Lønn og levekår for befal den gang og nå
Gruppebilde av 25 militære offiserer i Kristiansand, tatt et sted mellom 1886 og 1890
Foto: digitalarkivet

Lønn og levekår for befal den gang og nå

En krone i 1896 = 80 kroner i dag. En sersjantlønn i 1896: ca. kr. 1150 i året. Det beløpet skulle tilsvare ca. 92 000 kroner i dag. Opplevelsen av å være underbetalt var en av de viktigste grunnene til at «Den norske landsunderofficersforening» ble stiftet i 1896. Bekymringene over dårlig lønn kan følges som en rød tråd gjennom mange årtier både før og etter stiftelsesåret.
Publisert: 2021.04.05
Ulf Andenæs

Om dette forteller Edin Helberg i en tidligere beretning om foreningens historie. (Norges befalslag gjennom 75 år, Oslo 1971). Lenge hadde det vært vanlig å regne med at underoffiserene hadde et annet livsgrunnlag ved siden av, fordi så mange av dem ble rekruttert fra bondestanden. Den klassiske underoffiser i Hæren hadde vært gårdbrukersønn, gjerne med tilskudd til levemåten fra familiebruket, og etter sine år i tjenesten med en plass blant de ledende menn i hjembygda.

1800-tallets lønninger
Da foreningen ble stiftet, hadde den siste omfattende reguleringen av lønn skjedd i 1875, samme år som Norge gikk over fra skilling og daler til kroner. Lønnsnivået fra nøkkelåret 1875 ble stående uten synderlige endringer helt fram til årene omkring første verdenskrig, opplyser Helberg i sin bok. Dette var en tid uten årlige oppgjør, tariffavtale, levekostnadsindeks og forhandlinger med arbeidsgiverne. Med datidens gullstandard i pengevesenet var heller ikke forventningen til synkende kroneverdi den samme som i våre dager.

Under slike forhold måtte lønnskampen skje i form av tiggerbrev og inntrengende henvendelser til myndighetene.

Inntekten for underoffiserer i fast tjeneste var delt inn i fire poster: Alminnelig grunnlønn, tillegg for brød og proviant, tillegg for bokvarter og tillegg for bekledning. Totalsummen av dette for en fanejunker, som var høyeste underoffisersgrad den gang, ble ved den fortsatt i hovedsak gjeldende lønnsreguleringen fra 1875 fastsatt til kr 1586,50 i året for infanteritjeneste. En stabsfanejunker, som var det høyeste en fanejunker kunne komme, fikk kr 1646,50 i året; en sersjant kr 1148,50; en kommandersersjant, som var høyeste sersjantgrad, kr 1367,50; en furer, som var graden mellom sersjant og kommandersersjant, kr 1221,50. Militærgradene fanejunker, kommandersersjant og furer forsvant ved reformer i mellomkrigstiden, og ble erstattet av grader i samsvar med dem som brukes i dag.

Offiserer fra en høyere stand

Over dem sto de krigsskoleutdannede offiserene. De hadde rang som kongelige embetsmenn, og de fleste av dem ble selv rekruttert fra embetsmennenes stand. I datidens Norge rådet full offentlighet ikke bare om offiserenes lønninger, men også om deres tjenestemessige tillegg og naturalgoder. Alt sammen ble kunngjort i omhyggelig navngitt detalj, for dem som for alle embetsmenn, i Norges Statskalender, den offisielle årbok for styresmaktene i kongeriket.

I statskalenderen for 1896 kunne alle interesserte lese at løytnantene i hær og marine fikk en årslønn som i vårt utvalg vekslet fra 1600 til 2688 kroner, beroende på tjenestens art. Kapteinene står oppført med fra 2000 til 4280 kroner i året, majorer fra 4400 til 4800 kroner, oberstløytnanter fra 4080 til 5400 kroner, oberster og kommandører fra 4680 til 5400 kroner. Generalene og admiralene på toppen, blant dem generalstabens sjef generalmajor Hans Peter L'Orange, hadde en standardlønn på 6400 kroner i året, påplusset kommandotillegg på opptil 1200 kroner. Til å spe på offiserslønnen kom et mangfold av andre tillegg, det være seg embetsbolig, lys og brensel, tillegg for spesielle kommandoer og de rene alderstillegg, alt sammen listet opp i statskalenderen, inklusive tillegg for hestehold med «feltdygtig Tjenestehest».

Et nøysomt liv for de fleste

Underoffiserenes talsmenn trakk fram det de mente var sammenlignbare stillinger i staten, som postekspeditør eller fullmektig i lokalforvaltningen, og påpekte at disse lå høyere enn underoffiserene. Samtidig var det en selvfølge i datidens samfunn at underoffiserene tross alt var bedre stilt enn arbeiderklassen, som på 1800-tallet lå nærmere et eksistensminimum i lønn. Ifølge en oversikt fra forskningsstiftelsen Fafo var gjennomsnittlig årslønn for norske arbeidere i året 1900 beregnet til 917 kroner, (gjengitt i arbeidslivet.no 31.10.2017), mens en undersøkelse fra to forskere med tilknytning til Statistisk sentralbyrå har satt tallet til kun 790 kroner samme år. (Stein Hansen og Tor Skoglund: Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap). Til sammenligning viser tall fra 1895 at mannlige tjenestefolk på landet i datidens fattig-Norge måtte nøye seg med en gjennomsnittlig lønn så lav som 180 kroner i året, mens en tjenestejente var helt nede i 85 kroner året; om enn det var vanlig at de hadde kost og losji på gården. (Statistisk sentralbyrå, Historisk statistikk for arbeid og lønn).

De etter datidens betegnelse «nasjonale» (utskrevne) underoffiserer hadde sin egen tariff etter lønnsreformen 1875: Fanejunker stigende  fra 600 kroner året i grunnlønn til 744 kroner i topplønn; kommandersersjant i underkant av det samme; alminnelig sersjant 372 kroner i grunnlønn stigende til 516 kroner i topplønn, og på nivået mellom disse kom furer med kr 444 stigende til 588 i topplønn.

Tross dette beskjedne lønnsvederlag hadde de «nasjonale eller utskrevne underoffiserene ofte en bedre levestandard enn underoffiserene i fast tjeneste, fordi så mange av de førstnevnte hadde en bondegård å falle tilbake på.

En krone var penger den gang

Hva betydde disse kronebeløpene i et samfunn som var ganske annerledes enn det vi har i dag? Hvor langt rakk lønningene den gang foreningen ble stiftet, sammenlignet med hvor langt inntekten rekker for befal på tilsvarende nivå i 2021?

For å kaste lys over dette kan vi bruke en unik statistikk utarbeidet av Norges Bank: En «historisk priskalkulator» med en indeks over priser og levekostnader fra så langt tilbake som årene omkring 1500, ført fram til i dag. I denne trolig lengste sammenhengende kurve i norsk offisiell statistikk er lagt inn alle data det har vært mulig å fremskaffe fra forskere. Den kan forutsettes å treffe bedre desto nærmere vi kommer opp mot vår egen tid, særlig de siste 150 årene.

Denne priskalkulatoren beregner at 1 krone i 1896 i kjøpekraft tilsvarer 4 kroner i 1920, 3,50 kroner i 1945, 8 kroner i 1969, året da Norge ble en oljenasjon, 54 kroner i år 2000, og 80 kroner i 2021.

Med andre ord: Hver krone en norsk underoffiser tjente i foreningens stiftelsesår 1896 ville ifølge denne indeksen ha 80 ganger så høy kjøpekraft i dag.
Men selv om han kunne få svært mye mer for en krone den gang, betydde det at realinntekten – dvs. kjøpekraften for det han tjente – likevel er ganske annerledes høyere i dag.

Hvis vi tar utgangspunkt i sersjantens totale lønn i fulltids jobb som oppgitt ovenfor på kr 1148,50, ville den multiplisert 80 ganger tilsvare ca. 92 000 kroner i 2021. I dagens Norge er ikke det beløpet mye å bli fet av. Det framgår ovenfor at utgifter til klær  i hvert fall uniform – og bokvarter var regnet inn som en del av lønnen. Tallene illustrerer nok at de fleste nordmenn, inklusive en sersjant, levde et enklere liv i 1896. Datidens lønnsmottakere trengte neppe å bruke mye penger på alle de forbrukergoder som vår tilværelse er tungt lastet med i dag.

Den høyeste og best avlønnede underoffiseren i 1896 hadde med sine kr 1646,50 en årslønn som etter dagens pengeverdi ville ha bragt ham opp i knappe 132.000 kroner. En del bedre enn sersjanten, men fortsatt intet luksusliv. Og hvis han var gift, skulle han forsørge en kone som sjelden hadde en inntekt i tillegg til hans egen.

Til gjengjeld var inntektsskatten betydelig lavere enn i dag. Underoffiserene kunne i hvert fall beholde en større del av sin magre lønn etter at skatten hadde tatt sitt.

En tilsvarende utregning for offiserene, fra løytnant til general og admiral, ville etter dagens pengeverdi bringe dem opp i fra 128.000 til 512.000 kroner, pluss tillegg som kunne gi dem opptil 100.000 av dagens kroner ekstra. 

I den historiske lønnsstatistikken nevnt ovenfor som Fafo la fram i 2017, er gjennomsnittslønn i Norge i 2015 satt til 528.000 kroner. Med et gjennomsnitt i 1900 på 917 kroner betyr det i så fall at kronebeløpet i en vanlig norsk årslønn hadde økt 575 ganger i dette tidsrommet, ifølge Fafo. Skulle sersjantlønnen fra 1896 ha økt på en slik måte, ville det ha tilsvart kr 660.000 i 2015 pluss økningen i tillegg for årene fram til i dag.

Lønn skulle rekke til mat og til hus

Vi har historiske statistikker for en del vanlige matvarer og andre forbruksvarer. Ifølge Statistisk sentralbyrå var gjennomsnittsprisen i 1896 for en kilo poteter 5 øre og for en kilo havre 11,5 øre. Med en krone den gang verd 80 ganger mer enn dagens krone skulle det ha tilsvart 4 kroner kiloen for poteter i dag og 9 kroner kiloen for havre, med andre ord var slike varer – gjengangere i datidens husmannskost  billigere den gang enn nå også i forhold til inntektsutviklingen. For andre husholdningsvarer går statistikkene tilbake til 1911/1912, da gjennomsnittsprisen var 21 øre for et vanlig brød, 18 øre for en liter melk, 56 øre for en kilo sukker og kr 2,29 for en kilo smør. En 1911-krone er i forhold til Norges Banks priskalkulator verd 67 kroner i dag. Da kan vi regne oss til at prisnivået for de fleste av disse matvarene ikke har endret seg overveldende i dette tidsrommet i forhold til kroneverdiens utvikling.

Å sammenligne bokostnader den gang og nå er en risikosport, fordi boligpriser avhenger av sted, standard, beliggenhet og mye annet. En beregning fra 2019 i «Bankplassen», fagbloggen til ansatte i Norges Bank, tydet på at til tross for dagens oppskrudde boligpriser måtte de fleste betale en enda høyere del av  inntekten for å bo den gang enn i dag, opptil 2,5 ganger i høyere realverdi noen steder, hevdes det. Men slikt hadde kanskje mindre å si for datidens befal i full stilling, som i stor grad fikk sitt bokvarter tildelt av staten utenom boligmarkedets jungel. 

 

 

Forrige        33 av 1494        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå