Politisk enighet; Vi tør ikke ta valgene!

Politisk enighet; Vi tør ikke ta valgene!

Byråkratiene blir satt til å ta valgene som politikerne selv ikke evner.
Publisert: 2017.08.23
Markus Källvik (tekst og foto)
Dagens Agenda-frokost om Totalberedskapen i samfunnet – fikk frem både politiske uenigheter og politiske enigheter. En av enighetene var av den litt oppsiktsvekkende arten: Byråkratiene blir satt til å ta valgene som politikerne selv ikke evner.

Forsvarslinjer er et prosjekt som ble etablert 9. april 2014 fordi samfunnet er i rask og dramatisk endring; fordi flere hendelser, hjemme og ute, i senere tid har vist hvor sårbare vi er. Og demonstrert at vi ikke i ett og alt er godt nok forberedt på å håndtere alvorlige kriser. Fordi vi har systemer som mest er bygd for en annen tid må vi utfordre tradisjonell tenking og utvikle bedre løsninger. Vi må tenke nytt. Uhildet og ubundet. Framtidsrettet.

NOF tok initiativ til prosjektet i den hensikt å sette søkelys på totalberedskapen i det norske samfunnet.


- Vi har sett at samhandling mellom beredskapsetatene på strategisk nivå og samtrening på taktisk og operasjonelt nivå ikke er godt nok, påpeker forbundsleder i NOF, Torbjørn Bongo. Vi krever at politikerne kommer på banen med beslutninger som får fortgang i en relevant totalberedskap.

En drøy time på morgenkvisten i dag var over 200 personer fra det politiske miljøet samlet på Kulturhuset ved Youngstorget i Oslo. Dette for å overvære Tankesmien Agendas debatt om prosjekt Forsvarslinjer – og samfunnets Totalberedskap.

Innledningsvis holdt Janet Blatny fra Forsvarets Forskningsinstitutt et innlegg om viktigheten av økt kunnskap - som grunnlag for å fatte de riktige beslutningene. Hun mener, med bakgrunn som doktorgradsingeniør i bioteknologi fra NTNU og med fagområde innenfor CBRNE, at samfunnet ikke tilstrekkelig evner å omsette faktabasert empiri om til handling.
Med dette som bakteppe startet debatten hvor Thor Kleppen, statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet (H), Martin Kolberg, stortingsrepresentant og leder for Kontroll- og konstitusjonskomiteen (Ap) og Are Tomasgaard, LO-sekretær, medlem av Fagpolitisk utvalg i Forsvaret, og leder for Landsrådet for Heimevernet deltok.

Lokalene og belysningen på Kulturhuset gjorde settingen intim og til dels lettsindig. Dermed fikk vi også noen helt konkrete og enkle svar på spørsmålene som ble stilt. Dette ble ingen hard politisk debatt mellom partiene, selv om det ble løftet frem utfordringer som objektsikring, hemmelighold og kutt i Heimevernet. Debatter som de fleste i salen var godt kjent med.

Statssekretær Kleppen (H) og stortingsrepresentant Kolberg (Ap) var dog enige om at trusselsituasjonen i Norge og Europa for øvrig er svært kompleks og at det er tid for å ta grep. De er enige om at Norge må tilpasse totalberedskapen i fremtiden mot ulike situasjon basert på E-tjenestens- og PSTs løpende rapporter.

Men det som var litt mer oppsiktsvekkende; Det var politisk enighet mellom Kleppen og Kolberg; at der det ikke er politisk vilje til å ta de store og vanskelige valgene hva angår beredskapspolitikk – settes disse ofte bort til byråkratiene slik at ansvaret fraskrives politikkerne.

NOF setter pris på åpenheten, og forventer at det med basis i denne erkjennelse tas en sterkere styring fra den neste Regjeringen, uansett farge, for gjennomføring av tiltakene for en forsterket Totalberedskap.

Frustrasjonen som florerer på grasrota i Forsvaret omkring svak politisk ledelse, ting treneres i tid, og de ubeskrivelige omstillingene svært få forstår – fikk akkurat et belegg – og nettopp fra politikerne selv.

- Det at dette blir belyst under et arrangement opprettet etter initiativ fra NOF, viser viktigheten av arbeidet vi har lagt ned i Forsvarslinje-prosjektet, sier informasjonsansvarlig i NOF, Markus Källvik.

NOF er svært fornøyd med at Fagforbundet og LO har latt seg vekke av Forsvarslinje-prosjektet, og har til hensikt å medvirke i den videre prosessen.

- Det har vært et svært omfattende og tidskrevende arbeid, men når vi i dag ser at vi har lykkes med å innføre begrepet totalberedskap og at norsk sikkerhetspolitikk er en del av valgdebatten inn mot det kommende Stortingsvalget – ja, da skal vi si oss godt fornøyd, avslutter Bongo.

Norge var ikke beredt 9. april 1940. Vi var ikke forberedt på 22. juli 2011. All historikk tilsier at Norge på nytt blir rammet. Skal vi la tidligere feil bli stående – uten å ta grep?

Forsvarslinje-rapporten stiller følgende 6 krav til politikerne som nå i september skal danne Regjering:

1. Styrket samfunnssikkerhet og forsterket trygghet fordrer ny tilnærming:
Det må etableres sektorovergripende – sivil og militær – totalberedskap.

2. Kjente og skjulte trusler på en rekkesamfunnsfelt krever kartlegging:
Det må utvikles og deles et samlet situasjonsbilde for trusler og risiko.

3. Samfunnets samlede tryggingsmidler er mange, men for lite koordinert:
Det må sikres at aktuelle aktører tas inn i planverk, på trening og øving.

4. Sektorinteresser kan ikke trekke i egen retning og overse politisk styring:
Det må utarbeides en nasjonal langtidsplan for totalberedskap og trygghet.

5. Stadig tvil om beredskapsevnen fordrer sterkere politiske føringer:
Det må nedsettes et offentlig utvalg for totalberedskap – og forsvar.

6. Større usikkerhet krever sterkere sentral styring og tydeliggjort ansvar:
Det bør etableres et nasjonalt sikkerhetsråd ved Statsministerens kontor.
Forrige        102 av 1244        Neste
loader
Norges Offisersforbund 2018
Webutvikling av:A2N