Økt press på Balkan
Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg i møte med Montenegros president, Milo Dukanovic. Foto: NATO

Økt press på Balkan

Russlands invasjon av Ukraina har på kort tid fått store konsekvenser for europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Finsk og svensk NATO-medlemskap er på trappene. Tyskland har snudd opp ned på sin forsvarspolitikk. Gårsdagens splittelser mellom øst og vest i EU er enn så lenge ikke lenger tema. Tvert om står både EU og NATO mer samlet enn på lenge mot Putins regime.
Publisert: 2022.06.29
Ingrid Vik
Men hva med de landene som tradisjonelt har stått i skvis mellom øst og vest? Ta for eksempel Bulgaria som både er EU- og NATO-medlem og som samtidig har en lang historisk relasjon til Moskva. Som i årevis har strevd med å balansere sine relasjoner til Brussel uten å tråkke Russland på tærne. Der viser meningsmålinger at deler av befolkningen støtter Russlands krig Ukraina. Bare dager etter krigsutbruddet så statsminster Kiril Petkov seg nødt til å sparke sin egen forsvarsminister som omtalte krigen med Putins ord; en spesialoperasjon.

Aller mest utfordrende er det i landene på Balkan som fortsatt står utenfor EU. Samfunn som fortsatt preges av krigene på 1990- og 2000-tallet og som sliter med etno-nasjonalistiske strømninger, samt svak politisk og sosial utvikling. Det har ført til eskalerende migrasjon og hjerneflukt. I tillegg forblir Balkan en geopolitisk tumleplass der stormaktsrivalisering og motstridende strategiske interesser svekker utvikling og stabilitet. Resultatet er sårbare samfunn med lett antennelige konflikter.

Både i EU og NATO har flere uttrykt særlig bekymring for Bosnia Herzegovina. En land delt mellom den bosnisk-kroatiske føderasjonen og den serbisk dominerte Republika Srpska (RS). Her har lederskapet i RS over tid ført en politikk som har som mål å svekke og undergrave den bosniske stat. Den ledende bosnisk-serbiske politikeren Milorad Dodik har blant annet truet med å trekke RS ut av flere statlige institusjoner, inkludert fra landets militære styrker. Dette har blitt tolket som en regelrett krigserklæring blant annet av høyrepresentant Christian Schmidt som beskrev det som «ensbetydende med løsrivelse uten å proklamere det».

Med krigsutbruddet blir dette ytterligere satt på spissen på grunn av russernes sterke innflytelse og relasjon til Dodik. Pro-russiske, høyreekstreme aktører mobiliserer til gatene i RSs hovedstad Banja Luka og det er også observert medlemmer fra den russiske paramilitære Wagner-gruppen. Det skaper frykt og uro i en bosnisk befolkning som fortsatt er preget av 90-tallets krigshandlinger som resulterte i om lag 100 000 døde og millioner på flukt. EU og Storbritannia har tatt kraftig til motmæle og har også lansert sanksjoner mot RS lederskap. Situasjonen er med andre ord svært ustabil og dermed også lett å utnytte dersom Russland ser seg tjent med ytterligere destabilisering i deler av Europa.

Et annet land å følge med på er miniputtstaten Montenegro, et NATO-land i skvis mellom Serbia i nord, Bosnia Herzegovina i vest og Kosovo og Albania i øst. Landet løsrev seg fra Serbia så sent som i 2006. Siden den gang har polariseringen mellom montenegrinske og serbiske nasjonalister blitt stadig sterkere - parallelt med et stadig tyngre geopolitisk trykk. EU har rangert Montenegro som et av landene i Europa som er mest utsatt for hybrid krigføring, blant annet fra Russland. Landet oversvømmes av desinformasjon og utsettes regelmessig for påvirkningsoperasjoner og manipulering av allerede konfliktfylte saker.

Et illustrerende eksempel er en flerårig strid mellom den serbiske og montenegrinske ortodokse kirken. En konflikt som lumrer under overflaten og som har bred mobiliseringskraft og rask tenning. Sist gang høsten 2021, i forbindelse med innsettelsen av et nytt overhode for den serbisk ortodokse kirken. Da kom situasjonen ut av kontroll og endte i regelrette kamper mellom politi og montenegrinske nasjonalister. Bare noen mil unna, i et serbisk ortodoks kloster satt sivilkledd serbisk-bosnisk sikkerhetspoliti, klare til å rykke inn. Russiske myndigheter på sin side kom med uttalelser til støtte for den serbisk ortodokse kirken og den russiske motorsykkelklubben Nattulvene publiserte videoer med tydelig innhold.

Dette viser hvordan stater og andre påvirkningsaktører utnytter eksisterende, religiøse og nasjonale skillelinjer for å fremme sine politiske, strategiske og økonomiske mål. Det viser også at pro-russiske grupper på Balkan ofte opptrer koordinert og at tilsynelatende lokale og nasjonale hendelser må forstås i sammenheng med den regionale og internasjonale utviklingen. Kort sagt: Det er lett å tenke seg at en slik konflikt vil kunne utnyttes av Russland for å forsterke konflikt og undergrave tilliten til NATO og vestmaktene.

Det gjelder for Bosnia Hercegovina og Montenegro, men også for andre deler av regionen. Sjansen for at konflikt kommer i spill er større enn på lenge, og det er derfor i det øvrige Europas interesse å bidra til en mer positiv utvikling. En raskere prosess mot integrering i EU er ikke sannsynlig, men ville hatt stor betydning for å holde større deler av befolkningen i den vestlige folden. Så langt har EUs engasjement på Balkan vært preget av tomme løfter. Bosnia-Hercegovina sendte sin søknad i 2016. Men få om noen tror at dette vil skje i løpet av det nærmeste tiåret. Men da kan det altså være for sent.

Kanskje blir krigen i Ukraina en “gamechanger” som kan skape fortgang i Vestens engasjement for å sikre fred og stabilitet på Balkan. Det bør Norge i så fall støtte varmt opp om, for et ustabilt Balkan vil også ha konsekvenser for oss og vår sikkerhet.

Forrige        3 av 1619        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå