Hjem - Arkiv - Ny særalderspensjon er ferdigforhandlet

Hvordan er din pensjonsutsikt? Alt er ikke på plass. NOF jobber videre med å få på plass særskilte løsninger fram til neste sommer. Foto: Kristian Kapelrud/Forsvaret

Ny særalderspensjon er ferdigforhandlet

- Men ikke i mål for militært personell

Det har vært krevende forhandlinger, sier forbundsleder Torbjørn Bongo, og vi er skuffet over at resultatet ikke ble akseptabelt for militært ansatte. Samtidig sier avtalen at det frem til neste sommer skal være en prosess for å avklare særregler for de som har pliktig fratreden ved særaldersgrensen. Militært ansatte er i denne kategorien. Spørsmålet om pensjon på ATF var ikke en del av disse forhandlingene.

Publisert: 2023.08.25

NOF

Historikk

Våren 2018 inngikk Staten og hovedsammenslutningen avtale om ny offentlig tjenestepensjon (OTP) som trådte i kraft 1/1-2020. (Enighet om pensjon i offentlig sektor (nof.no)

Denne avtalen slo fast at de detaljerte reglene for de gruppene som har særalderspensjon skulle avklares i løpet av 2019. Høsten 2019 og videre inn i våren 2020 forsøkte daværende regjering og hovedsammenslutningene å bli enige om disse reglene. Dette endte i brudd.
Skuffet over pensjonsbrudd (nof.no)

I løpet av våren 2023 startet den nye regjeringen opp igjen arbeidet med å lande disse reglene. Forhandlingene startet opp i slutten av mai, og ble satt på pause rett før sommeren.
Pause i forhandlingene om særalderspensjon (nof.no)

De ble gjenopptatt denne uken, og medførte en avtale fredag denne uken.

Innholdet i avtalen

66% av sluttlønnen i tidligpensjon videreført
Avtalen innebærer at en tidligpensjon på 66% av videreføres. Med tidligpensjon menes tiden fra særaldersgrensen på 60 år (eller helt ned til 57 år for de som kan benytte seg av 85-årsregelen) og frem til samkjøringen med folketrygden ved 67 år. Den store endringen kommer derfor først når man passerer 67 år.

Særalderspåslag på 7,7% innført for de med 60 års særaldersgrense

Pensjonsbeholdningen man opparbeider seg gjennom karrieren er det som skal spres ut over i perioden fra man pensjonerer seg og frem til forventet levealder. Ved å ha en særaldersgrense får man ikke muligheten til å tjene opp så mye som andre i pensjonsbeholdningen sin. Derfor oppstår behovet for å få et særalderspåslag som kan kompensere til en viss grad for manglende opptjeningsår. Det er dette såkalte særalderspåslaget som har vært hovedpunktet i disse forhandlingene.

Våre medlemmer som har 60 års særaldersgrense vil trenge et større særalderspåslag enn de som har særaldersgrensen på hhv. 63 eller 65 år, siden de sistnevnte får flere opptjeningsår, og dermed større pensjonsbeholdning. For Forsvarets ansatte som har 60 års særaldersgrense ble særalderspåslaget fremforhandlet til 7,7% av sluttlønnen.
Uten dette påslaget hadde våre medlemmer kun hatt dagens offentlige tjenestepensjon (OTP) å forholde seg til, og dilemmaet som de ulike arbeidstakerpartene i forhandlingene måtte forholde seg til var derfor om man kunne akseptere løsningen som til slutt lå på bordet eller gå tilbake til en uavklart situasjon der man foreløpig kun har OTP å falle tilbake på, og heller håpe på en bedre løsning en gang i fremtiden.

NOF er ikke fornøyd med reglene rundt særalderspåslaget som vi nå har fått, og dette var grunnen til at vi formidlet under forhandlingene at dette ikke var en løsning som vi kunne leve med. Når vi uansett må forholde oss til at samtlige hovedsammenslutninger til slutt aksepterte løsningen, er det en viss trøst i at disse forhandlingen ble avtalefestet at det måtte sees videre på en særordning for de som fortsatt har plikt til å fratre ved oppnådd aldersgrense, les militært ansatte. Fristen for å finne en slik løsning ble satt til 1. juli 2024. Den fremtidige pensjonsordningen for våre medlemmer kan derfor ikke sies å være fullført ennå, og vi må fortsatt leve med usikkerhet inntil særordningene er på plass.

Særaldersgrensene levealdersjusteres

Et vesentlig punkt i avtalen, er at alle særaldersgrensene i de ulike yrkene, levealdersjusteres. Avgangsaldersgrensen skal økes i tråd med økningen i forventet levealder. Basert på dagens prognoser i levealder, så vil militært ansatte født på 1970-tallet forvente en særalder på 61 år. De født på 1980-tallet en særaldersgrense på 62 år, og de født på 1990-tallet en grense på 63 år. Denne levealdersjusteringen av selve særaldersgrensene er en forutsetning for at det samlede pensjonsnivået skal kunne opprettholdes på et akseptabelt nivå over tid.

Avkortingsregler for jobb etter pensjonsalder innført

Tidligere har ansatte i Forsvaret som går av med pensjon kunne kombinere jobb i privat sektor og alderspensjon, utenavkortning på pensjonsutbetalingen. Med den nye avtalen er det fortsatt mulighet for å ta jobb etter pensjonsalder, nå både i offentlig og privat sektor, men det er innført avkortningsregler som tilsier at alt du tjener over 1 G (p.t. 118.620 kr.) vil krone for krone medføre en avkortning på 2/3 av pensjonsutbetalingen din.
Plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense ble fjernet 1. juli 2021 for alle andre offentlig ansatte med særaldersgrenser. Disse kan således fratre når de når særaldersgrensen i sitt yrke, men de må ikke.

For ansatte i Forsvaret med særaldersgrense ble imidlertid plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense beholdt med basis i forsvaret behov og yrkets krav, og partene erkjenner at vi må finne særskilte ordninger for denne personellkategorien. Det er derfor avtalt at det skal være en videre prosess fram til 1. juli 2024 for å avklare særskilte ordninger for denne gruppa.

85-årsregelen fases ut over tre år

85-årsregelen er en særordning som har eksistert for offentlig ansatte. Ordningen har gjort at man kan gå av med pensjon ved tidligst 57 år, hvis alder + jobbansiennitet er 85 år eller mer. Ved 57 år har man eksempelvis trengt minst 28 års jobbansiennitet for å kunne gå av med pensjon. Ordningen har blitt benyttet av flere ansatte i Forsvaret, og vært ansett som et viktig vilkår i yrket vårt.
I den inngåtte særalderspensjonsavtalen er nå 85-årsregelen fjernet, men det er satt en gradvis utfasingstid på tre år. Dette treffer i praksis de som er født mellom 1970 og 1972. Noen vil oppleve dette som en vesentlig svekkelse av vilkårene, og kanskje særlig de som nærmer seg alderen der man kan kunne ha benyttet seg av ordningen. NOF er skuffet over at 85-årsregelen nå fjernes, og når ordningen først skal utfases er vi særlig skuffet over at overgangsordningen med en ufasisingstid ikke blir lengre enn tre år.

Vurdering av resultatet

NOF er skuffet over resultatet. Det er selvsagt positivt at det avtalte særalderspåslaget samt innføring av en levealdersjustert særaldersgrense medfører at det livslange pensjonsnivået økes til et akseptabelt nivå, men det er meget skuffende at det kommer en vesentlig innstramning knyttet til reglene om avkortning av pensjon, ved at annen inntekt etter at man har startet å ta ut opptjent alderspensjon, kuttes tilsvarende for inntekter over 1 G. Dette bryter både med prinsippet om at man skal kunne kombinere alderspensjon og arbeidsinntekt, og med den uttalte arbeidslinjen ved at man ønsker at også eldre skal bidra til verdiskapning i samfunnet så langt man klarer det. Videre er NOF skuffet over at det etablerte reglene om 85-årsregelen utfases så raskt, og uten å hensynta prinsippet om sikringsmekanismer for de som har mindre enn 10 år igjen til en rettighet. Tilsvarende burde også 10-årsprinspippet vært anvendt på reglene om avkortning i inntekt.

Forholdet til pensjon på ATF

NOFs krav om at øvings-, vakt- og seilingsaktiviteter (ATF-tillegg) skal være pensjonsgivende er ikke en del av disse forhandlingene. Her viser NOF bl.a. til at vi støtter et medlem som vant frem i Trygderetten, der saken nå er anket og skal behandles i Gulating lagmannsrett 15.-19. januar 2024. Denne aktiviteten planlegges gjennom årsplaner, budsjetter og arbeidsplaner. Den planlagte aktiviteten er dermed en del av den enkeltes ordinære stilling. Det oppleves derfor som både urettferdig, ulogisk og urimelig at vesentlige deler av inntekten (ATF-tillegg) ikke inkluderes i pensjonsopptjeningene i medhold av Lov om Statens pensjonskasse (SPK), til tross for at den sammen inntekten medtas i f.eks. folketrygden.

NOFs videre arbeid med pensjon

NOF har over flere år kommunisert at arbeidet med de ulike pensjonsspørsmålene er blant forbundets viktigste saker, og at løsningen på pensjonsspørsmålene er avgjørende for Forsvarets fremtidige evne til å beholde personell, og dermed avgjørende for Forsvarets operative evne. Det vil derfor være en meget høy prioritet for forbundet å fortsette arbeidet med å sikre en samlet pensjonsløsning som er akseptabel, både for militært ansatte og Forsvaret. I dette arbeidet vil både saken om pensjon på ATF-tillegg og prosessen med særskilte regler i den nye særalderspensjonen være viktig.

Se NOF innsikt sitt innslag om saken her.

Fakta

Fakta: Ny særalderspensjon

I 2018 ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en ny offentlig tjenestepensjon. I avtalen var det klart at det måtte avtales egne pensjonsløsninger for over 200.000 offentlig ansatte med særaldergrenser.
Forhandlinger i 2019 og 2020 endte i brudd. 30. mai i år startet forhandlingene opp igjen, og 26. august kom partene til enighet.
Pensjonen vil være på et rimelig nivå. Ordningen er framtidsrettet, bærekraftig og levealderjusteres. Det vil si at hvis pensjonsalderen i ditt årskull øker, følger også særaldersgrensene etter.
Modellen innebærer at det med full opptjening gis et særalderspåslag (et livsvarig tillegg i pensjonen) på henholdsvis 5,8 prosent for de med 65 års særaldersgrense, 6,5 prosent for de med 63 år og 7,7 prosent for de med 60 år.
Avtalen innebærer at 85-årsregelen gradvis fases ut fom 1970 kullet tom 1972 kullet.

Les den nye avtalen her.

Forrige 2 av 1715 Neste

Norges offisers- og spesialistforbund 2022

Webdesign og webutvikling av A2N Digitalbyrå/ Reklamebyrå

Logg inn for lokalavdeling