatet av mange års utvikling. Ikke minst av at mange av operatørene har trent, øvd – og kjempet – sammen i årevis. At ståtiden på operatørene er rundt åtte år i snitt er i seg selv en enorm styrke. Hvilket også indikerer hva det vil kreve av tid, for ikke å snakke om øvrige ressurser, hvis en skulle legge ned, for så å se at det var et feilgrep – og måtte rekonstruere avdelingen for å gjenskape kapasiteten.

Skaper stor verdi
Ståle Ulrichsen ved Sjøkrigsskolen sukker over det han karakteriserer som en alt for dominerende blårusstenking i forsvarsutredningen. Hvor helt avgjørende forhold ikke kommer med, fordi de ikke kan kvantifiseres i regneark. Den operative verdien til en operatør i en avdeling som KJK, eller hele avdelingen som et system, framkommer ikke i Excel, konstaterer han. Derfor må politiske myndigheter se ut over regnestykkene; de må også se den store verdien – forsvarsevnen – kystjegerne skaper. Og det til en relativt lav kostnad. – Den er veldig billig, fastslår Ståle Ulrichsen.

Argumentene for å legge ned KJK er økonomiske. De holder ikke, fastslår Ulrichsen. Erstatning skal komme med teknologi. Det holder ikke, fortsetter han. – Teknologien endrer seg fort. Noe som er formidabelt neste år, er utdatert året etter. Det som derimot har konstant verdi, er folkene – avdelingen.

Samtrente soldater, i systemer som KJK, kan ikke verdsettes høyt nok, mener forskeren. – Jeg kjenner dem. En fantastisk gjeng. Og verdien kan ikke kvantifiseres. Den kan ikke verdsettes høyt nok.

Vurderingen til forskeren ved Sjøkrigsskolen tiltredes helt og holdent av nestlederen i Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo – som selv kommer fra Sjøforsvaret:

– Verdien av KJK må ses i forhold til krigstidsoppgavene. Først og fremst for å sikre sjøfronten – særlig ved mottak av allierte styrker. Klarer vi ikke å sikre mottak av disse, som i all hovedsak vil komme der hvor KJK både er forlagt, trent og øvd, ja da er det knapt vits med resten av Forsvaret. For å sette det på spissen! Argumenterer Bongo. Som legger til at avdelingens svært høy beredskap også er av stor verdi. Inklusive når det er behov for å rykke ut – observere, rapportere.

Sjøforsvaret er styrket, og skal forsterkes ytterligere. Men mangler fortsatt maritim taktisk etterretning, framholder Torbjørn Bongo. KJK ser på seg selv som – også – en etterretningskapasitet, en ISTAR-avdelingen. Dette, medgir Bongo, er den av stridens kjerne innad i Forsvaret: Kan KJK faktisk gi GIS det beslutningsgrunnlag han trenger? Eller er det sånn, at GIS – og operative sjefer – må ha bedre maritim etterretning, og at KJK må spesialiseres enda mer i den retningen? Med en tydeligere oppgave innenfor et mer komplett system? Som et enda mer verdifullt bidrag til sjøtaktisk ledelse?

– Vi må få lagt diskusjonen om hvorvidt KJK skal videreføres eller ikke død, fastslår NOFs nestleder. – Vi må heller diskutere hvordan vi skal utvikle KJK til å bli en enda mer verdifull kapasitet. Med flere funksjoner. Og mest av alt innen taktisk etterretning og strid i kystsonen.

– Og når vi først har dem, her i nord, legger Torbjørn Bongo til: – Selvsagt er også KJK en del av en høyst nødvendig, men svært mangelfull, samlet beredskap mot terror. De har alltid vist at de kan være raskt til stede. De kan sikre området, skape oversikt, forberede aksjon fra andre. KJK har et uutnyttet potensiale innen samfunnssikkerhet og -beredskap. De høyverdige beredskapsressursene er i hovedsak sentralisert – i sør.


 

Uten videre verdi?

Den er anbefalt nedlagt. Uten god grunn.
Annet enn økonomi. Altså kun én faktor.



En av Kystjegerne rappellerer her ned fra KNM Helge Ingstad i Middelhavet, som
en del av en dansk-norsk styrke og løser oppdraget med å støtte FN og OPCWs
gjennomføringen av sikkerhetsrådsresolusjon 2118 om destruksjon av syriske
kjemivåpen. Foto: Simen Rudi, Hæren.


Forsvarspolitikk er fortsatt politikk. Forsvaret er et politisk instrument, og hva slags militært forsvar vi skal ha besluttes av politiske myndigheter. Av Stortinget. Etter at regjeringen har foreslått retninger og rammer, strukturer og systemer, vedtar de 169 stortingsrepresentantene hvordan Forsvaret skal utvikles. På lang sikt. I det kort bildet.

LØVEBAKKEN: Stemningen på Stortinget kan snu kortene. Det er på ingen måte gitt at våre fremste folkevalgte følger Forsvarssjefens anbefalinger i ett og alt. Heller ikke i spørsmålet om KJK. Spørsmålet er særlig hva Høyre gjør. Det vil vise seg.

KJK har flere støttespillere på Stortinget. Ikke minst representanter nordfra ser verdien av en gripbar, reaksjonssterk avdeling som både kan operere i kystområdene generelt og dertil raskt settes inn på den potensielt sårbare Finnmarkskysten. Hvor mange som så vil støtte videreføring av KJK vil vise seg på vårparten. Før det skal statsråden legge fram sitt syn. Meningsforskjellene må ventes å gå både mellom de ulike partiene – og innad i enkelte av dem. Ikke minst i Høyre.

Skaper debatt
Forslaget om å nedlegge KJK har allerede skapt debatt. Mer vil komme. Fra flere – og med forskjellige tilnærminger. En videreføring av KJK gjør at også Nord-Norge har en operativ og gripbar kapasitet ved et eventuelt terroranslag. Ikke minst dét legger Martin Henriksen (AP) vekt på. –Vi har ikke spesialstyrker i nord lenger, og det vil ta tid å få dem opp. Kystjegerne er her, og kan tas seg raskt fram, uttaler han til Befalsbladet.

Henriksen er sterkt opptatt av at Forsvaret i nord ikke må svekkes, og at den opplevde tryggheten til befolkningen må styrkes. Da kan ikke flere avdelinger, som KJK – eller Alliert treningssenter på Åsegarden – legges ned, fastslår han.

Fra et trygghetsståsted er det ikke minst viktig å ha beredskap mot terror. – Terror-trusselen er trolig størst i Oslo, i hovedstaden. Men det betyr ikke at den ikke finnes også i nord! Mot en hurtigrute, et rådhus. Mot en skole, et konsertlokale. Og de samlede truslene i nord er mer sammensatte enn sørpå, understreker Troms-representanten. – Da blir det helt meningsløst å legge ned en åpenbart verdifull avdeling som KJK.

Der Martin Henriksen tillater seg å være krystallklar, er hans kollega på Troms-benken, Regina Alexandrova (H), mer forsiktig. Naturlig nok ettersom hun tilhører partiet som bestyrer Forsvarsdepartementet. Som skal framlegge sine forslag først på senvinteren.

Men også hun – med mangeårig bakgrunn som hæroffiser – berømmer KJK for ”uvurderlige bidrag og støtte til andre styrker hjemme og ute”, spesielt i Afghanistan. ”Jeg registrerer samtidig,” skriver Alexandrova i en kommentar til Befalsbladet, ”Forsvarssjefens anbefaling i fagmilitært råd, den analysen som ligger bak og at kompetansen – personellet – fra Kystjegerkommandoen er foreslått videreført som en bordings- og styrkebeskyttelseskapasitet.”

Nå vil regjeringen gå nøye gjennom FMR og andre innspill i sin helhet. ”Jeg ser frem til at vi på Stortinget skal få behandlet langtidsplanen. Vårt felles mål må være å sikre at vi har et forsvar med økt operativ evne og større slagkraft enn dagens, og at vi får en struktur som står seg økonomisk over tid. Jeg vil ikke forskuttere noen beslutninger nå, men vi må, uansett utfall, sikre at KJKs spesielle spisskompetanse ikke blir borte,” skriver Alexandrova, som på Stortinget er blant dem som skal behandle proposisjonen. Som medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen.

Høyres representanter er forsiktig i en tidlig fase av den politiske prosessen. Harstad Høyre har derimot tatt tydelig stilling, og uttaler: ”Kystjegerkommandoen/Taktisk båtskvadron på Trondenes i Harstad videreføres” – samtidig som høyrelaget mener det bør utredes hvordan denne ressursen kan utnyttes bedre sammen med spesialstyrkene.

Harstads Arbeiderparti-ordfører, Marianne Bremnes, deler Forsvarssjefens prioritering av etterretning, for å få en best mulig forståelse av situasjonen; et situasjonsbilde. – Men vi som bor her hvor kritiske situasjoner fort kan oppstå er minst like opptatt av at noen kan håndtere situasjonen, sier hun. – KJK er et vesentlig, betryggende bidrag både til å forstå situasjonen, og å håndtere den. Raskt.

Skaper spørsmål
Det er etablert en tradisjon med brede forlik i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk på Stortinget. Det har lederen for Utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (AP), for lengst uttalt at det største opposisjonspartiet inviterer til. Signalene fra statsråden, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), er ikke avvisende.

Et forlik vil typisk gå på de økonomiske rammer og de store linjer. Hvor det særlig vil bli lagt vekt på at Stortinget ikke må vedta ambisjoner og strukturer som ikke følges av fullfinansiering. Der han man – kanskje – lært. Dilemmaet for enhver politiker som ser verdien av en kapasitet som KJK, og som både instinktivt og logisk vil trykke på ja-knappen, blir da: Hvis KJK skal inn, hva må da gå ut? Hvis rammen ikke blir stor nok.

Kanskje kan en politisk tilnærming, vel så mye som en såkalt fagmilitær, være denne: Hva gir størst verdi? Hvor oppnås relativt størst operativ effekt – og opplevd trygghet – av samfunnets investeringer i forsvar og sikkerhet?

 

Forrige        311 av 1315        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2019
Webutvikling av:A2N