Samfunnssikkerhetsmeldingen svarer ikke til forventningene.
Totalberedskap er et begrep vi i NOF benyttet under arbeidet med rapporten etter prosjektet Forsvarslinjer, et prosjekt som ble startet av NOF i 2014.
Ole-Sverre Haugli / Forsvaret

Samfunnssikkerhetsmeldingen svarer ikke til forventningene.

Regjeringen la for en uke siden frem sin samfunnssikkerhetsmelding samtidig med langtidsplanen for forsvarssektoren. Der den forrige samfunnssikkerhetsmeldingen fra 2016 fokuserte på beredskap, er det forebygging som er det overordnede temaet i denne meldingen. Stortingsmeldingen ser ut til å berøre viktige deler av totalberedskapen, men vi opplever ikke at den svarer ut de forventninger og krav vi hadde til den hvis ambisjonen skal være å tette beredskapshullene.
Publisert: 2020.10.23
Tor Egil Vangstad, nestleder.

Det er knyttet en betydelig symbolikk til at Samfunnssikkerhetsmeldingen (SSM) og Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) legges frem samtidig. LTP-en er inne i sin andre versjon etter en «strafferunde» tilbake til Regjeringen i vårmen også SSM har blitt utsatt, i hovedsak pga. pandemien. Uansett ble det under fremleggingen gjort et poeng av at den samlede beredskapen for nasjonen omfatter en avhengighet av både militær og sivil innsats:  

 

«Den tryggheten vi opplever i hverdagen er et resultat av den samlede motstandskraften og beredskapen som vi har utviklet. Og da må vi se forsvarssektoren og sivilsamfunnet samfunnet», sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) under pressekonferansen da Stortingsmeldingen ble lagt frem av Regjeringen. 

 

Totalberedskap er et begrep vi i NOF benyttet under arbeidet med rapporten etter prosjektet Forsvarslinjer, et prosjekt som ble startet av NOF i 2014 og med deltakelse fra NTL Forsvar. Prosjektrapporten som ble publisert i 2016 hadde hovedtittelen «Forsvar for trygghet – Totalberedskap mot trusler», og rapporten hadde som mål å belyse behovet for en «styrking og styring av samfunnets samlede ressurser – for å møte et sammensatt og krevende trusselbilde». Et krav numero uno som ble utledet av funnene i rapporten var at det måtte etableres en sektorovergripende sivil og militær totalberedskap. Spørsmålet blir om dette kravet kan kvitteres ut nå.  

 

Siden totalberedskapen først oppnås med en samlet innsats fra flere etater og sektorer, både militære og sivile, blir styringen, ansvaret og koordineringen viktig å få avklart. Styring og ledelse ble et viktig tema allerede etter Sårbarhetsutvalget i 2000, og kanskje enda viktigere etter Gjørv-kommisjonen i 2012. Sistnevnte kommisjon ble nedsatt av Stoltenberg-regjeringen etter terrorangrepene på Utøya og Regjeringskvartalet 22. juli 2011, og konkluderte med at grunnen til at responsen sviktet etter angrepene bl.a. var at «Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull» (NOU 2012:14)Også sittende regjering har måttet tåle kritikk for mangel på overordnet styring knyttet til samfunnssikkerheten og beredskapen.  

 

Etter vårt syn gjorde Regjeringen mye rett da de skilte ut ansvaret for samfunnssikkerheten til en egen statsråd, men spørsmålet er om det egentlig ble så mye klarere hvilke funksjon og ansvar denne statsrådsposten egentlig skulle ha. Samfunnssikkerhetsminister Ingvild Smines Tybring-Gjedde (FrP) møtte hard motbør i Stortingets spørretime 22. mai 2019 da hun ble beskyldt for det som ifølge kritikerne i beste fall var å gi uklare svar, og i verste fall en total ansvarsfraskrivelse. Så har vi da også mistet denne ministerposten igjen, og noen vil nok oppleve at Regjeringen har strevd litt med å få orden på nettopp denne tverrsektorielle styringen og ledelsen av totalberedskapen. 

 

Nettopp derfor var det knyttet en viss forventning til at dette ville bli omhandlet og svart ut i SSM. Stortingsmeldingen trekker frem Totalforsvarsprogrammet og tverrsektorielle øvelser som bidrag til en samlet, trent og øvd beredskapsressurs, og det trekkes frem at det skal vurderes et tverrfaglig totalforsvarsråd som kan anvendes «der krigsskueplass er etablert» (SSM pkt. 6.6.3)Dette er isolert sett gode bidrag, men fortsatt sitter vi igjen med en følelse av at det store, overordnede ledelsesansvaret for totalberedskapen ikke belyses tilstrekkelig. 

 

I motsetning til LTP er ikke SSM en Stortingsproposisjon, altså et forslag til Stortinget, og med tilhørende økonomiske forpliktelser. SSM er en Stortingsmelding, og av formen kan vi dermed ikke forvente de samme konkretiseringene og forpliktelsene som LTP har. Likevel opplever vi at denne Stortingsmeldingen blir for lite konkret, og flere reagerer vel så sterkt som NOF i denne anledning«Regjeringens nye beredskapsstrategi er fullstendig tannløs», skriver Axel Fjeldavli fra Tankesmien Agenda i Agenda Magasin 18. oktober. LO er inne på det samme når LO-sekretær Are Tomasgard i en kommentar sier at «vi hadde forventet noe mer når det gjelder konkrete tiltak og prioriteringer»Flere kilder innenfor brann- og redningsmiljøet har også offentlig beklaget at ikke SSM kom med konkrete avklaringer på arbeids- og ansvarsfordelingen mellom nødetatene.  

 

Når riksmedienes dekning av Samfunnssikkerhetsmeldingen synes å begrense seg til nyheten om at tilfluktsromordningen nå blir borte, er kanskje dette et tegn på at det er håndfaste ting som dette som mannen og kvinnen i gata kan forholde seg tilfor resten av meldingen blir for ullen og lite konkret. Samfunnssikkerhetsmeldingen har mange positive enkeltelementer i seg, som for eksempel fokuset på cybersikkerhet og befolkningens motstandsdyktighet mot digitale trusler, styrking av brannutdanningen, økt sjøredningskapasitet i Finnmark osv. Men fortsatt savner vi at det fokuseres på den overordnede styringen og ansvaret for totalberedskapen, og at Regjeringen konkretiserer planer for regelmessige regionale øvelser mellom nødetatene, Forsvaret og frivillige organisasjoner, som alle har en rolle i totalberedskapen. 

Forrige        192 av 1594        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå