Undervalg +

• 1. Temaside - Koronavirus
• 2. Befalsbladet
• 3. Nyhetsarkiv

Totalberedskapskommisjonen har gått gjennom risikoforhold innen forskjellige sektorer, og peker på en rekke nødvendige tiltak. Øverst på lista, og som det direkte svaret på et robust beredskapssystem står motstandskraft. Skjermdump, Totalberedskapskommisjonen

Nå er det alvor.

Totalberedskapskommisjonen slår i bordet.

Beredskapen svikter. Vi har sett hvor uforberedt vi er, som i koronapandemien. Og vi har opplevd at den kan virke, som ved Gjerdrumraset. Men den nasjonale beredskapen er for svak, på for mange områder. Nye kriser vil komme, sterkere strukturer må på plass. Det vil ta tid å rette opp svakhetene. Det haster å ta tak.

Publisert: 2023.06.05

Dag Leraand

Vi er ikke godt nok beredt, verken strategisk eller strukturelt; mentalt eller fysisk; sivilt eller militært. Det er ikke direkte overraskende, det Totalberedskapskommisjonen nå har lagt fram i sin rapport. Det er mer overveldende; både alvoret og rapporten. Det er et solid dokument kommisjonen presenterte 5. juni, på mer enn én måte. Trykksaken veier tungt i hånda. Innholdet bør veie tungt i de faglige diskusjonene og politiske beslutningene.

Samlet motstandskraft

Klarer vi å håndtere flere kriser samtidig? Klarer vi å stå opp mot presset på demokratiet? Utfordringene er mange, og krisene blir ikke færre etter hvert som klimaendringene blir sterkere og polariseringen kraftigere. Vi må bli bedre beredt, enten krisene er naturgitte eller menneskeskapte.

«Et robust beredskapssystem» er svaret til Totalberedskapskommisjonen, som nå har gitt justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl noe å tenke på, og etter hver: et samlet storting mye å ta tak i. For «Nå er det alvor» slår kommisjonen fast – så gar i tittelen på sin utredning. Et alvor som krever «En beredskap rustet for en usikker fremtid».

Usikkerheten skaper nye utfordringer. Vi vet vi blir kastet inn i nye kriser, men vet ikke hvilke, hvor og når. Vi må bare sørge for å være forberedt – på det meste. Det betyr ikke at vi skal være forberedt på alt. Det er ikke mulig. Men det må vurderes og avklares hvilken risiko vi er villige til å ta, og hvilke vi vil redusere så langt det er mulig. Altså hva vi skal prioritere i beredskapsbygginga.

Totalberedskapskommisjonen har gått gjennom risikoforhold innen forskjellige sektorer, og peker på en rekke nødvendige tiltak. Øverst på lista, og som det direkte svaret på et robust beredskapssystem står motstandskraft: «En motstandsdyktig og utholdende befolkning». For beredskap er ikke noe som bare skal leveres av stat og kommune, næringsliv og frivillighet. Vi er – og må alle – være en del av beredskapen.

Usikkerheten, de nye truslene, krever større årvåkenhet, ikke minst i den digitale sfære, og både mot kriminalitet og påvirkning. Vi må stå imot digitale angrep, og vi må være i stand til å stå i fysiske kriser. For å klare det må vi ha systemer på plass i utgangspunktet. Planer og folk. Trent og øvd.

Samlet gjennomslag

– Ja, vi lever i en utrygg tid, men da det er tross alt betryggende at vi nå får beskrevet hvor alvorlig situasjonen er, og anbefalt hvor tiltak bør settes inn, kommenterer forbundsleder Torbjørn Bongo i NOF. Gjennom LO har forbundet utfordret Totalberedskapskommisjonen så vel som Forsvarskommisjonen. Og NOF har fulgt opp – og fått gjennomslag – for sine hovedanbefalinger fra flere år tilbake, fra Forsvarslinjer; et prosjekt gjennomført sammen med NTL Forsvar og med støtte fra LO Stat.

– Det vi ser nå er at det må bygges flere og sterkere forsvarslinjer, flere lag med forsvar, sivilt og militært, mentalt og fysisk, og hvor det militære forsvaret er og blir tyngdepunktet når det kommer til virkelig krevende kriser. Men, og som vi illustrerte i Forsvarslinjer, vi står overfor et veldig sammensatt trusselbilde. Det må vi evne å forhold oss til, og vi må om nødvendig klare å håndtere krisene. Da trenger vi en samlet trusselvurdering, vi trenger en nasjonal strategi for sikkerhet og trygghet, og bedre planverk.

Forsvarslinjer la fram sin rapport i 2016. Nå kommer de samme hovedanbefalingene på rekke og rad, fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, og fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Vi må ha en bedre nasjonal situasjonsforståelse, og vi må etablere en nasjonal sikkerhets- og beredskapsstrategi, fastslår Totalberedskapskommisjonen. Og deler NOFs syn på at den må være forankret på høyeste hold, hos statsministeren, men med Justis- og beredskapsdepartementet som fast lederdepartement.

Vi trenger en nasjonal langtidsplan for totalberedskap og trygghet, fastslo Forsvarslinjer. Vi må få en langtidsplan for sivil beredskap, foreslår Totalberedskapskommisjonen.

Forsvarslinjer ble fulgt opp av Agenda, i et totalberedskapsprosjekt NOF også støttet. Her ble det ikke minst lagt vekt på nærberedskapen: Behovet for å sette kommuner i stand til å svare på lovpålagte beredskapskrav. «Styrke det lokale og regionale nivået i beredskapen» er en hovedanbefaling fra Totalberedskapskommisjonen.

– Jeg skal ikke påstå at det er dette arbeidet fra vår kant, og med bred støtte i LO, som har ført til denne bevisstheten og disse anbefalingene, sier Torbjørn Bongo, – men det er godt å se at vi lenge har vært på rett spor, og at målet er i sikte.

Og at det overhodet ble en Totalberedskapskommisjon må også gjerne spores tilbake til Forsvarslinjer. Det var der begrepet ble løftet opp, og plukket opp særlig av Senterpartiet. – Så er det jo litt merkelig at kommisjonen selv ikke synes å ha fattet hva totalberedskap innebærer, og ikke bruker begrepet for å ramme inn alvoret, ansvaret og anbefalingene!

Stort sammenfall

Forsvarskommisjonen la fram sin rapport for en måned siden. Der den særlig ser på det militære forsvaret og statssikkerheten, ser Totalberedskapskommisjonen spesielt på den sivile beredskapen og samfunnssikkerheten. Men alt henger sammen med alt, og den klareste fellesnevneren er totalforsvaret.

Her kommer samfunnets samlede ressurser – offentlige, private og frivillige – inn. Totalberedskapskommisjonen er i likhet med Forsvarskommisjonen opptatt av å trekke næringslivet tettere inn i beredskapsplanleggingen. «Det er etter kommisjonens vurdering helt nødvendig å integrere næringslivet i nasjonal beredskap på en grunnleggende annerledes måte enn det som er tilfellet i dag». Begge kommisjoner er opptatt av at regelverket for offentlige anskaffelses må ses på i lys av behovet for raskere prosesser for å skape økt beredskap. Altså en klar utfordring til utvalget som for tida går gjennom nettopp dette regelverket!

Den foreslåtte langtidsplanen for sivil beredskap bør utarbeides og vedtas parallelt med langtidsplanen for forsvarssektoren, foreslår Totalberedskapskommisjonen. Her er det et åpenbart behov for koordinering og prioritering. Kommisjonen legger til grunn at en styrking av Forsvaret også vil medføre behov for styrking av den sivile beredskapen. De to kommisjonene har samrådd seg underveis, og det har neppe vært noen ulempe at den ‘sivile’ beredskapskommisjonen har vært ledet av en tidligere militær sjef, general Harald Sunde.

– Jeg har tillit til at justisministeren tar rapporten på det største alvor, sier NOF-leder Torbjørn Bongo. – Og at hun merker seg den avgjørende vekt kommisjonen legger på tillit i samfunnet, også som en beredskapsfaktor. Så skader det aldri å minne om at den regjeringa hun er en del av har forpliktet seg til en tillitsreform i offentlig sektor!

Forrige        19 av 1715        Neste