-Hensikten med foredraget var erfaringsutveksling. Erna Solberg som tidligere har sittet som nasjonens øverste leder, har utrolig mye livsvisdom og ledelseserfaring som unge, fremtidige ledere burde få innsikt i, forteller medlemmene av NOFKA om hvorfor de arrangerte dette foredraget. Alle foto: Torgrim Halvari
NOFKA arrangerte foredrag med Erna Solberg på Sjøkrigsskolen i Bergen
Sist onsdag arrangerte NOFKA et foredrag med Erna Solberg.
Foredraget ble en stor suksess og kadettene syntes det var veldig givende å lære å kjenne mennesket Erna, og høre hennes opplevelse av det å stå som leder i Norges største krise siden andre verdenskrig.
Publisert: 2022.03.20
Tommy Aksdal/Torgrim Halvari
Norges offisers- og spesialistforbunds kadettutvalg har ønsket å invitere ledere med ulike erfaringer for å kunne knytte dette til egen lederskapsutdannelse i Forsvaret. Kadettene i NOFKA siktet høyt, og inviterte Erna Solberg, noe hun til NOFKAs glede sa ja til. Temaet for foredraget var «Ledelse under krise», da spesielt knyttet til Solbergs erfaringer som statsminister i Norge under koronapandemien, den største krisen vi har opplevd på mange år.
Livet som kadett
Dagen startet med at Solberg ble invitert inn til en mer intim samling med leder NOFKA SKSK og representanter i NOFKAs lokalstyre, leder kadettforeningen Valkyrien, leder kadettstyret og NK FHS SKSK. Her fikk de blant annet diskutert temaer som livet som kadett, rekruttering til utdannelsen, tanker om å være en fremtidig leder i Forsvaret og viktigheten av de praksisarenaer som Sjøkrigsskolen bygger sin lederutvikling på. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa ble også et naturlig tema.
NOFKA sitt arrangement med Erna Solberg ble holdet på Sjøkrigsskolen i Bergen.
Praten gikk lett, og vi må berømme kadettene for deres velbegrunnede og reflekterte betraktninger rundt de temaer som ble berørt. Kadettene fortalte om utdanningen. De trakk frem hvor lærerikt det er å ha forskjellige våpengrener og bakgrunner samlet på skolen, samt om det sterke samholdet. Videre fremhevet de hvor viktige de ulike praksisarenaene ved skolen er. Det å kunne utfordre seg selv, tørre å satse, å kunne falle, men å kunne reise seg igjen innenfor trygge rammer. Dette en viktig del av utdanningen, sa en av kadettene. Solberg stilte gode oppfølgingsspørsmål og viste et tydelig engasjement rundt kadettenes motivasjon for valg av yrkesretning, hvordan hverdagen til en kadett kan skille seg fra sivile skoler, samt utdanningens praktiske innretning slik vi kjenner den i dag. Kadettene fortalte videre om deres samfunnsengasjement og at de akkurat har gjennomført en større innsamling for kreftsaken. Her fikk de møte folk ansikt til ansikt iført uniform, noe de opplevde som meget verdifullt. Erna framhevet hvor viktig det i disse digitale tider å fortsatt kunne møte folk ansikt til ansikt, før hun lurte på hva kadettene mente om den omleggingen som har funnet sted, og som vi kjenner som utdanningsreformen (URE).
FHS Sjøkrigsskolen etter URE
Nestkommanderende ved FHS Sjøkrigsskolen kommandørkaptein Cathrine Lie Otteraaen redegjorde kort for tiden etter innføringen av URE. Den har helt klart hatt sine utfordringer, men opplever nå at forståelsen for omleggingen og prosessene rundt den begynner å bli større rundt om i organisasjonen, på flere nivåer. Det nå er 17 - 18% av studentene som ikke har gått førstegangstjenesten før de starter på skolen.
Erna var interessert i å høre hvordan utdanningen blir påvirket av at det nå er personell som kommer rett fra VGS, noen som har gjennomført førstegangstjenesten, samt noen som har flere år som ansatt i Forsvaret før de starter på GOU. NK forklarte at man på sikt ikke kan vite hvordan dette vil utvikle seg, men at det har betydning for undervisningen i og med at ikke vet hvor mye kunnskap studentene har ut ifra forskjellig bakgrunn. – Det vil ta litt tid å finne ut av slikt, sa hun. Vår egen, Tommy Aksdal fremhevet at en ting som er bra med ny utdanningsmodell er at de ulike våpengrenene er sammen i første del av studieløpet, samt igjen i femte semester. - Det tror jeg er viktig siden dere senere i karrieren skal møttes igjen som offiserer i forskjellige våpengrener, sa Aksdal.
Arrangørene av NOFKA sitt arrangement med Erna Solberg
Når det gjelder ulik erfaring og faglig tyngde før krigsskolen mente en av kadettene at balansen mellom gruppen utjevner seg siden de som kommer fra et ansettelsesforhold gjerne ikke har sittet på skolebenken på en stund, mens de som kommer direkte fra videregående har ferske studievaner å lene seg på, samt at de gjerne har satt seg grundig inn i hva de har søkt på ved å oppsøke informasjon.
Motivasjon for utdanning i Forsvaret – i et urolig Europa
Erna Solberg lurte så på hvorfor de forskjellige hadde søkt seg til en utdanning i Forsvaret. –
Det var ikke barndomsdrømmen, men jeg hadde førstegangstjenesten i marinen og trivdes veldig godt og opplevde masse spennende, uttalte en av kadettene. En annen kadett fortalte at hun hadde jobbet som hunderøkter før hun søkte seg inn.
En av kadettene rundt bordet kunne fortelle at han kom rett i fra VGS, og påpekte at det ikke tar lang tid å komme seg inn i den militære skolehverdagen. Ellers rundt bordet var det kadetter som både hadde startet på ingeniør- og psykologiutdannelser før valget til slutt falt på SKSK. Det er tydelig at det er mange ulike retninger og bakgrunner representert ved skolen. Det er også tydelig at Forsvaret tiltrekker seg meget smarte, flinke og motiverte kvinner og menn. Med dette kommer det et særlig ansvar om å forvalte denne viktige ressursen på en god måte, både nå og i fremtiden.
En fullsatt sal fikk høre Erna Solberg sitt foredrag om ledelse i krise.
Samtalen gikk videre til krigen i Ukraina og hva det Ukrainske folket får til av forsvarsvilje.
En av kadettene nevnte i den forbindelse at alle var klar over deres rolle og hva som ville kreves av dem om noe skulle hende. – Verdier, demokrati og frihet er essensen i det som skjer i Ukraina i dag føler jeg. Vi må være veldig bevist på hva vi står for og hva vi ikke står for, uttalte hun.
Samtalen gikk så over til Europa som helhet, og om denne krigen vil påvirke Norges og andre lands forsvarsbudsjetter. Her sa Solberg noe til ettertanke: «Angela Merkel spurte meg sist jeg snakket med henne om opprustning og Tysklands rolle i Europa. Hun sa: - tror du at Europa er klar for en stor tysk hær? De siste gangene vi har hatt det, har det ikke gått bra. Det er jo noe med disse historiske, selvpålagte restriksjonene, sa Solberg.
Erna ble så spurt om hun, etter at langt politisk liv hvor hun blant annet har måtte forholde seg tett til Russland, om hun var overrasket over det som nå har skjedd i Ukraina. Solberg svarte at hun var overrasket over at et land som er avhengig av økonomisk samarbeid går til en så storstilt operasjon.
