Undervalg +

• 1. Temaside - Koronavirus
• 2. Befalsbladet
• 3. Nyhetsarkiv

Mandag 15. august gjennomførte forsvarskommisjonen et møte med Jens Stoltenberg, generalsekretæren i NATO. I dag la de fram resultatet av kommisjonens arbeid. Foto: Sigrid Vormeland/Forsvaret

Prioritering: Personell! Penger!

Noen hovedsaker fra Forsvarskommisjonen.

Det er mangler over hele fjøla, i hele strukturen; i hele samfunnet. Beredskapen er for lav, forsvarsevnen er for svak. Alt kan ikke fikses over natta, men mye kan ikke vente, og må tas øyeblikkelig tak i. Noe er viktigere enn alt annet: Personell. Det må bli flere folk. Det krever mere penger. Det må bevilges mer. Asap.

Publisert: 2023.05.03

Dag Leraand

Det er selvsagt de økonomiske rammene som avgjør både bemanning og operativ evne. Oppdraget til Forsvarskommisjonen har vært å se på utviklingen av forsvaret av Norge, og av Forsvaret spesielt, i et 10–15 års perspektiv, og i praksis mest fra 2024/25, gjennom en ny langtidsplan. Kommisjonen viser altså vei fram mot 2040/41.

Kommisjonen anviser tre løft, så langt mulig iverksatt samtidig.
1: Kritiske tiltak
2: Maritim satsing
3: Helhetlig styrking

Det første er for å få det vi har til å virke; det andre for å styrke forsvaret av det maritime domenet; det tredje for en samlet styrking av forsvar, sikkerhet og beredskap, altså både militært og sivilt.

Militær erkjennelse

Kommisjonen slår fast at Forsvaret har opprettholdt bredde, men «minimalt med dybde». Altså skorter det på utholdenheten. Dét er en åpenbar kritisk svakhet, særlig når det tas til orde for en tydeligere militær ambisjon: Forsvaret, skriver kommisjonen, må innrettes for høyere operasjonstempo – «med reell risiko for å komme i kamp». Derfor må «Forsvarets operative evne styrkes umiddelbart med tiltak for å øke reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet.»

Kommisjonen mener den operative evnen forutsetter at Forsvaret må «økes i volum, i robusthet og fleksibilitet». Forsvarsplanleggingen må, langt mer enn til nå, ta høyde for et forsvar som vil «stå mer eller mindre kontinuerlig i krisesituasjoner, og der størsteparten av strukturen vil være i operativ bruk hele tiden». Og den mener, ikke overraskende, at Forsvaret må dimensjoneres for krise og krig, der «krigens krav må ligge til grunn for innretning av militærmakten», også for å kunne avskrekke og forebygge trusler.

Kommisjonen etterlyser bedre modeller og metoder for vurdering av operativ evne, som et helt nødvendig styringsverktøy. I dag er ikke dette på langt nær godt nok på plass.

Bak alt dette ligger en alvorstynget erkjennelse av at også Norge kan bli rammet av krig igjen, og at kriser vil komme. Det handler om å forberede seg, bedre enn til nå.

Økonomisk opptrapping

Kommisjonen understreker at det er mye som må tas fatt i, og til dels øyeblikkelig. Det betinger ekstra bevilgninger ut over ordinære forsvarsbudsjett. Denne ekstrabevilgningen er foreslått å være på 40 milliarder per år i en tiårsperiode. Dette kommer på toppen av 30 milliarder per år i permanent budsjettøkning. Etter tiåret med ekstrabevilgninger foreslås en ytterligere, permanent økning på ti milliarder i året.

Denne modellen består altså av en kombinasjon av budsjettløft, ekstrabevilgninger og balansering av driftsmidler over tid. Bak disse beretningene ligger en rekke elementer, fra å få det vi har til å virke, bl.a. med kraftig oppbygging av forsyningsberedskapen og en rask kompetanseoppbygging og gradvis personellmessig styrking, samt store investeringer i nye systemer og mer materiell.

Her ligger de tyngste investeringer i en ny maritim flåte og anskaffelse av langtrekkende luftvern så vel som presisjonsvåpen. En langt på vei komplett ny flåte vil alene komme på over 300 milliarder kroner det kommende tiåret. Atskilligere billigere, men ikke billig, blir det å fullføre vedtatte planer for oppbygging av Hæren, og å forsterke den med en ny brigade i sør, om enn med lav oppsettingsgrad. Og ja, kommisjonen har lagt inn opsjon på 18 flere stridsvogner, samt helikoptre til spesialstyrkene og hærstrukturen.

Personellmessig styrking

Kommisjonen konstaterer at «Forsvaret står overfor betydelige utfordringer innen personell- og kompetanseområdet». Det er for lav bemanning i fredstid, og den vil være utilstrekkelig i krise og krig.

I 2021 jobbet 17.185 ansatte til sammen 21.182 årsverk; altså leverer 25 prosent mer enn 1,38 utført årsverk. Dette, kombinert med andre forhold, fastslår kommisjonen, fører til at mange slutter, og «allerede knappe ressurser blir bundet til å lære opp nye ansatte».

Med dagens volum og veksttakt mener den at Forsvaret vil forbli underdimensjonert, og for dårlig i stand til å kunne stå mer kontinuerlig i kriser, og for å kunne skalere opp store deler av strukturen for konflikt og krig.

«Volumet må opp» er den klare konklusjonen. Fra andelen vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten, via flere ansatte til bedre utnytting av reservistordningen. Samlet volum må økes med 20 prosent de neste tjue åra. I tall: Ca. 4000 militært og sivilt ansatte; 8000 flere reservister og 2000 flere inne til førstegangstjeneste enn i 2022.

Det er kamp om dyktige folk i samfunnet, særlig på noen områder. Spesialistkompetanse, bl.a. visse typer digital kompetanse, mener kommisjonen, må periodevis kunne rekrutteres med særlige lønnsvilkår. Den anbefaler «tydelige insentiver for karrierebaner som går på tvers av sektorene», og at: «Kompetansebygging bør være så militær som nødvendig og så sivil som mulig.»

Forvaltningsmessig avklaring

Hva så med forsvarssektoren, og organiseringen av Forsvaret? Dette er en hovedsak som kommisjonen går grundig inn i, men også skyver foran seg. Den peker på den pågående styringsreformen, tillitsreformen, som må finne sin form. Men er tydelig på enkelte utfordringer, som at sektoren preges av fragmentert organisering, høy operativ risiko og manglende samling om felles oppdrag». Det er utfordringer også på ledelsesnivå, og med samordning.

Kommisjonen mener det er uklar arbeids- og ansvarsfordeling «mellom departementet og etatene, mellom etatene og innenfor Forsvaret». I tråd med føringene for styringsreformen må andre etater blir tjenesteleverandører til Forsvaret, og Forsvarssjefens rolle må styrkes. Kommisjonen ser behov for en «helhetlig og systematisk gjennomgang av de fire etatene», med særlig oppmerksomhet på ansvarsfordeling og organisering.

Med økte bevilgninger må det stilles strenge krav og forventes større effekt «Skjerpet kontroll, styring og ledelse i sektoren må ligge til grunn for styrking av forsvarsevnen», legger Forsvarskommisjonen som premiss. Til dette hører styrking av den strategiske kapasiteten både i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. Særlig må FST og FSJ settes bedre i stand til å ta et overordnet ansvar innen sektoren. «Det er behov for økt stabskraft på tvers av de tradisjonelle forsvarsgrenene og forsvarsstaben bør tilføres ytterligere fellesoperativ kompetanse». Ansvaret til grensjefene må tydeliggjøres. «De må kunne utføre mange av sine oppgaver uten å være bundet av detaljerte krav om smått og stort fra utallige instanser». Altså slik det en gang var.

Kommisjonen anbefaler en bredt anlagt effektivitetsanalyse av forsvarssektoren, som også omfatter «potensielt overflødige organisasjonsledd og -nivåer». Den viser til ulike rapporter, og slår fast at Forsvaret ikke får nok ut av tildelte midler. Det må gjennomføres en grundig utredning, gjerne med utgangspunkt i selve milliardkroner-spørsmålet:

«Hvor blir pengene av»?

Les fra Forsvarskommisjonen her. 

Rapporten kan kan leses her;
NOU 2023: 14 (regjeringen.no)

Forrige        9 av 1697        Neste