Russisk rulett og tynnslitt tillit

Russisk rulett og tynnslitt tillit

Fakta på bordet! Brede politiske allianser. Styrking av Forsvaret i nord. Sikring av Brigade Nord. Statsministeren på banen. Forsvarssatsing framfor skattelette. Penger til Forsvaret – nå! Dette er konklusjonene etter fredagens forsvarspolitiske samråd i Harstad.
Publisert: 16.02.08
Tillitsvalgte og lokalpolitikere i Nord-Norge var tydelige i talen da de var samlet til fagligpolitisk samråd i Harstad, 5. februar. Meldingene til stortingspolitikere og LO-ledere var mange, og til dels unisone. Forsvaret må styrkes – og fakta må fram.

Samrådet er en del av prosessen for å påvirke den nye langtidsplanen for Forsvaret, som ventes framlagt ved påsketider, med utspring bl.a. i Forsvarssjefens fagmilitære råd fra oktober. 
Et tilsvarende samråd for Sør-Norge ble holdt i Oslo 19. januar.

Tynnslitt tillit
Stortingspolitikerne – så vel som Forsvarssjefens utsendte, brigader Inge Kampenes – fikk atskillig å tenke på fra frittalende og meningssterke samrådsdeltakere. Ikke minst etter et gjennomgående alarmsignal: Tilliten til forsvarsledelsen, både den politiske og militære – og både fra forsvarspersonell og lokalpolitikere, er tynnslitt. Hvorfor?

For det første, fordi det er påpekt en rekke tvilsomme tallberegninger. Flere viste til eksempler på tall som synes å være lagt til grunn for fagmilitære anbefalinger, med nedlegging av kapasiteter eller avvikling av baser som resultat – og ikke rimer med virkeligheten. Som at det må investeres over 700 millioner kroner for å videreføre og drifte Åsegarden, når Forsvarsbygg lokalt mener 70 millioner er tilstrekkelig.
Hvordan kan publikum og politikere da stole på framlagt beslutningsgrunnlag?

For det andre, fordi det igjen foreslås forunderlige flyttinger. Flere eksempler ble vist på, at foreslåtte og vedtatte endringer og flyttinger i én periode følges av omgjøringer, med en ny runde – kostnadskrevende forandring og forflytting, i den neste. Som at det investeres en halv milliard i ny helikopterbase på Bardufoss, som nå fryktes aldri blir fullt ut brukt. Samtidig er mange prosjekt er totalt feilberegnet, senest på Ørlandet.
Hvordan kan skattebetalere og Stortinget da stole på presenterte kostnadsbilder?

Det går på tilliten og troverdigheten løs; tilliten til forsvarsledelsen og troverdigheten til Forsvaret, var melodien fra mange. Som vant gehør hos politikerne. Også hos leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt, som lyttet, noterte – og oppsummerige: ”Det er åpenbart at vi må få de reelle tallene!”

Russisk rulett
Jo lenger nord en kommer, jo nærmere kommer Russland. Og jo nærmere kommer den tydeligste trusselen: Et mulig militært angrep mot Norge, fordi en eller annen uforutsett situasjon framtvinger et angrep – og kan føre til krig. Også i Norge.

Brigader Inge Kampenes, som ledet arbeidet med det fagmilitære rådet, viste noe av bildet bak, inkludert: Vi har vesentlig kortere varslingstid enn under den kalde krigen. Det må reageres raskt. Beredskapen må høynes. Og vi må klare oss sjøl lenger enn før; før allierte kan komme til unnsetning. Med større ildkraft i en balansert struktur.

Som altså minst krever de økonomiske rammer Forsvarssjefen har anbefalt – som et minimumsforsvar. Det er et nasjonalt forsvar som per politisk definisjon er defensivt, men som må kunne brukes offensivt – til motangrep.

Et forsvar som ikke er balansert, som ikke er godt avstemt med kapasiteter fra alle forsvarsgrener, og som ikke kan løse de politisk vedtatte, dimensjonerende oppgavene, er å spille russisk rulett med forsvaret av Norge, fastslo Kampenes.

Luftbrigader Kampenes inkluderte en brigade med ildkraft som en forutsetning. Dét gjorde, naturlig nok, også hærbrigader Eldar Berli. Sjefen for Brigade Nord, Norges eneste gjenværende brigade – og Hæren gjenværende kampstyrke, slo med én gang an tonen: ”Jeg er soldat,” innledet han, ”og som soldater jobber vi hver dag for å forhindre krig”. Først og fremst ved å bygge en terskel.

En forebyggende terskel som mest av alt må skapes på bakken – med soldater. Med mekanisert materiell og illevarslende ildkraft. Med operativ evne skapt av elementer fra alle forsvarsgrener – i fellesoperasjoner. Etter hvert med alliert forsterkning. Som Norge er nødt til å ta imot. Med sikring og støtte fra bakkestyrker.

”Det er en myte at Hæren er treg. Vi er lynraske!” fastslo brigadesjefen. Han lot det heller ikke være noen tvil om dette: Uten tre bataljonsstridsgrupper har vi ingen brigade. Uten en brigade har vi ingen hær. Og uten en hær har vi ingen mulighet til å forsvare landterritoriet. Det blir oppgitt – overgitt. Hva vi skal ha i framtida er et politisk valg; det er også et verdivalg.

Og uten helikopterstøtte har vi ikke en fullt ut funksjonell hær, understreket Pål B. Nygård, hovedtillitsvalgt for Hæren i NOF. For så å gå i strupen på Forsvarssjefen, og sable ned anbefalingen om å flytte de resterende ni helikoptre fra Bardufoss til Rygge.

Penger pronto
Anniken Huitfeldt er ikke soldat. Hun er politiker. Men også politikere må gå i strid og utkjempe slag. Ikke minst i opposisjon. Snart står kampen om Forsvarets framtid.

Huitfeldt leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Komiteen venter nå på Regjeringens langtidsproposisjon. Komitélederen forventer at Arbeiderpartiet får saksordføreren. Og hun inviterer – igjen – Høyre til et bredt forsvarspolitisk forlik.

Finansieringen av Forsvaret må styrkes i det lange perspektivet, men også i det korte, understreket komitélederen. ”Pengene må komme nå; i 2017- og 2018-budsjettene, ikke om ti år!” Og hun var tydelig: alt som innspares gjennom effektiviseringstiltak må komme Forsvaret til gode! ”Dette,” slo hun fast, ”er et rent forsvarskutt – for å finansiere skattekutt!”

Men komitélederens politiske pri 1 er like fullt å unngå at det vedtas en langtidsplan med høyere ambisjoner enn hva det bevilges penger til. ”Det vil være det aller verste.”

Og nei, i en ryktebørs verre enn en skolegård (altså Forsvaret), fastslo Huitfeldt: Arbeiderpartiet har ikke tatt noen beslutninger. Altså er partiet påvirkelig. Men beslutningen om å kjøpe F–35 kampfly ble tatt under den forrige regjering, og står fast. Og hun innprentet: Det som måtte spares ved at Norge eventuelt anskaffer færre fly vil ikke komme Forsvaret til gode. De går rett tilbake til Finansdepartementet.

Med mindre, selvsagt, at statsministeren tar ansvar, og sørger for at frigjorte midler går til andre – og minst like nødvendige – investeringer. Som kampluftvern og artilleri. Helikoptre og ubåter. Som om noen tror på det, når regjeringa i realiteten tar midler vekk fra Forsvaret gjennom pålagt ekstra effektivisering.

Ingen interesse
”Staten gir – og regjeringa tar,” fastslo forbundsleder i NOF, Egil André Aas. I sin åpning av samrådet gikk han til frontalangrep på statsminister Erna Solberg. Med klar kritikk også til andre partiledere.

”Statsministeren bærer et tungt ansvar for Forsvaret, både i nåtid og framtid,” slo Aas fast, og fortsatte: ”Regjeringa er ansvarlig for rikets sikkerhet. Men Erna Solberg viser ingen interesse for Forsvaret. Hun er fraværende i forsvarspolitikken. I likhet med alle partiledere! Også Arbeiderpartiets.”

NOF-lederen uttalte at tida ikke er riktig for å angripe statsråden. Ikke ennå. Derimot statsministeren – og finansministeren. Han oppfordrer også til å støtte Forsvarssjefens rammekrav, selv om man på enkeltområder er uenig i en enkelte anbefalinger. Som å legge ned KJK og avvikle Åsegarden, som Aas trakk fram to to nærværende eksempler.

Slik mange innledere var innom i løpet av samrådet, pekte Egil André Aas på mangel på indre logikk, på flere områder. Som at Norge er helt avhengig av alliert forsterkning, og at dette – og alliert mottak gis stor vekt i fagmilitært råd. Mens alliert trening overhodet ikke er nevnt.

Praktisk talt samtidig med at nederlandske styrker trener i Harstad; hvor britiske styrker har trent i flere tiår. Og sier de ikke vil trene andre steder i Norge.

Folkets forsvar
Økt spesialisering og profesjonalisering, og et langt mindre volum, har ført til at den gamle kontakten – og samfunnskontrakten – mellom folket og forsvaret har forvitret. Det blir ikke bedre av at det er foreslått en ytterligere reduksjon av Heimevernet. Dét bekymrer LO, den langt største hovedsammenslutningen, så vel som NOF, den største arbeidstakerorganisasjonen.

”Forsvaret har ikke lenger den samme nærhet til folket,” konstaterte nestleder i LO, Tor Arne Solbakken. Han tok sterkt til orde for å opprettholde et desentralisert HV, og – i likhet med NOF – videreføre Sjøheimevernet.

Forsvaret er finansiert av folket. Derfor må det også tenkes samfunnsøkonomi når det endres og flyttes, framholdt regiontillitsvalgt fra NOF, Bjørn Tore Woll: ”Ikke flytt noe som virker!”. Som å flytte en spesialdesignet, velfungerende hovedbase for Kystvakta fra Sortland – midt i fiskerifatet – til Bergen, som kommunens ordfører, Tove Mette Bjørkmo (A) stilte et berettiget spørsmål ved. Flytting koster, hvor mye spares? Ingen vet.

Hennes kollega i Harstad, Marianne Bremnes (A), krevde å få tallene bak forslagene, bl.a. så lokalsamfunn har større forutsigbarhet i sin planlegging. Og en slutt på en etter hennes syn uvettig bruk av samfunnsressurser. ”Hadde andre institusjoner håndtert offentlige midler som Forsvaret, hadde de for lengst hatt Økokrim på nakken!”

Ingen vet heller hva en nedlegging av flybasen på Andøya og en eventuell flytting av maritim overvåking til Evenes vil koste. Sviktende beslutningsgrunnlag får tilliten til å ruste også på Andøya.

”Forsvarsplanlegging bør skje i et generasjonsperspektiv,” mente Andøyas ordfører Jonni Solsvik (H), som selv har vært med i forsvarspolitikk en mannsalder. Med en struktur i balanse – og som finansieres. I motsetning til dagens. Flytting fra Andøya vil knapt bringe bedre balanse i budsjettene, mente flere som forsvarte videreføring av Andøya. Mens Pål B. Nygård fikk forsideoppslag i Harstad Tidende med uttalelsen at ”Evenes er en gjøkunge” – hvis foreslåtte, eller vurderte, planer settes ut i livet.

Dagens Orionfly vil etter hvert måtte utfases. De kan erstattes av ubemannede fartøyer, av nye bemannede maskiner (P–8), eller en kombinasjon. Det kan kanskje spares noe personell, men kroner? Neppe, argumenterte NOF-tillitsvalgt ved 133 Luftving, Stein Håkon Eilertsen. ”Spør oss på gulvet om vi har tillit til prosessen. Svaret er nei.” Og: ”Få talla på bordet!” Han og andre stilte seg også tvilende til om ubemannede system kan bli et fullverdig redskap i søk og redning, der Norge har internasjonale forpliktelser. ”UAV’er kan være et supplement, de kan aldri erstatte,” slo Eilertsen fast.

Trond Kaspersen fra Organisasjonsforum CRC Sørreisa understreket viktigheten av å få talla på bordet. Det bidro til å redde CRC, mente han. Og berømmet brigader Berli for hans utgangspunkt: Å se seg selv som soldat. Kaspersen mente Berli burde ta seg en tur til Rygge, og lære dem der litt etikk! Så kanskje flere stortingsvedtak blir fulgt opp. ”Derfor må vi ha flere romertallsvedtak!” fastslo NOFs Trond Viggo Opedal, og viser til de konkrete vedtak som Stortinget bes ta stilling til.

Saken er selvsagt GILs lokalisering. Stortinget har vedtatt flytting til Bodø. Like fullt har Luftforsvarets ledelsen forblitt – og er anbefalt videreført – på Rygge. Etter at GIH sporenstreks flyttet til Bardufoss, GIS til Haakonsvern. ”Røsk av dem distinksjonene og sett inn nytt personell!” var Opedals klare anbefaling.

”Hva har skjedd i Skagerak siden forrige langtidsplan ble vedtatt?” spurte Bjørnar Skjæran, leder av Nordland Arbeiderparti – ”og som skulle tilsi en flytting av ledelse sørover?” Han karakteriserte det fagmilitære rådet som oppsiktsvekkende, og anklaget forsvsarsledelsen for å drive ap med det norske folk.

”Endres det for å endre – for å vise handlekraft?” spurte NOFs nestleder, Torbjørn Bongo. ”Luftforsvarsstaben er omorganisert fem ganger de ti siste åra. Det er galskap!” Omstilling må til, men den koster, mente Bongo – og enda mer når den er feilslått. ”Når den ikke har påvist effekt.”
Forrige        308 av 1315        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2019
Webutvikling av:A2N