Ny forsvarskommisjon. Viktigere enn noen gang.
En ny lorsvarskommisjon er nå viktigere enn noen gang. Foto: Forsvaret

Ny forsvarskommisjon

Viktigere enn noen gang.

Endelig er den nye forsvarskommisjonen nedsatt. Arbeidet er startet, og kommisjonen skal se på hva vi skal forsvare, hvordan vi skal forsvare og hvilken rolle Forsvaret skal ha i et 10-20-årsperspektiv. Arbeidet skal være ferdig i 2023.?
Publisert: 2022.02.28
Hedda Langemyr
Norge står i dag overfor en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn det vi har gjort på en god stund. Det globale maktsystemet har blitt mer uoversiktlig og vi har gått fra en unipolar til en multipolar verdensorden. Internasjonal politikk preges derfor av rivalisering mellom stormaktene og økt nasjonalisme, mens tradisjonelle samarbeidsinstitusjoner og verdier er truet. Samtidig som trusselbildet er mer sammensatt, er landet i gang med omfattende omstillinger på grunn av blant annet klimautfordringer og digitalisering.

Tre eksempler:
USA har definert Kina som sin nye strategiske rival. Derfor vil USAs fokus være rettet mot Øst-Asia i overskuelig fremtid. Det er en betydelig endring Norge står overfor. Frem til nylig har Norge vært vant til at Europa har vært USAs førsteprioritet. Som USA har påpekt lenge må Europa ta mer ansvar for egen sikkerhet. Norge må som en liten stat ta inn over oss stormaktenes strategier og planer, og justere deretter. Dette betyr verken å kutte alle bånd eller redusere dagens samarbeid med USA, men det betyr at Norge må gjøre seg mindre avhengige av at USA vil komme oss til unnsetning. 
  
USA forandrer seg, og det gjør Kina også. En annen endring som skjer, er Kinas tiltakende globale posisjon, med massive investeringer i europeisk infrastruktur, handelspolitisk styrke og avansert teknologi. Det er også momenter som små land som Norge må forholde seg aktivt til.

Også NATO forandrer seg i lys av dette. En tredje endring er NATOs strategiske konsept. Kinas rolle i NATOs nye strategiske konsept som fremlegges i juni i år vil legge sterke føringer også for Norges stilling vis-à-vis Kina. Dette vil være av langsiktig strategisk betydning, og noe kommisjonen også må legge til grunn i sitt arbeid.
Kommisjonens arbeid kommer til å gi føringer for hvordan det norske Forsvaret skal organiseres i lys av disse utviklingstrekkene. 
  
Det er imidlertid ikke nok at bare Forsvaret organiseres riktig. Også sivilsamfunnet må rustes mot moderne trusler som i stor grad kan og vil ramme folk flest. Den nye krigen skjer ikke bare med militære våpen. Det som kalles «hybrid krigføring» – militære operasjoner med sivile virkemidler, for eksempel organisert opinionsdanning gjennom sosiale medier – er en ny og annerledes krigsform som krever nye forsvarsmekanismer.

Desinformasjon, manipulasjon og påvirkning er alvorlige trusler mot demokratiet og lavthengende frukter for de som ikke vil Norge vel. Det bidrar til å svekke tilliten i samfunnet, øker konfliktnivået og forsterker polarisering. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) publiserte nylig en rapport om påvirkningsoperasjoner i sosiale medier. Selv om de ikke kunne spore påvirkning tilbake til noen statlige myndigheter, heter det i rapporten at «Informasjon fra det russiske påvirkningsnettverket spres jevnlig i miljøer som er kritiske til norske myndigheter og tradisjonelle medier, og som ønsker et annet perspektiv på aktuelle begivenheter».

Her kan det for eksempel være interessant for kommisjonen å se på hvilke erfaringer vi kan trekke, og hva vi kan lære fra våre naboland, Sverige og Finland.  
I Sverige er «Myndigheten för psykologiskt försvar» operativ fra 1. januar i år. Denne skal «støtte, styrke, koordinere og utvikle samfunnets samlede motstandskraft, ved å identifisere, analysere og møte utilbørlig informasjonspåvirkning og annen villedende informasjon rettet mot Sverige». Videre skal de blant annet samordne kunnskapsformidling og sørge for at beredskapen for dette er på plass hos andre relevante aktører og hos medier som etterspør bistand. Denne inngangen bør også den norske forsvarskommisjonen ha, når deres oppdrag faktisk er å se på «hva vi skal forsvare og hvordan vi skal forsvare det». 

Finland bør også stå på reiselisten til den nye forsvarskommisjonen. Finnene er kjent for en særegen og sterk forsvarsmentalitet. Erfaringer fra blant annet vinterkrigen i 1939-1940 er en del av den formative bakgrunnen for deres utstrakte beredskapstankegang og -planlegging. Finnenes forsvarsinnretning bygger i stort på to pilarer: En sterk forsvarsvilje i befolkningen, og ikke å være avhengig av noen andre enn seg selv (selv om dette har blitt noe modifisert gjennom et nordisk forsvarssamarbeid og avtaler med Sverige og USA).
  
Finland er interessant, fordi landet er et tydelig eksempel på hvor viktig det er med en utstrakt forståelse i befolkningen for sikkerhetssituasjonen og hva det er som skal forsvares. Uten forståelse og vilje til forsvar vil ikke befolkningen kunne gjøre sin del av innsatsen i totalforsvaret, og er dermed ikke en del av den generelle beredskapen. 

Det lover godt at Knut Storberget er opptatt av å stille spørsmål ved etablerte sannheter og at graden av gjennomførbarhet i de anbefalingene kommisjonen skal gi står sentralt for deres arbeid. Her er det nok å ta tak i. Gamle dyner må ristes og luftes. Idéen om at norsk sikkerhetspolitikk ligger fast, at et sterkere EU-samarbeid militært er urealistisk på grunn av vårt NATO-medlemskap, eller at nordisk forsvarssamarbeid er og bør være svært begrenset, er blant de sannhetene som med fordel kan problematiseres.

Storberget legger vekt på en prosess der mange kan være med å gi innspill. Så lenge Norges sikkerhet avhenger av en sivil motstandsdyktighet mot hybrid krigføring, vil det være av avgjørende betydning at kommisjonen engasjerer store deler av samfunnet, og trekker på kompetanse i hele landet. 

Til forskjell fra tidligere langtidsplaner for Forsvaret er det i hvert fall lov å håpe på en mer proaktiv holdning fra en forsvarskommisjon. Vi trenger en kommisjon som ikke bare avstemmer etter de rådende sikkerhetspolitiske utfordringene, men som utviser en bredere strategisk tenkning og gir mer langsiktige anbefalinger rundt totalforsvar og norsk sikkerhet uavhengig av sikkerhetspolitiske konjunkturer.

Saken er tidligere publisert i Befalsbladet nr 1, 2022.
Forrige        53 av 1627        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå