PÅSTANDER OM AT ETTERRETNINGSTJENESTEN ULOVLIG HAR OVERVÅKET NORDMENN TILBAKEVIST

PÅSTANDER OM AT ETTERRETNINGSTJENESTEN ULOVLIG HAR OVERVÅKET NORDMENN TILBAKEVIST

EOS-utvalget har i dag fremlagt en særskilt melding til Stortinget om utvalgets kontroll av opplysninger registrert i Etterretningstjenestens kildearkiv. Utvalget konkluderer med at tjenesten har opptrådt i samsvar med gjeldende regelverk, og at tjenesten ikke har overvåket eller på annen fordekt måte innhentet informasjon om norske personer.
Publisert: 13.12.16
Jeg er meget glad for at utvalget har gått grundig inn i saken, og at Stortingets uavhengige kontrollinstans nå så tydelig kan bekrefte at tjenesten har gjennomført virksomheten i samsvar med lov og instruks, uttaler sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.
– EOS-utvalgets konklusjon er som forventet, og samsvarer godt med den offentlige redegjørelsen jeg ga om saken i august. Vi overvåker ikke nordmenn i Norge, uttaler Grandhagen.

- Da saken ble kjent i august i år, ble det fremsatt påstander om at E-tjenesten skulle ha brutt norsk lov, og flere norske medier brukte ”krigsoverskrifter” i omtalen av saken, sier Grandhagen. - Dagbladet og NRK fant det endog nødvendig, til tross for at de ble bedt om å la det være, å avsløre en av tjenestens sensitive og hemmelige lokasjoner, noe som har påført tjenesten betydelig skade. Tiden er kanskje inne for refleksjon i disse redaksjonene, avslutter etterretningssjefen.

Etterretningstjenesten er landets nasjonale sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste. Oppgaven er bl.a. å innhente og analysere informasjon om forhold i utlandet som kan utgjøre en trussel mot Norge eller norske interesser. For å innhente informasjon er tjenesten helt avhengig av gode og troverdige kilder, både norske og utenlandske. Tjenesten opererer innenfor egen lov og instruks.

EOS-utvalgets melding til Stortinget konkluderer med at utvalget i sine undersøkelser ikke har gjort funn som tilsier at tjenesten systematisk har behandlet opplysninger om norske kilder eller andre norske personer i strid med gjeldende regelverk. Utvalget har heller ikke avdekket at tjenesten har overtrådt forbudet mot å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske personer.

- EOS-utvalget har påpekt at hjemmelsgrunnlaget for å behandle sensitive personopplysninger om kilders nærstående kan være noe uklart, men uttaler samtidig at slike opplysninger kan være relevante for kildeføringen. Etterretningstjenesten deler ikke utvalgets syn om at hjemmelsgrunnlaget er tvilsomt, og peker på at lov om Etterretningstjenesten § 4 annet ledd klart forutsetter at informasjon om norske personer kan behandles ”dersom informasjonen har direkte tilknytning til ivaretakelsen av Etterretningstjenestens oppgaver etter § 3 eller er direkte knyttet til en slik persons arbeid eller oppdrag for Etterretningstjenesten.” Tjenesten vil likevel ta initiativ til en avklaring av dette forhold, sier Grandhagen.

EOS-utvalget har påpekt at tjenesten i noen få tilfeller har behandlet opplysninger som er irrelevante og unødvendige. Tjenesten deler utvalgets syn på dette punkt, og har tidligere i år iverksatt interne tiltak for å forbedre interne rutiner og prosedyrer for bl.a. sletting av informasjon som ikke tilfredsstiller kravene til nødvendighet og relevans.

EOS-utvalget gir uttrykk for at man har hatt tilfredsstillende innsyn i all relevant dokumentasjon i saken, men at arkiv og systemer bør organiseres noe annerledes for i fremtiden å tilfredsstille både utvalgets kontrollbehov og behovet for beskyttelsen av hvem som er tjenestens kilder. Etterretningstjenesten har allerede iverksatt et arbeid som vil ivareta disse hensyn.
Forrige        509 av 1318        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2019
Webutvikling av:A2N