Regjeringsskiftet-hva betyr det for sikkerhetspolitikken ?
Saken har tidligere vært trykket i Befalsbladet nr. 3 2021. Faksimile: Befalsbladet

Regjeringsskiftet-hva betyr det for sikkerhetspolitikken ?

Stortingsvalget ga flertall til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Etter at nåværende regjering i oktober legger frem statsbudsjettet for neste år får vi vite hvordan den nye regjeringen vil se ut. Uavhengig av hvordan konstellasjonen blir vil Ap som klart største parti gi tydeligst avtrykk. Hvilke konsekvenser vil regjeringsskiftet ha for sikkerhetspolitikken?
Publisert: 2021.11.04
Hedda Langemyr, UTSYN – Forum for utenriks og sikkerhet
Noe av dette handler om de konkrete forsvarspolitiske sakene som har vært oppe i forkant av og under valgkampen, noe handler om større strategiske endringer, og så er det de delene av sikkerhetspolitikken som ligger fast og som vil stå seg uavhengig av det kommende regjeringsskiftet.

For å ta det siste først: Det gjelder blant annet vårt medlemskap i NATO, våre bidrag til å opprettholde en internasjonal rettsorden med FN i spissen, og nært samarbeid med europeiske allierte. Dagens regjering har vedlikeholdt et tett samarbeid med USA, og både Ap og Sp har signalisert at de eksempelvis støtter den nye tilleggsavtalen med USA som skal behandles i Stortinget våren 2022.

Før valget har Sp vært opptatt av en større satsing på Hæren og Heimevernet, å opprette en ny Brigade Sør og styrke landmakten i nord. SV har på sin side vært opptatt av å styrke Sjøforsvaret i tillegg til landmakten, og at vårt forsvar skal være mer uavhengig av NATO og andre allierte, særlig USA. Mens det har vært noe usikkerhet rundt hvordan Sp vil finansiere sine forsvarsplaner, ønsker SV å nedskalere antall F-35. Med Ap kan de enes om tiltak for å få flere folk inn i Forsvaret, samt beholde de ansatte lengre.

Saksfokuset illustrerer hvor få saker av strategisk betydning som er oppe i den offentlige debatten – og det er kanskje noe av forklaringen på at kun et fåtall lister opp forsvarspolitikk som viktig i valgkampen.

I forbindelse med fjorårets forlik om ny langtidsplan for Forsvaret landet opposisjonen på at det skulle opprettes en ny forsvarskommisjon i løpet av 2021. Årsaken til og behovet for en ny kommisjon vitner om at det er store sikkerhetspolitiske endringer i spill. Enkelte overordnede spørsmål og problemstillinger forsvarskommisjonen bør ta stilling til er:

Hvilke endringer vil NATOs nye strategiske konsept medføre for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk?
Hvilke implikasjoner vil et strategisk fokus på Kina ha for Norge? Og hvordan vil det endre vårt bidrag til allierte?
Hvordan forebygge og motvirke ikke-militære sikkerhetstrusler mot sivilbefolkning, demokratiske institusjoner, strategiske virksomheter, forsyningslinjer og kritisk infrastruktur?
Et mer sammensatt trusselbilde krever en mer sammensatt respons. Hvilke strukturelle og systemiske endringer er nødvendig i statsapparatet for å kunne forebygge og håndtere kriser på tvers av sektorer?
Norge er avhengig av allierte, men med koronapandemien har vi også nylig erfart at vi ikke utelukkende kan basere egen beredskap og forsyning på avtaler med andre. På hvilke områder er vi mest sårbare og hva må vi som et minimum kunne håndtere på egenhånd?
Hvilke verdier skal vi forsvare?

Med regjeringsskiftet kan vi håpe på et fornyet helhetlig fokus når det gjelder nordområdene og våre nærområder. Både Sp og SV har svake nordområdestrategier, så dette vil avhenge av at Ap presser på for å få gjennom en helhetlig og målrettet nordområdepolitikk. Det handler blant annet om å se bosetting og næringsutvikling, samt tillitsbygging mellom sentrale myndigheter og befolkningen lokalt, som en del av sikkerhetspolitikken i nord. Det vil dermed også hjelpe om Ap har statsråder i strategiske posisjoner i regjeringsapparatet – kanskje særlig innenfor justisfeltet.

Sannsynligvis vil vi etter oktober også se en viss styrking av landforsvaret i nord, og sannsynligvis vil Sp stå på kravet om at Andøya flystasjon forblir fullt operativ og at de maritime overvåkningsflyene blir værende. Mange ser Andøya som sentralt for å kunne ha en sterk forsvarsevne i nord.

Samtidig er det viktig å påpeke at et Høyre i opposisjon, som flere tradisjonelle forsvarsvelgere mener har sviktet Forsvaret, nå får to nye representanter på Stortinget med lang erfaring og bakgrunn fra forsvar og etterretning. Det har betydning både for å kunne sette dagsorden og heve kunnskapsnivået på Stortinget, knyttet til de store sikkerhetspolitiske spørsmålene. Mye av utfordringen tidligere har nettopp handlet om at kun et fåtall av stortingspolitikerne har nødvendig erfaringen og særlig grad av sikkerhetspolitisk kunnskap.

Slik det ser ut nå er det sannsynlig at Sp vil få forsvarsministeren. Med deres solide håndtering av Bergen Engines-saken i Stortinget, er det lønnlig håp om at vi får en grundigere debatt rundt nettopp nasjonalt eierskap av samfunnskritisk infrastruktur og virksomheter, samt betydningen av sikkerhetspolitisk kompetanse i andre sektorer utenfor forsvarssektoren og fokus på en god implementering av den nye sikkerhetsloven.

En mindretallsregjering med kun Ap eller med Ap og Sp – og et styrket forsvars-Høyre i opposisjon, samt nedsettelsen av en ny forsvarskommisjon – vil kunne gi flere åpne og strategiske sikkerhetspolitiske debatter i Stortinget fremover. Så lenge Ap og Høyre har stått sterkt som styringspartier, og de har vært noenlunde omforente om de store linjene i sikkerhetspolitikken, har dette politikkområdet vært ganske forutsigbart. Men med fremveksten og styrking av småpartiene ser vi nå nye sammensetninger på Stortinget, og vi vil også kunne få helt andre regjeringskonstellasjoner i årene som kommer. Også derfor er det av betydning at vi får en friskere og mer kunnskapsbasert offentlig debatt om disse temaene, og behovet for sikkerhetspolitisk forankring på Stortinget blir derfor viktigere enn tidligere.

Støres oppgave fremover blir imidlertid ikke lett. Han må holde fokus på nærområdene, balansere alliert og norsk tilstedeværelse i nord, men også konsentrere seg mer om bedre handlingsplaner for hvordan motvirke og forebygge i et svært sammensatt trusselbilde, ikke minst ikke-militære trusler rettet mot sivilbefolkning og næringsliv.

Sjømaktutredningen som pågår nå er også interessant. I lys av klimaendringene og åpning av Nordøstpassasjen, og med økte sikkerhetspolitiske spenninger, kommer vi til å se endringer i trafikkmønsteret langs vår langstrakte kyst. Der vil slaget stå mellom kyst og hav. Og mellom tilrettelegging av alliert mottak og nasjonal suverenitetshevdelse langs kysten. Dette vil berøre store deler av næringslivet langs kysten innen shipping, fiskeoppdrett og olje og gass. Fiskeri- og ressursforvaltningen i nord vil også møte nye utfordringer i møte med land og organisasjoner som har andre interesser enn oss, eksempelvis Storbritannia og EU.

Det blir en utfordrende tid fremover for Norge og våre nærområder både på land, strand og vann.
Forrige        9 av 1549        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå