Sikkerhetspolitisk balansering i Nord
Hvordan allierte styrker skal tas imot ved en eventuell militær konflikt er en viktig del av norsk forsvarspolitikk, mener oberstløytnant Terje Bryuøygard. Bildet er av amerikanske marinesoldater som øver i Nord-Norge. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Sikkerhetspolitisk balansering i Nord

Stortingspolitikere til Bodø for å diskutere norsk forsvarspolitikk
Publisert: 2019.06.18
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget kommer til Bodø for å diskutere norsk forsvarspolitikk i lys av at stormakter som USA, Russland og Kina viser muskler i nordområdene.

Allierte forsterkninger er en forutsetning for forsvaret av Norge og har siden signeringen av Den Nordatlantiske Pakten (NATO) vært sentral i norsk forsvarspolitikk. Men den seneste tiden har vi sett tendenser til stormaktsposisjonering, spesielt i Arktis, noe som utfordrer oss på flere områder.

Les også: Ny amerikansk forsvarsstrategi for Arktis peker på økende usikkerhet og spenning i regionen

Stormakter posisjonerer seg

USAs utenriksminister, Mike Pompeo uttalte 6. mai i år at USA kommer til å være sterkere tilstede i Arktis framover. Dette må til for å holde det han kaller Russland og Kinas «aggressive holdninger» i sjakk.

Og samtidig som Norge er avhengig av et godt forhold til sine allierte, kan det være utfordrende å balansere dette med beroligelse og forutsigbarhet overfor Russland.

I tillegg styrker Kina tilstedeværelsen i Arktis både gjennom å bruke havet som transportpassasje for kinesiske handelsskip, men også med en styrket militær tilstedeværelse.

Les også: China, Russia and Security Strategies in the Arctic


Store spørsmål


- Hvordan skal Norge forholde seg til en mektig alliert som ønsker sterkere innflytelse i Arktis, og hvilke konsekvenser har dette for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk?

- Og hvordan kan Norge balansere en sterkere stormaktsposisjonering i Arktis og mottak av allierte styrker?


Anniken Huitfeldt (AP), Liv Signe Navarsete (SP) og Per Willy Amundsen (FRP) sitter i Stortingets Utenriks- og forsvarskomite. Foto: Stortinget

Disse er blant de store spørsmålene som Anniken Huitfeldt, leder i Utenriks og forsvarskomiteen på Stortinget (AP), Liv Signe Navarsete (SP) og tidligere justisminister Per Willy Amundsen, (FRP) skal prøve å besvare når de samles til panelsamtale i Bodø tirsdag.

Tyngdepunktet forskyver seg

Samtalen skjer bare dager etter at stortingsmeldingen om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid ble lagt fram. Der står det blant annet at: "Det er grunn til å anta at den strategiske rivaliseringen mellom verdens stormakter, i første rekke mellom USA og Kina, vil prege internasjonalt samarbeid i årene fremover og ha konsekvenser for det multilaterale systemet".


Fra Stortingsmelding 27 (2018.2019): Fremdeles er USA og EU økonomiske stormakter i verden. Men veksttakten i Kina, India og andre fremvoksende økonomier, som langt overgår veksten i Europa og USA, forskyver det økonomiske tyngdepunktet i verden mot øst.Kilde: Allison, Graham T. Destined for War: Can America and China Escape Thucydides's Trap?. 2017, p. 9. Designer: Andrew Facini

Det er UTSYN - Forum for utenriks og sikkerhet, som har tatt initiativ til en panelsamtale om nye sikkerhetspolitiske strategier i Arktis. Seminaret er ledd i et større prosjekt for å løfte relevante problemstillinger i den kommende Langtidsplanen for Forsvaret.

Viktig å diskutere i fredstid

Hedda Bryn Langemyr, som er daglig leder i UTSYN, utdyper hvorfor denne samtalen er viktig å ha, selv i fredstid:

- Presset på FN, EU og NATO skaper en situasjon med mer alenegang og gir mer rom for sterke staters posisjonering. Dette blir forsterket av statslederne i flere av dagens stormakter. Spesielt siden 2014 har det skjedd store endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet som aktualiserer en god del problemstillinger. Problemstillinger som for så vidt ikke er nye, men som har vendt tilbake på grunn av endringer i den storpolitiske maktdynamikken, forklarer hun.


Hedda Bryn Langemyr er daglig leder i UTSYN - Forum for utenriks og sikkerhet, som arrangerer debatten i Bodø.


Langemyr trekker også fram et mye sterkere Kina, både strategisk, økonomisk og militært.

- Kina har nylig lagt frem sin oppdaterte Arktis-strategi og mye tyder på at de ønsker en sterkere posisjon og mer makt i forhandlings- og beslutningsprosesser i våre nærområder. Det er derfor nødvendig å styrke dialogen i Norge, både om hvordan vi skal reagere på disse endringene, men også på hvordan vi i best mulig grad kan sikre vårt handlingsrom og vår selvråderett og suverenitet i en region som stadig flere vil ha en bit av.

Et forsvar i endring

Forsvaret i Norge har vært gjennom store omstillinger de siste 20 årene. Fra å ha et "folkeforsvar" med høy mobilitetsevne, har vi i dag et mer mindre forsvar, som er mer spesialisert og teknologisk, der det hovedsakelig har blitt fokusert på internasjonale operasjoner i regi av NATO.

- Det er utfordrende å skulle gjenreise et forsvar etter mange år med stabilitet. I tillegg opererer jo også politikerne våre gjerne med en fireårshorisont. Jeg opplever at forsvarspolitikken litt for ofte tar utgangspunkt i nå-situasjonen, uten å ta høyde for vår geostrategiske beliggenhet i stor nok grad. Det fører til at den forsvarspolitiske debatten spisser seg veldig og blir mer polarisert. Vi ønsker oss en bredere debatt som fokuserer på både hvilke utfordringer vi står overfor, men også på mulighetene som finnes, slik at vi står igjen med en felles situasjonsforståelse, avslutter hun.

Flere utfordringer

Oberstløytnant Terje Bruøygard sier til High North News at selv om det stort sett er tverrpolitisk enighet om retningen for forsvarspolitikken i Norge, er det dilemmaer som dukker opp.

- En klassiker er om det er viktigere å bruke pengene i budsjettet på Forsvaret i dag, eller det Forsvaret vi ser for oss at vi vil ha behov for om 20 år, sier han.

Bruøygard har tjenestegjort i Hæren og i Forsvarsdepartementets avdeling for sikkerhetspolitikk og operasjoner. Han jobber for tiden som instruktør på Marine Corps University i USA, der han blant annet underviser i amerikansk operasjonsplanlegging, strategi og lederskap.

I mars analyserte han Arktis sett fra et amerikansk militært perspektiv for High North News og konkluderte blant annet med at "Amerikanerne er klar over at Russland har et forsprang i Arktis og at Kina er en joker. Det kan bety økt militær amerikansk aktivitet"

I et fagnotat foran den sikkerhetspolitiske debatten i Bodø, innleder han med å understreke at Norges sikkerhet er avhengig av alliert forsterkning gjennom NATO eller bilateralt fra USA. Men Bruøygard peker også på flere utfordringer med dagens organisering av Forsvaret.


Oberstløytnant Terje Bruøygard har tjenestegjort i Hæren og i Forsvarsdepartementets
avdeling for sikkerhetspolitikk og operasjoner


- Slik jeg ser må det norske forsvaret balansere tre behov; hvor mye og hvor stort forsvar skal vi ha for å løse konflikter selv, hvilken type forsvar må vi ha for å styrke NATO-alliansen og hvordan balansere forholdet til Russland og forhindre opprustning derfra, sier han til High North News.

Responstid

For selv om NATO er sterkere enn Russland, blir alliansen utfordret strategisk ved at Russland har evne til hurtig mobilisering og forflytning av større styrker.

"En økende bekymring over hvor raskt Russland synes å kunne iverksette større militære operasjoner, ledet til behov for skjerpet reaksjonsevne i NATO. Svaret ble NATO Response Force (NRF), etablert i 2002. Spydspissen er en Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) på rundt 20.000 soldater på to til tre dagers beredskap", skriver han.

Det finnes også to bilaterale avtaler mellom Norge og USA, henholdsvis for lagring av utstyr til US Marine Corps og US Air Force.

Likevel: Selv om Norge er sikret bistand gjennom både NATO og USA ved en eventuell konflikt, krever utløsning av disse reaksjonsstyrkene politisk vurdering og prioritering, der våre behov blir veiet opp mot andres.

Må kunne håndtere alene

- Selv om vi har disse tre sterke bilaterale avtalene, må vi tørre å ta en diskusjon på hvordan Norge vil bli prioritert ved en eventuell konflikt. Utfordringen blir å klare å lukke gapet mellom da behovet for hjelp melder seg til styrkene faktisk er på plass. Det kan være snakk om så mye som én måned.

Samtidig kan disse reaksjonsstyrkene blir forhindret dersom en motstander blokkerer luft og/eller sjøveiene.

"Mottak av alliert forsterkning krever mye vertslandstøtte. Dette må være en vesentlig del av Forsvarets oppgaver. Forsvaret må være i stand til å håndtere innledende kriser alene, delta på allierte operasjoner på norsk jord, og løse sikkerhetsoppgaver mens allierte styrker trekker seg tilbake etter at fred, frihet og sikkerhet er gjenopprettet", skriver Bruøygard.

Paneldebatt i Bodø

Seminaret "Sikkerhetspolitisk balansering – Hvordan balansere en sterkere stormaktsposisjonering i Arktis og mottak av allierte styrker?" avvikles i samarbeid med Norges Offisers- og Spesialistforbund, NTL Forsvaret og High North News.

Andreas Østhagen fra Fritjof Nansens institutt innleder om hvordan det sikkerhetspolitiske spillet og en spisset retorikk mellom stormaktene i Arktis påvirker norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Innlegget følges av panelsamtale med Anniken Huitfeldt (AP), Liv Signe Navarsete (SP) og Per Willy Amundsen (FRP).

Arne O. Holm, Redaktør for High North News vil være ordstyrer under debatten.

Tid: 18. juni Kl 18:00 – 19.30
Sted: Sydøst Restaurant & Bar, Torvgata 2, 8006 Bodø

Forrige        10 av 1294        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2019
Webutvikling av:A2N