Det å forstå psykologien er viktig, men det er også farlig å prøve å forstå for mye. De som gjør det, ender opp med å ville tilpasse seg for mye. Noen kan si at vi ikke skal stå kraftig opp for Ukrainas rettigheter for selvbestemmelse fordi det kan provosere Russland. Men det er jo et helt grunnleggende brudd på hvordan vi tenker på hva deres fundamentale rett er til å gjøre egne valg!
Jeg var i USA før invasjonen, på sikkerhetsrådsmøte, og den russiske ambassadøren la ut om hvordan grensen til Ukraina var trukket feil på 50-tallet. Vi alle vet at Ukraina er litt større en hva det historiske Ukraina var. Da lente Kenyas ambassadør over bordet og sa: «Vi har alle grenser som er dratt opp av andre, og som ikke helt passer, men det er bare et faktum vi må leve med. Hvis ikke så hadde hele verden bestått av kontinuerlige krigshandlinger» Den engelske ambassadøren skjøt inn: «Vi har også vært verdens største land, men history happend, and we have to live by it”
Jeg tror det ikke er noen som forstår Putin akkurat nå, for det er ingen logikk i det han gjør nå ut fra våre logiske rammer, men det er kanskje en logikk i hans, sa Solberg. Dette ble også siste ord før hun gikk for å holde foredrag for en full sal med spente kadetter.
Foredrag «Lederskap i krise»
Solberg ble ledet videre av kadettene inn i skolens hovedauditorium. Her leverte hun et meget engasjerende og aktuelt foredrag om sine erfaringer gjennom sine mange år som politiker, partileder og statsminister. Ønsket fra kadettene var at dette ikke skulle være et politisk foredrag, men knyttet til lederskapet. Dette kan helt klart være utfordrende når man tross alt er partileder, men dette klarte Solberg å balansere meget godt. Hun knyttet sine ledererfaringer til fem hovedpunkter:
Omring deg med fagfolk og kompetanse
Sørg for at man er enige om hva som er problemet (felles problemforståelse)
Åpenhet
Legg bort prestisje, tenk helhetlig og hva som er det beste i situasjonen, selv om det kanskje ikke er det beste for deg.
Ha lytteposter i hele organisasjonen, i tillegg til de formelle kanalene, slik at du ikke sitter med feil situasjonsforståelse på toppen.
Etter foredraget, var det spørsmål fra salen. Kadettene stilte gode spørsmål, og Solberg gav utfyllende, og ærlige svar. Det ble blant annet stilt spørsmål om Norges bidrag i internasjonale operasjoner, om det å ta valg under koronapandemien når menneskeliv stod på spill, om regjeringens samarbeid som mennesker gjennom den lange krisen og mer. Vi skal ikke gjengi et helt foredrag, men kan med trygghet si at det å være leder kan være en givende, men også meget krevende affære. Det er alltid de som er uenige, og som ikke ønsker at du skal lykkes. Det er likevel et lederansvar å ta beslutninger, uansett hvor upopulære de kan være, fordi det å vente unødvendig lenge kan føre til økte kostnader og konsekvenser.
Alle var fornøyd med et vel gjennomført foredrag.
Fakta
Ernas Foredrag
Veldig viktig den utdanningen dere tar særlig i disse tider. Det er bra at mange går inn i Forsvaret, det gir oss et fantastisk forsvar. Dere er utrolig viktig for fremtiden til Norge uansett om dere ender opp med å ha en lang karriere i forsvaret eller går videre til noe annet, så har dere mer erfaring, kunnskap og forståelse, noe jeg tror vi trenger mye av.
Når færre gjennomfører førstegangstjenesten eller går inn i Forsvaret så er det færre som forstår hva forsvaret innebærer.
I min generasjon så var det dessverre få kvinner som kunne få ledende stillinger i Forsvaret, men det var så vidt i gang at man kunne få flere kvinner inn i Forsvaret. Derfor er det veldig flott at dere har tatt denne utdanningen.
Så er det sånn at jeg skal snakke om ledelse og hva som er relevant gjennom det jeg har opplevd.
I bunnen så dreier ledelse seg om en ting, nemlig å tørre å ta beslutninger og om å lede folk i den rette retningen. Det dreier seg også om å skjønne seg selv når man står rett opp i det.
Jeg mener det er 5 ting som er viktig å tenke på når det gjelder ledelse.
Den første er at om du skal lede og løse noe så er problembeskrivelsen viktig, det å være enig om problembeskrivelsen. I mange tilfeller er dette vanskelig.
Hvor du skal, hva som er utfordringene og hva du må jobbe med og hvordan du skal jobbe med det.
Disse punktene er ganske viktig om du skal lede et felleskap, for det er ofte mye informasjon som går i forskjellige retninger. Det å vite hva som er relevant eller ikke. Det blir noe av det viktigste å sortere denne informasjonen.
Noen har lest noe, noen har hørt noe annet, noen har blitt opphengt i en ting, og den tingen vil de ha løst først. Derfor er problembeskrivelsen viktig, hva er utfordringen som skal løses. Som politiker er det ofte at det kan være forskjellige ting. Det er grunnleggende å finne ut hva som er viktigst.
Om jeg tar pandemien. Jeg har vært gjennom flere utfordringer som statsminister, du kan ta oljeprisfallet som igjen ble arbeidsledigheten, det var jo motoren i Norge. Vi hadde flyktningkrisen i 2015 og 2016, den var litt som Ukrainakrisen nå, vi skulle ha opp systemer på hvordan vi skulle ta i mot flyktninger, hvordan å få Norge til å reagere hurtig. Dette har lært oss litt, men vi er ikke gode nok. Det er en litt annerledes krise i dag. Vi hadde da i 2015/16 en krise i krisen med de flyktningene som kom over grensen i Kirkenes, var det en hybrid operasjon, eller er det et reelt flyktningproblem?
Da jeg var på grensen traff jeg en som kom fra Egypt, det hadde tatt ham 4 dager å reise fra Kairo, du blir ikke flyktning så fort om det ikke er noen som har organisert reisen fra Kairo til Kirkenes.
De første som kom, var de som hadde bodd i Russland og mistet oppholdstillatelsen og var fra land i Midtøsten ol. Ikke sikkert at det var en hybrid operasjon, men det er mulig det utviklet seg til det for å se hvor mye Norge tålte. Vi vet at det er 3 FSB-kontrollpunkter på veien til grensen. Når vi begynte å si i fra så klarte de jo å stoppe flyktningestrømmen, og vi har vel bare hatt en til to flyktninger etter det og den ene var mentalt forstyrret. Så de stengte den grensen ganske fort når de ønsket det.
Men en ting jeg har lært under pandemien, for pandemien var jo en altoppslukende krise som berørte hele landet på alle måter. Da var det utrolig viktig at vi hadde en felles virkelighetsoppfatning. Og en av de tingene jeg gjorde da var å involvere alle parter som kunne hjelpe. Vi brukte alle kanaler for at alle skulle ha en felles virkelighetsforståelse. For om noen ikke sitter med all informasjon kan noen mene at ting går for fort, at det vi gjør er for ekstremt osv.
Du kan ikke bare ha som i mange land en liten kjerne som bestemmer alt. Men i Norge kan alle helt fra de nederste sektorene være med og da er vi nødt til å ha en felles virkelighetsforståelse, og det er veldig viktig når vi har vanskelige beslutninger for da vil statsrådene kunne stå å forsvare slike ting.
Jeg ser forskjeller opp gjennom historien på hvilke regjeringer som har klart å skape kollegiale forhold og hvem som ikke har gjort det. For de som ikke har fått med seg fellesbiten hars ikke muligheten til å føle et felles ansvar fordi de ikke har vært med på diskusjonen og beslutningene.
Det andre jeg vil nevne om ledelse er jeg tror det er viktig med åpenhet, i all fall i Norge, også om det vi er usikre på.
12 mars i 2020 så sa jeg at vi skulle innføre de mest inngripende tiltakene i fredstid i Norge. Men vi sa også at vi ikke viste om alt det vi gjorde var riktig, at vi ikke viste nok om viruset og at vi kom til å gjøre feil, men rette på disse så snart vi merket at det var noen feil.
Og der har vi forskjell på kultur. Vi har land som har vært veldig autoritære med alt fra presidenten i USA som plutselig ble medisinsk ekspert og fortalte at man kunne fjerne viruset ved å sprøyte noe klorgreier inn i kroppen.
Det å være ydmyk ovenfor fagfolk med fagansvar, men samtidig si at ja vi må fatte en beslutning. For noe jeg har lært gjennom livet er at kostnadene kan være store ved å ikke fatte beslutninger. Og det var helt symptomatisk når vi 12 mars 2020 var på fjerdeplass i verden over hvilke land som hadde mest smitte i forhold til befolkningsantallet.
Det var jo mange skiturister som kom tilbake fra Østerrike, men hell i uhell var at vi fikk så mange smittede på samme tid så vi fikk satt i gang tiltak før smitten sprede seg for mye. Det løftet faresignalene og gjorde at vi fikk stoppet mange de som kom og fikk satt dem i karantene.
Hadde vi da ventet en uke så kunne dette ha gått mye verre og langt flere kunne blitt smittet i det norske samfunnet. Det samme gjelder jo for eksempel når vi får de første symptomene på at folk dør av vaksiner. Disse kom i Norge og Danmark, det var ingen av de andre landene, England hadde brukt vaksinen, USA også i en viss tid, men de hadde ikke de samme dataene, så det var mye usikkerhet om det var feil, at vi hadde en spesiell sårbar befolkning, men det var kanskje ikke det, bare at vi hadde mye bedre data. Da var det en viktig bit for oss å være åpne på resultatene. I Norge var det så få som døde av Covid på grunn av de andre tiltakene vi hadde gjort at resultatet kunne blitt at fler ville død av vaksine enn Covid i forhold til andre land der langt fler døde av Covid. Fordi vi gjennom alle de andre tiltakene hadde så lav dødsrate så kom vaksinasjonstallene høyt ut.
Jeg tror at det å ha et åpent forhold til den norske befolkningen var svært viktig. At vi kunne komme med de rette tallene ga oss tillitt og det resultatet at 93 prosent av den norske befolkningen i dag er vaksinert.
Så blir det alltid mye diskusjon, men jeg tror at de å leve med åpenhet særlig når det er mulighet for usikkerheter det var i denne situasjonen svært viktig.
Det tredje er at i en krisetid så må man legge bort prestisje. Ja man skal holde flammende taler, men man skal ikke være skråsikker på noe, pandemien viste jo det veldig fort. En ting er at man ikke må vente for lenge og komme for sent med en avgjørelse, på den andre siden må man kunne revurderer avgjørelser siden situasjonen endrer seg fort. Man må ikke legge prestisje inn i hvert enkelt tiltak, og i krise er det ekstra viktig at du legger prestisjen til side. Hvis de tingene du gjorde før ikke virker, hvis de tingen du trodde på i fredstid og ellers ikke virker så må du godta det. Vi må av og til kunne si at vi tok feil.
Så må vi i ekstraordinære situasjoner kunne ta ekstraordinære beslutninger, som å gjøre ting du eller ikke ville ha gjort fordi det er en ekstraordinær situasjon. Det er vanskelig og for eksempel under pandemien så er det fort gjort at en politikk som virket før ikke virker da, for eksempel at staten må ta en større rolle enn det den ellers skulle gjort fordi markedet ikke fungerer.
Om Suezkanalen er stengt så virker markedet dårlig. Vi har noen sårbarheter i vårt samfunn som vi er nødt til å se på.
For eksempel de blå operasjonshanskene som alle på sykehus bruker, 94 prosent av de produseres i Malaysia. Det er jo ikke et fullstendig stabilt land til enhver tid, det har vært mye politisk uro og problemer. Mesteparten av verdens vaksineproduksjon foregår i India. Når de bestemmer seg for at de skal prioritere alle vaksinene selv så stopper all utleveringen av vaksine i resten av verden.
Vi er nødt til å lære av alle disse sårbarhetene og diskutere dette.
Og så er det veldig viktig i en krise å se på de langsiktige utfordringene. I påsken 2020 da var det stille, det var en dugnadsfølelse i Norge, men vi viste lite hva som skjedde i samfunnet. Jeg ringte til veldig mange ledere i de største selskapene i Norge for å høre hva de oppfattet som utfordringer. Det var en viktig utfordring de hadde, at de langsiktige planene nå skulle falle ut. De sa at om staten øker sin andel i de felles offentlige/private prosjektene så ville det være lettere for bedriftene å opprettholde den typen aktivitet. Det tror jeg var en av grunnene til at vi nå står bedre rustet til det grønne skiftet, så vi må ikke glemme de langsiktige tingene.
Også var det viktig å koble alle krisepakkene sammen med kompetanse.
Som en fjerde bit mener jeg at et lederansvar er å ta beslutninger, og det må man gjøre på godt og vondt. Om man ikke klarer å ta beslutninger med en gang så er det en kostnad i utsettelse. Jeg har fulgt forsvaret ganske lenge og historien om MTB er ganske fin. MTBene er ganske fin og var løsningen på det norske kystforsvaret på 90-tallet. Det kom med i en rekke kommisjoner, kontrakter med verft mm, men så kom man på at man ikke lenger trengte flere MTBer. Så det er ikke alltid like lett å snu, man kunne ventet og ventet og ventet og det er ofte sånn i forsvarssektoren fordi det skal komme noe mye bedre, men da har man med å ikke ha noe når man trenger det og det er ofte en av utfordringene.
Det vi ofte gjør i Norge er at vi regner og regner og så ender vi til slutt opp med noe som er både dyrere og dårligere fordi vi ikke turte ta en beslutning tidlig i prosessen. Men det er sånn ofte med store beslutninger at det er ledelsen som skal ta beslutningene og det er et ledelsesansvar å si at nå er tiden inne for å gjøre det. For om man ikke gjøre det så undervurderer man kostnadene på alt. Kostnadene blir større jo mer tiden går.
Så er det viktig å ha lyttepost. Jeg tror mange ledere blir mye bedre av å ha lytteposter og å ha hørt på folk. Jeg synes også det er viktig at man hører på andre enn bare de formelle linjene.
Jeg har en fortid som røyker. Når jeg var kommunalminister så opplevde jeg at jeg lærte utrolig mye på det røykerommet, da traff jeg sekretærer, førstekonsulenter på departementet, folk som kunne fortelle hva de egentlig mente, ting som ikke kom fram lenger opp i systemet. Det å ha lytteposter og systematisk lytte når du er ute og snakker med folk, ikke bare på toppen, men rundt om kring, det tror jeg er kjempe viktig. De har en forståelse av hvordan ting fungerer. Når vi er ute og reiser så er jeg opptatt av å ikke bare være sånn «statsministeren ser på ting» Det viktige er at du faktisk får høre hvordan ting oppleves ute. Det er ikke alltid at kartet stemmer etter terrenget så man må ha noen punkter hvor man ser om ting funker. Jeg har flere ganger sett at ting fungerer annerledes enn vi tror på Stortinget fordi vi gjennom alle disse vegene finner noen som tolker inn andre ting. Men også andre vegen at noen ikke sender signaler oppover fordi det kanskje ikke oppleves som riktig å sende dem videre, det må vi ha forståelse for. Du må ha en kultur for at folk kan si ting til deg uavhengig av rang og posisjon.