Undervalg +

• 1. Temaside - Koronavirus
• 2. Befalsbladet
• 3. Nyhetsarkiv

Generalmajor Joar Eidheim har vært spesialstyrkesjef i snart et år, og har fått en stadig viktigere oppgave på vegne av Norge i NATO: Også å lede en samordnet planlegging av spesialstyrkeoperasjoner i Nordområdene. (Foto: Forsvaret)

Spesialstyrkene: Alltid klare

Intervju med Sjef Forsvarets spesialstyrker, Joar Eidheim

Generalmajor Joar Eidheim er klar: Klar til innsats, ute og hjemme; klar til å ta ansvar for å samordne alliert SOF-innsats i nord; klar til å finne nye løsninger. Sunnmøringen leder et mye omtalt, men dårlig kjent miljø. Spesialstyrkene har vist sin verdi ute. Nå er forsvaret av Norge klart viktigst: I Norge, Norden og Nordområdene.

Publisert: 2023.05.10

Dag Leraand

Joar Eidheim har en nøkkelfunksjon i det norske forsvaret; i forsvaret av Norge. Og mener at Forsvarets spesialstyrker (FS) er selve limet i fellesoperasjoner: Kapasiteten som legger til rette for å samle nasjonale ressurser, og samordne de med allierte. Generalmajoren har gått gradene dette miljøet, der man trives best utenfor radar-rekkevidde. Ett av kravene og suksesskriteriene til spesialoperasjoner er lav signatur. Styrkesjefen holder helst lav profil. Det er langt viktigere å bli hørt enn å bli sett. Enda viktigere er det å bli forstått – av dem som bør og må vite, og som treffer de strategiske, politiske og økonomiske beslutninger.

Generalmajor Eidheim gir ikke ofte intervjuer. Og han veier sine ord nøye. Desto større grunn er det å lytte til når han gjør det. Eller som her: Lese det han formidler.

Status: Endret innretning

Vi hører ikke så mye om dem. Slik skal det helst være for en kapasitet av denne kategori. Så, hvordan står det til i Forsvarets spesialstyrker, halvveis inn i gjeldende langtidsplan? Er man i rute? Spørsmålet blir meningsløst. Rammene til spesialstyrkene er ikke kjent. Det er ikke hemmelig at styrkene finnes, det er ikke ukjent hva hovedoppdraget går ut på, men akkurat hvem de er og nøyaktig hva de gjør – og hvordan, skal ikke være kjent. Og, som Eidheim konstaterer som et premiss for praten: Det er ikke bare NOFs medlemmer som leser dette intervjuet. Derfor ord-veiingen.

Men jo, det står bra til i FS, fastslår sjefen. Underforstått: Det er nok å gjøre, det pågår operasjoner kontinuerlig – og, ikke minst: Folka er gira, og gyver løs på oppgavene de får, «og gir seg ikke før de er løst». Altså er alt ved det gamle. SOF-DNA’et er intakt: Oppgaver er til for å løses, oppdrag er til for å utføres. Og det blir gjort. Helst under radaren.

Som opplæringen av ukrainske kolleger. Javisst, Norge bidrar også på dette området, men altså i det stille. Selv om det ikke er mer hemmelig enn at FS-sjefen kan bekrefte det. Men mer vil han ikke si.

Og norske spesialsoldater er ikke i Ukraina? – Definitivt ikke! fastslår generalen. Selv har han, og de fleste av hans kolleger i de norske spesialstyrkene, tjenestegjort i Afghanistan. Der deltok de i ulike oppdrag fra starten av innsatsen i 2002 til man trakk seg ut, i 2021.

– Da handler det ikke om «å finne et nytt oppdrag», understreker Eidheim. – Vi har, og vi løser, oppdrag kontinuerlig. Men, fortsetter han, – uttrekkingen fra Afghanistan har ført til en dreining. Som en illustrasjon kan vi si at innsatsen hjemme og ute krevde om lag like mye av ressursene våre. Nå veier operasjoner hjemme absolutt tyngst.

Like fullt: Fortsatt løses oppdrag ute, og det vil være en oppgave spesialstyrkene alltid skal og vil være klare til – på kort varsel. I prinsippet hvor som helst. – Men vi ser ikke for oss, i hvert fall ikke i overskuelig framtid, at det blir en større innsats som i Afghanistan. Det vil mer sannsynlig være snakk om opplæring av andre lands spesialstyrker.

Som de ukrainske.

