Svensk Nato-medlemskap er ikke et paradigmeskifte militært
– Tilpasningene til Nato kommer til å skje over tid. Dessuten vil vi være med å påvirke utviklingen i Nato gjennom et nært samarbeid med de nordiske landene, slik vi i Norden mener vil være til det beste for oss. Foto: Torgrim Halvari

Svensk Nato-medlemskap er ikke et paradigmeskifte militært

«Vi har ikke fått et oppdrag av politikerne om å mene noe om vi skal være med i Nato eller ikke.» Slik starter forbundsleder i det svenske offisersforbundet Lars Fresker, når vi spør han om hvilke utfordringer og konsekvenser et eventuelt Nato-medlemskap kan få for nabolandet vårt.
Publisert: 2022.06.29
Audun Hasvik
Fresker er imidlertid klar på at dersom en slik beslutning blir tatt, må Sverige sørge for at landet har den militære utrustning som kreves, også personellet som trengs, for å bemanne viktige senter og steder.

Brudd med prinsippet om alliansefrihet



Det er et stort steg for Sverige som land å overgi alliansefriheten – og naturligvis vil et Nato-medlemskap også føre til store endringer for det svenske forsvaret, men et paradigmeskifte vil ikke Lars Fresker kalle det, i hvert fall ikke for det militære forsvaret.

– Vi har et totalforsvar som omfatter både den sivile og militære siden i Sverige. Det vil bestå – og siden vi allerede har utviklet et forsvar som kan ta imot militær støtte fra andre land med dyptgående samarbeid, særlig med Finland, men også med Norden og Nato og andre bilaterale samarbeid, vil ikke medlemskap i Nato bety en stor endring av vår forsvarsstrategi, forklarer Fresker og legger til at Sverige allerede har tilpasset seg Nato-strukturen.

– Vi har nærmet oss Natos arbeidsmetode og organisering, derfor vil det ikke få så stor påvirkning for det svenske forsvaret. Det kommer fortsatt til å være basert på et totalforsvar, som altså inkluderer både den sivile og militære siden av det svenske samfunnet. Vi må, selv som Nato-medlem, kunne forsvare vårt eget land, sier forbundslederen.

Utfordringene


Det er derimot svært viktig at forsvaret får tilført tilstrekkelig med ressurser, både hva gjelder personell og materiell, mener Fresker. Men, fordi Sverige allerede har gjort flere ‘Nato-tilpasninger’ er han overbevist om at det ikke er snakk om et paradigmeskifte for Sveriges forsvarsfilosofi.

– Tilpasningene til Nato kommer til å skje over tid. Dessuten vil vi være med å påvirke utviklingen i Nato gjennom et nært samarbeid med de nordiske landene, slik vi i Norden mener vil være til det beste for oss.

Ved at hele Norden er medlem i Nato, tror Fresker at Norden sammen vil påvirke Nato innad og at Norden får en Nato-struktur som vil ha større fokus på nordområdene og på det nordiske samarbeidet.

Glidning i det svenske samfunnfunnet


Forbundslederen mener å se at det har skjedd en Nato-glidning i hele det svenske samfunnet.
– Bare for et halvt år siden var det ikke aktuelt med et Nato-medlemskap. Nå er det en stor endring i attityden, både i samfunnet og i det militæret til fordel for Nato, sier Fresker, og legger til at militæret i den senere tid har hatt flere områder der Sverige har vært felles med Nato.

– Vi har deltatt i flere utenlandske aksjoner og i Nato-øvelser. Derfor kan steget inn i Nato virke større for mange svensker, enn det i virkeligheten vil være rent militært.
Burde ha sett tegnene
– Vi så det Georgia i 2008, Krim i 2014, i Øst-Ukrainia siden 2014, men vi har ikke riktig villet se disse som aggressive tendenser. Isteden har man valgt å se på de positive tegnene som har vært i Russland – og det er jo høyst menneskelig, mener Fresker, og legger til at det er det vanskelig å laste noen for.
Ukrainia har nok sett dette og forstått bredden av aggresjonen mye mer enn vi som betrakter det hele på avstand. Vi har nok sett tegnene, men vi har valgt å ikke ta til oss de fakta vi har blitt servert.

Lært en lekse


Fresker tror vi har lært å at vi vil være tidligere ute med å stoppe en ny tilsvarende aggresjon.

– Jeg håper og tror virkelig at vi har tatt lærdom av dette og at vi kommer til å lære av det, når det gjelder å ta tegnene. Vi kan ikke bare se på retorikken, men vi må se det som faktisk skjer.

Aggresjon som vi ser ved invasjonen i Ukrainia har, etter Freskers mening, vist at man, helt enkelt, ikke kan stå utenfor en militærallianse. Han er helt kategorisk i at Sverige i langt større grad må satse på et militært samarbeid.

Fresker vil ikke ta en Nato-søknad på forskudd, men han er rimelig sikker på at Sverige vil bli et Nato-medlem i løpet av svært kort tid.

– Når Russland viser en slik aggresjon som de gjør med invasjonskrigen i Ukrainia, tilsier det at vi må få et formalisert samarbeid innom Norden i Nato.
Selv om Fresker er overrasket over den Russiske aggresjonen, mener han at vi burde ha sett tegnene og tatt konsekvensene tidligere enn vi gjorde.

– Vi så jo tegnene på en oppbygging av styrker langs grensen til Ukrainia. Men, at Russland virkelig var beredt til å gå inn et annet land med den kolossale bruken av vold, det må jeg si, det kom overraskende. Jeg hadde trodd at de ville bruke andre midler enn krig for å nå fram med sitt synspunkt.

Undervurderte


Lars Fresker er også svært overrasket over hvordan invasjonen løp fram.
– Man må nok kunne si at de som planla dette har undervurdert Ukrainias forsvarsevne og ikke minst så må de misset på det ukrainske folkets innstilling til Russland. Det kan se ut som om de trodde at det bare var å rulle inn – og raskt komme til Kyiv og innsette en russervennlig president, sier Fresker og forklarer den militære fiaskoen med at det går slik, når man både undervurderer forsvaret og folkets motstand.
– Den undervurderingen førte til at hele krigsoperasjonen strandet. Den var ikke tilstrekkelig nok forberedt. Det ser også ut som om de ikke var forberedt på at operasjonen ville dra ut i tid. Med dårlig planlagt logistikk førte det til at de ikke fikk ut drivstoff, matforsyninger med mer, sier Fresker.

Massiv støtte


I tillegg mener han at Russland også undervurderte den kolossale støtten som Ukrainia fikk, både med tanke på politisk støtte og våpenstøtte.
– Jeg tror Russland dro en for enkel konklusjon, basert på hvor lett det gikk da de tok Krimhalvøya. De trodde nok at det skulle gå like lett å ta Ukrainia med en fullskala invasjon.

Nordområdene?


Ved at både Sverige og Finland blir medlem i Nato er det en bekymring i noen kretser om at fokus kan flytte seg vekk fra nordområdene. Den bekymringen deler ikke Lars Fresker.

– Jeg tror ikke det er enten eller. Når alle de nordiske landene blir Nato-medlemmer, blir vi til sammen en stor del av Nato-alliansen. Da blir det vår oppgave å se til at vi klarer å ha fokus på det hele, både arktisk og naturligvis grensen Finland og vi har mot Russland. Jeg tror det kommer til å føre til at vi – til sammen – får et bredere perspektiv og et tydeligere fokus på viktigheten av å ha kontroll over nordområdet. De nordiske landene vil, med våre militære ressurser, bidra til å styrke dette området.

I Sverige har det lenge vært en viktig diskusjon om den militære betydningen av arktis. Både betydningen av Nord-øst-passasjen, og Murmansk, vil føre til at vi får et sterkere fokus fra Nato på nordområdene, sier Fresker.

Norden en militær faktor i Nato


Ifølge Fresker vil Norden være en militær maktfaktor i Nato. Han begrunner det med at Norden har veltrente og godt utstyrte soldater og profesjonelle yrkesoffiserer. I tillegg har Norden en økonomisk styrke som setter oss i stand til å bygge opp et sterkt forsvar, og det gjør at vi vil bli en maktfaktor i Nato.
På spørsmål om hvordan totalforsvaret og allmenn verneplikt vil stå seg i Nato, svarer Fresker at det er noe Norden må se til å passe på.

– Vi har jo i Sverige en mulighet å bruke verneplikt. Utenfor Sverige har vi riktignok en utfordring som vi må finne en løsning på. Vi har jo ansatte soldater og sjømenn, som er reserveoffiserer. Disse er ikke kontinuerlig inne å tjenestegjør, men vi må se hvordan vi kan bruke våre militære ressurser, der de etterspørres.

På litt sikt tror Fresker at antall vernepliktige soldater kommer til å øke. Det er etter hans mening en styrke, da det gjør at forsvaret blir knyttet nærmere til dem de skal forsvare.

Utfordringene


Det er kjent at det vil være en usikkerhet i tiden fra søknaden er sendt til Sverige er blitt fullverdig medlem av Nato. Allerede nå ser vi at Russland rasler med sablene. Spørsmålet er hvordan de kommer til å reagere. Derfor prates det nå mye om sikkerhetsgarantier for Sverige og Finland i denne perioden. I tillegg er Fresker opptatt av at det militære blir satt i stand til å håndtere den nye virkeligheten.

– Ser vi på oss yrkesoffiserer, så er det jo naturligvis en del utfordringer for oss, sammenlignet med Norge. Dere har jo omtrent 250 yrkesoffiserer som er ute på ulike Nato-oppdrag. Dere er med i Nato-stab, i Nato-senter et cetera. Sverige har en manko på yrkesoffiserer – og når vi nå skal opprette nye regimenter og nye flotiljer, samtidig med at flere vernepliktige utdannes, blir det store arbeidsbyrder som legges på oss yrkesoffiserer. Derfor må vi ha et tydelig søkelys på den økte arbeidsbelastningen slik at vi ikke mister de vi har.

Politisk vilje til opprustning


Lars Fresker er imidlertid optimist. Han viser til at det nå er en bred politisk holdning i Sverige om å bevilge to prosent av BNP til forsvaret, om nødvendig høyere. I tillegg ser Fresker en uttrykt vilje til å også satse på det sivile forsvaret, som er en viktig brikke i den svenske totalforsvarsmodellen.

Hæren først


– Vi trenger en styrking over hele linjen, sier Fresker på spørsmålet om hvilken avdeling som må prioriteres først.
– Men, fordi vi avviklet invasjonsforsvaret vårt og gikk mot et innsatsforsvar, er det hæren som trengs å bli styrket først. Det må opprettes nye arméregimenter og flere bataljoner i krigsorganisasjonen. Det tror ikke forbundslederen i Officersforbundet Lars Fresker mange vil være uenig i.
Forrige        41 av 1650        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2022
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå