Libanon, som er på størrelse med Telemark, var allerede rammet av politisk ustabilitet og kraftig økonomisk nedgang. Landet er et av de mest korrupte i verden, og i dag regner man med at nesten halvparten av befolkningen på 6 millioner lever under fattigdomsgrensen.
I tillegg til at landet siden Israel ble selvstendig i 1948, har tatt imot nesten 200.000 palestinske flyktninger, har Libanon de siste årene på grunn av krigen i Syria fått 1,5 millioner syriske flyktninger innenfor sine landegrenser.
I midten av oktober 2019 opplevde Libanon demonstrasjoner og en gryende revolusjon. Årsaken var den dype økonomiske krisen som preget landet, og folkets fortvilelse over en rik korrupt elite og politikernes elendige håndtering av den økonomiske krisen.
Folket fikk nok, og demonstrasjonene startet da politikerne ønsket å skattlegge WhatsApp, som er svært populær i Libanon.
Libanon er kanskje det landet i Midtøsten flest nordmenn har et forhold til. Rundt 22.000 norske soldater deltok i NORBATT som en del av UNIFILs fredsbevarende styrker mellom 1978 og 1998.
Under disse årene oppsto et vennskap mellom de norske soldatene og den libanesiske befolkningen, uavhengig av religion og kultur. De aller fleste som reiste til Libanon fikk et annet inntrykk av verden, og norsk midøstenpolitikk endret seg i takt med at norske soldater kom hjem med sine historier.
Flere norske soldater giftet seg med libanesiske jenter.

To av medlemmene i Team Rubicon Norge står og ser ut over de enorme ødeleggelsene etter eksplosjonen som rammet Beirut 4. august i år. Nesten 200 mennesker mistet livet, rundt 6500 ble skadet og store deler av byen ble helt eller delvis ødelagt.

Disse store kornsiloene inneholdt nesten all kornet i Libanon, nå er de totalt ødelagt. Resultatet av eksplosjonen er delvis matmangel og ytterligere nedgang i landets økonomi.

Stor forskjell mellom fattig og rik preger Libanon. Landet regnes for å være et av de mest korrupte i verden. At landet med 6 millioner innbyggere har tatt imot 1,7 millioner flyktninger fra Palestina og Syria, har skapt ytterligere fattigdom. Tigging, som for få år siden ikke var vanlig, er nå noe man ser overalt i Beirut.

Et spjæret flagg vaier i vinden ikke langt fra Ground Zero, som et trist symbol på den tilstanden landet befinner seg i for tiden.

Team Rubicon Norge består av 25 % sivile og 75 % frivillige veteraner som hjelper til med rydding mm etter katastrofer. I Libanon har Team Rubicon Norge jobbet sammen med den lokale frivillige organisasjonen DSC, blant annet i Karantina, en fattig bydel i Beirut. Karantina ligger svært nært Ground Zero, og har mottatt svært lite hjelp fra myndighetene etter eksplosjonen.

Libanons største brannstasjon ligger noen få hundre meter fra eksplosjonsstedet. De 10 brannkonstablene som ble sendt ut for å slokke den første brannen, omkom alle sammen. Brannstasjonen ble også sterkt skadet, men selv tre måneder etter eksplosjonen har myndighetene ikke bidratt med noe for å rydde og reparere slik at brannfolkene kan gjøre en effektiv jobb. Brannfolkene er fortsatt preget av eksplosjonen, men glade for å få hjelp. På få uker fikk norske Team Rubicon i samarbeid med den libanesiske frivillige organisasjonen DSC gjort mye for å få stasjonen tilbake i drift, noe som ble satt stor pris på av de som jobber på stasjonen.

Libanon ble selvstendig først i 1946. Før det var landet på første halvdel av 1900-tallet okkupert av tyrkere, franskmenn og briter. Ennå er det mange som snakker fransk i landet. Libanon har flere statsreligioner, og man regner i dag med at landet består av 50 % muslimer, 45 % kristne og 5 % drusere.
Eksplosjonen i Beirut var så kraftig at den ble registrert som 3,3 på Richters skala. Smellet kunne høres både i Israel og på Kypros. Mange hus ble totalskadet som følge av trykkbølgen som feide over byen sekunder etter eksplosjonen.

En ung jente ser ut av huset hun bor i. Hun og familien ble sterkt merket av eksplosjonen, og fortsatt skvetter hun og broren til når de hører skarpe lyder. Mange barn sliter fortsatt med å sove, tre måneder etter eksplosjonen. De får ingen hjelp fra myndighetene, og må støtte seg til den hjelpen frivillige organisasjoner gir dem.

«Du er ikke den eneste personen tristheten besøker. Jeg er oppvokst med min tristhet», står det på arabisk. Teksten på veggen gjenspeiler det mange føler i Beirut. Livet mange levde gjennom år med borgerkrig har ikke blitt bedre. De unge elsker landet sitt og kjemper en hard kamp for å overleve og overbevise politikerne og samfunnstoppene om at nok er nok. Landet kan ikke lenger lide gjennom korrupsjon og dårlig politikk.

En eldre mann hilser idet Team Rubicon Norge går forbi. Hjelpen de og andre frivillige organisasjoner har bidratt med, har vært svært viktig for den fattige delen av Beirut.

Team Rubicon og den lokale frivillige organisasjonen DSC er på vei til et oppdrag i Karantina, en av de fattigste delene av Beirut.

Libanon er et land med mange statsreligioner. Kristne og muslimer omgås. Landet har også store kontraster mellom rik og fattig. Samtidig som landet lider økonomisk, pågår store byggeprosjekter med leiligheter til flere millioner.

En frivillig fra Team Rubicon slår av en prat med en nonne. Skolen hun jobber på fikk alle vinduene ødelagt under eksplosjonen.

En frivillig fra Team Rubicon går over martyrplassen. Uten frivillige organisasjoner ville mange bydeler i Libanon ikke fått hjelp.

Etter oppholdet i Libanon produserte Presse og informasjonsansvarlig for Team Rubicon denne musikkvideoen i samarbeid med Artisten Adam Douglas. Videoen er en hylles til et land, et folk og alle de som jobber frivillig for at andre skal få det bedre. Videoen kan du se her
Faktaboks Team Rubicon:
Den globale historien til Team Rubicon startet i januar 2010. Da et større jordskjelv rammet Haiti, bestemte noen amerikanske veteraner at de ville reise ned for å bidra i hjelpearbeidet. Der ble det klart at militære veteraner var godt egnet til å bidra med nødhjelp i en tidlig fase før andre hjelpeorganisasjoner var på plass.
Siden 2012 har Norge hatt en egen avdeling. Team Rubicon Norway består av 75 % veteraner og 25 % sivile spesialister.
Faktaboks DSC:
DSC (Donner Sang Compter) er en libanesisk NGO (non-governmental organization), religiøs og politisk uavhengig med fokus på humanisme. I utgangspunktet er de en organisasjon rettet mot blodgivere. Mangel på blod har vært og er et problem i Libanon. På grunn av den pågående pandemien, har deres arbeid med blodgivere blitt midlertidig innstilt, og de har heller rettet seg mot å jobbe for å hjelpe de som ikke har egne midler til å rydde og reparere etter eksplosjonen i Beirut.