Balanse: Flere domener
Spesialstyrker fikk vi under andre verdenskrig, og vi reetablerte kapasiteter under Den kalde krigen: Ett miljø i Hæren, et annet i Marinen. Disse finnes fortsatt, og Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK) har forankring i respektive grener. Men de tilhører altså ikke lenger Sjef Hæren og Sjef Sjøforsvaret. Fra 2014 inngår de i Forsvarets spesialstyrker (FS), som i praksis må betraktes som en forsvarsgren. Sjef FS disponerer også helikopterskvadronen 339 Special Operations Aviation Squadron (SOAS). Den er underlagt Sjef Luftforsvaret, men dedikert spesialstyrkene. Oppbyggingen av den maritime innsatsstyrken Special Operations Task Group (SOTG) startet i fjor.

FSK og MJK er operative avdelinger i FS, men Eidheim foretrekker en annen tilnærming. Styrkesjefen vil få fram de ulike og komplementære miljøene; kompetansen og domenene. – FS er en fellesoperativ kapasitet, understreker han, med kompetanse fra hele Forsvaret.

Oppgavene er flere, men ressurstilførselen har ikke økt nevneverdig. – Det en kamp om knappe ressurser, ikke bare innad i Forsvaret, men også innad i FS, forklarer generalen. Naturlig nok, legger han til: Dyktige fagmiljø ønsker å bli enda bedre, og få mulighet til å utvikle seg videre. Det koster gjerne en del, men ikke nødvendigvis så mye:

– Små summer gjør stor forskjell hos oss, påpeker han. Det skal ikke alltid mye til for å få betydelig større effekt, eller mindre ved kutt. FS er en liten organisasjon. Den er politisk og militært prioritert, men altså ikke – lenger – like høyt økonomisk prioritert, skal vi tro styrkesjefen. Nå er FS én liten del av et stort forsvar, og synes knapt på budsjettet.

– Ja, forsikrer Eidheim, – det er godt å stå på egne bein, men da er vi nødt til å slåss om midlene med de andre, større delene av Forsvaret. Sånn sett var det større fleksibilitet da avdelingene tilhørte de store økonomiene i Hæren og Sjøforsvaret.

Funksjon: Skape effekt
Spesialstyrkene går gjerne inn først. Inn i en krisesituasjon, inn et krigsområde. Men ikke for å kjempe; for å legge til rette for striden, for motangrepet. – Vår viktigste oppgave er å sette andre deler av militærmakten best mulig i stand til å løse sine oppdrag, og levere sin effekt. Vi legger til rette for at det kan skje med størst mulig virkning og minst mulig tap, forklarer generalmajor Eidheim.

Først inn er krevende, og risikabelt – hvis man ikke er best mulig forberedt. Dét er norske spesialstyrker. De er trent og øvd, erfarne og prøvd. De har en operasjonskultur i sekken. En «high-performance»-kultur, en prestasjonskultur der man stiller høye krav til seg selv og hverandre, understreker sjefen. Fordi det er nødvendig.

Generalen er ikke opptatt av at spesialsoldatene er så spesielle. For først og fremst er de mennesker, de også. Og nettopp det er Eidheims poeng: Mens Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret er plattformbasert, er spesialstyrkene menneskebasert. – Folkene er vårt system, sier styrkesjefen. Kvaliteten på soldatene, den enkelte og i små lag, teller mer enn noe annet. – Den dagen vi blir plattformbaserte, da har vi blitt sidrumpa. Da er vi blitt konvensjonelle. Da har mye av særegenheten, den strategiske og operasjonelle verdien, gått tapt. Det er vi bevisste på, og det skal vi unngå.

Én måte å holde seg på tå hev, er alltid å søke nye måter å løse utfordringer på, og, som sjefen sier, aldri gi seg før oppgaven er løst. Innovasjon – eksperimentering og utvikling – er derfor ett av kjennetegnende ved spesialstyrker. Også de norske.

Sjefen vil helst ikke ha mer å drifte enn nødvendig, ut over folka sine. Men nye helikoptre må han ha, driftet av Luftforsvaret. «SOF-helikoptre» vil han derimot ikke høre tale om. – Vi trenger dedikert helikopterkapasitet for vår bruk, som primært er rask forflytning, med lav signatur.

Ansvar: Samordnet innsats
Spesialstyrker, mener sjefen, er en styrkemultiplikator i videre fellesoperativ sammenheng. De har selv bredde, men med begrenset kapasitet. De er små. – Vi er helt avhengige av støtte fra andre, fastslår Eidheim. – Samtidig, framholder generalmajoren, – er vi i stadig større grad støttende. Vi støtter andre deler av Forsvaret, og allierte; de som skal skape tellende effekt.

Dermed bidrar sjefen til å knuse myten om de kjempende elitesoldatene. Jovisst er de i stand til å slåss. Direkte aksjon er fortsatt en del av oppgaven, men ikke hovedfunksjonen.
Mer enn noe skal spesialstyrkene bidra til at de ulike ressursene kobles sammen til et kraftfullt operativt hele, på bakken. Tilrettelegge for størst mulig samlet innsats og effekt, nasjonalt og alliert. Det skjer på mange måter. Eidheim nevner én særlig kritisk oppgave som i realiteten bare spesialstyrker, med sin sammensatte evne og lave signatur, kan løse: Åpne en motstanders etablerte «boble.

– Et nektet område må åpnes før egne styrker kan settes inn mot målene, forklarer han. Først da kan disse sendes inn, med redusert risiko og større effekt. – Dette handler også om å få størst mulig verdi ut av våre femte generasjons plattformer, som F–35. Vi bidrar til å integrere disse plattformene, norske og allierte.

Å tilrettelegge for slik effekt er avgjørende viktig, understreker generalmajor Joar Eidheim. Generelt og i nordområdene spesielt.

Arktis: Egen hjemmebane
Spesialstyrkene har høy beredskap. De skal kunne settes inn i kriser hjemme og ute, på kort varsel. En situasjon, eksempelvis gisselredning eller evakuering, kan oppstå hvor som helst, og når som helst. Tenk bare på den seneste krisen i Khartoum, Sudan. FS holdes selvsagt oppdatert av E-tjenesten, men følger også selv med på globale utviklingstrekk, for å danne seg et bilde av mulige innsatsområder.

– Dette handler om situasjonsforståelse. Verdien av etterretning er vist i Ukraina. Det er vesentlig, framholder Eidheim, å ha en klar formening om prioriterte mål. – Alliansen må ha oppdaterte, komplette lister over fellesprioriterte militære mål, særlig i nordområdene.

Dette er ikke ønsketenking fra Eidheim. Norge – og han som styrkesjef – har allerede fått en krevende oppgave, et tungt ansvar, innen NATO: Lede og samordne arbeidet med å utvikle felles planverk, for å skape størst mulig samlet operativ og strategisk effekt, i og fra nordområdene. Dette er en del av NATOs regionale tilnærming, i tråd med alliansens nye strategi.

Oversikt over mål særlig i nord. Hvem er best plassert til å ha oversikt der? – Vår arktiske hjemmebane, kaller generalen nordområdene. – De ulike miljøene i FS skal få lov til å være best, gjerne verdens beste, på sine respektive områder. Vi som en fellesoperativ styrke må være best i Arktis, i et operasjonsmiljø som krever ekstreme ferdigheter.

Ukraina: Følger med
– Vi følger med, forsikrer Joar Eidheim på spørsmål om krigens gang og spesialstyrkenes rolle i Ukraina-krigen. – Vi har flere kilder, inklusive de ukrainske spesialsoldatene vi trener. Og vi ser på relevante erfaringer for Norge.

Så mye mer ønsker ikke FS-sjefen å si om den saken. Derimot at erfaringene fra Ukraina til fulle viser verdien av vedvarende innovasjon og utvikling. – Krigen er ikke statisk, og det er en kontinuerlig kamp om å ta i bruk egen og andres teknologi så raskt som mulig, og på nye måter. Det handler om evne til å ta fram nye metoder og ny teknologi, og bruke dem på mest mulig effektive måter.

Norden: Større samordning
Spesialstyrker finnes selvsagt også i Danmark, Finland og Sverige. Og nå, når Norden forventes å samles i NATO, hva kan det innebære på dette militære området?

– Først og fremst felles planlegging, innen Norden og innenfor NATO, men også erfaringsutveksling og systemutvikling.

Norske, svenske og finske hærstyrker samvirker også i felles forband. Kan det samme bli tilfellet for spesialstyrker? – Det er ikke utenkelig, men lite sannsynlig, mener Joar Eidheim. – Vi opererer med små enheter. Derfor er det mer aktuelt med samordning, og å utnytte respektive komparative fortrinn.

Som tilfellet er på hærsiden, vil de finske og svenske spesialstyrkene ha hovedfokus rettet mot Østersjøen, ikke nordområdene. Derfor må Norge ta et særlig ansvar for arktisk SOF-kompetanse og kapasitet, lengst nord. Men også være forberedt på innsats lenger øst.

Hvor langt øst spør vi ikke en gang om.

Fakta

Navn:     Joar Eidheim

Grad:      Generalmajor

Alder:     57 år (f. 15.04.1966)

Stilling:   Sjef FS (siden 2022)

Forrige        24 av 1715        Neste