Pensjonssparing
Sparer du til pensjon kan du se klarer på fremtiden. Foto: Torgrim Halvari

Pensjonssparing

Pensjon er et tema som vi opplever større interesse for fra våre medlemmer nå enn tidligere. Dette gjelder ikke bare fra de som nærmer seg pensjonsalder, men også våre yngre medlemmer helt i starten av sine yrkesaktive liv etterspør informasjon om pensjon. Grunnen til dette skyldes nok flere forhold som økt bevisstgjøring generelt i befolkningen og?NOFs fokus på dette. Vi var blant annet tidlig ute med å kreve rettferdig pensjon for militært ansatte ved å gjøre arbeidstidsavtalen for Forsvaret (ATF) pensjonsgivende.?
Publisert: 2022.06.29
Lars Moody
Denne artikkelen er skrevet med fokus på dere som er nye i Forsvaret og er tenkt som en grunnleggende introduksjon til tema. Alle forhold er derfor nødvendigvis ikke tatt med og enkelte forklaringer vil for en erfaren leser kunne fremstå som noe forenklet. 

Tidligere var det slik at pensjon fra det offentlige var ansett som en sjenerøs og god ordning. Slik er det nødvendigvis ikke lenger. Dette er det flere grunner til, men for oss som er ansatt i forsvarssektoren er kanskje den aller viktigste grunnen at vi ikke opptjener pensjon på våre variable tillegg som øvelser, vakt, overtid mv. Dette kan for flere av dere utgjøre inntil 50 prosent av brutto årslønn. 

Hva er pensjon?


Pensjon er en økonomisk kompensasjon på tapt arbeidsinntekt som man har krav på når man oppnår en viss alder. Hvor mye man får i pensjon og når denne kan utbetales avhenger av flere forhold, blant annet alder, pensjonsgivende inntekt, år i arbeid og hvilken sektor man er eller har vært ansatt i tidligere. 

Pensjonssystemet i Norge består i hovedsak av tre elementer: Folketrygden, tjenestepensjon og egen pensjonssparing.

Folketrygden 


Alle som bor og arbeider i Norge har rett til alderspensjonen fra folketrygden. Den utgjør hoveddelen av din pensjon og utgjør 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten.

Tjenestepensjon 


I tillegg til de to prosentene som du trekkes i lønn, setter arbeidsgiver av penger til livsvarig tjenestepensjon for deg. Tjenestepensjonen beregnes ut fra inntekten du har hatt og hvor mange år du har vært medlem i Statens pensjonskasse (SPK). Beløpet beregnes av SPK og utbetales av NAV.

Egen pensjonssparing


Dette er penger som du selv individuelt kan spare i tillegg til det du får staten og arbeidsgiver. Det kan være lurt å spare litt selv i tillegg siden de aller fleste opplever å gå ned i lønn når de blir pensjonister. Egen sparing kan gjøres på mange forskjellige måter, enten det er individuell pensjonssparing (IPS), ekstra nedbetaling på boliglån, eller gjennom sparing i fond, aksjer eller bank.

Endringer i pensjonsopptjeningen


Alderspensjon – hentet fra: Alderspensjon - Statens pensjonskasse (spk.no)
Alderspensjon er det du får fra arbeidsgiver når du pensjonerer deg. Denne består av tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse og alderspensjon fra folketrygden (NAV). 
Det største skillet på alderspensjon er mellom de som er født i 1962 eller tidligere, og de som er født i 1963 eller senere. Et annet skille er mellom pensjonsopptjening før og etter 2020.

Fra 1.1.2020 sparer du til alderspensjon i en pensjonsbeholdning i Statens pensjonskasse. Beholdningen vokser hver måned du jobber, og etterskuddsvis basert på inntekten din. Du kan se oversikten over din pensjonsbeholdning på spk.no. Har du pensjon opptjent før 2020 vil denne bli utbetalt som en egen alderspensjon, som du kan gjøre dine valg rundt.

Når blir jeg pensjonist?


Personell i Forsvaret har gjennom forsvarsloven en særaldersgrense på 60 år. Dette innebærer en plikt å fratre etter fylte 60 år (gjelder personell på T-60 kontrakt). Bakgrunnen for denne særaldersgrensen er blant annet:
Stillingens krav skiller den militære profesjonen fra arbeidstakere generelt, det vil si de strenge kravene til helse og fysisk og psykisk skikkethet.
Beordringsplikt både nasjonalt og internasjonalt for å understøtte arbeidsgivers behov, samt særlig høy arbeidsbelastning.
Omfattende unntak fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser.

Det går imidlertid an å gå av inntil tre år før særaldersgrensen hvis summen av alderen din og opptjeningstid er minst 85 år, populært kalt 85-årsregelen. Under spesielle forhold er det også mulig å forlenge tilsettingsperioden med inntil ett år av gangen etter oppnådd særaldersgrense. 
  

Hva kan jeg forvente å få i pensjon?  


Akkurat hvor mye man får i pensjon vil variere basert på når du er født og hvor lenge du har jobbet. 

Alderspensjon for ansatte i staten var frem til år 2011 66 prosent av pensjonsgivende inntekt (grunnlønn). På grunn av at vi lever lenger nå enn før må man belage seg på å stå lenger i arbeid for å opprettholde samme pensjon som tidligere årskull. Dette kalles på pensjonsspråket levealdersjustering.

For en som er født i år 2000 eller senere med en gjennomsnittlig pensjonsopptjening etter ny modell fra 2020 vil dette utgjøre omtrent 55 prosent av grunnlønn på sluttidspunktet hvis man ikke velger å stå lenger i arbeid.
Dette vil i praksis kunne utgjøre så lite som 37 prosent av vedkommende sin inntekt (grunnlønn og variable tillegg) på sluttidspunktet. 
Forrige        38 av 1650        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2022
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå