Undervalg +

• 1. Temaside - Koronavirus
• 2. Befalsbladet
• 3. Nyhetsarkiv

"En viktig oppgave for totalberedskapskommisjonen handler derfor om å bidra til at vi som samfunn også er mentalt forberedt på at kriser kan og vil skje."

Totalberedskap krever mental snuoperasjon

Det er ingen tilfeldighet at forslaget om en totalberedskapskommisjon ble løftet av blant annet nettopp NOF. Tiår etter tiår med økende velstand og opplevd trygghet har gjort noe med allmennhetens forståelse for sikkerhet og beredskap. Forsvarets jobb derimot er å være beredt på det verste.

Publisert: 2022.03.10

Av Ingrid Vik, Utsyn - forum for utenriks- og sikkerhetspolitikk

Samtidig har hendelser det siste tiåret tydelig vist oss betydningen av god beredskap og prisen for det motsatte. Etter terroren 22. juli 2011 påpekte Gjørv-kommisjonen alvorlige mangler. Da samfunnet stengte ned 12. mars 2020, kom det som et sjokk både på politiske ledere og folk flest. Disse hendelsene har derfor anskueliggjort behovet for et mer robust totalforsvar. Den nyoppnevnte totalberedskapskommisjonen, nedsatt av regjeringen 27. januar, kommer derfor sent, men godt.

Hva er oppgaven?

Kommisjonens oppgaver favner bredt og dypt. Utgangspunktet er en beskrivelse av hva som faktisk truer stabilitet og sikkerhet i samfunnet vårt: «Terror, organisert kriminalitet og sammensatte trusler, digital og finansiell sikkerhet, spørsmål om nasjonalt eierskap, forsyningssikkerhet for kraft, vann og mat, arealplanlegging, transportsikkerhet, helseberedskap, migrasjon/flyktningstrømmer og sikkerhetspolitiske kriser». Det kan være hendelser som utløses av naturen, som kan skje som følge av tekniske eller menneskelige feil eller som blir påført gjennom bevisste handlinger. Det handler også om å takle et langt mer sammensatt trusselbilde, inkludert scenarier der flere hendelser utløses samtidig.

Mange aktører bærer ansvar for totalberedskapen i Norge. Det omfatter operative ressurser innenfor politi, helse og brann. Men også sivilforsvar, redningstjeneste og frivillige. Og selvsagt Forsvaret. Dernest har kommuner, departementer, samt en rekke direktorater samfunnssikkerhetsoppgaver på vegne av det offentlige. I tillegg er flere private aktører involvert. For eksempel har norsk skipsfart, organisert gjennom Rederiforbundet, en klar totalforsvarsrolle til havs. Kort sagt omfatter totalforsvaret et betydelig antall aktører på tvers av det offentlige-private og det militære-sivile som skal koordineres og samhandle i tilfelle kriser.

Kommisjonens oppgave er derfor å analysere trusselbildet nå og framover, og på bakgrunn av det vurdere styrker og svakheter ved dagens beredskapssystemer. Videre skal den komme med konkrete forslag for hvordan vi som samfunn best kan innrette oss for å bygge opp bedre samfunnssikkerhet- og beredskap. Og ikke minst skal kommisjonen vurdere hvordan vi kan sikre en best mulig utnyttelse av de samlede ressursene for beredskap.

Er vi robuste nok?

En av de mange utfordringene for den nye totalberedskapskommisjonen handler om å kartlegge robustheten i institusjonene. I en kronikk i Trønderavisa viser professor Petter Grytten og forsker Stian Antonsen ved NTNU opp at måten vi organiserer oss på, har gjort oss mer sårbare. Pandemien tydeliggjorde noe vi allerede visste, nemlig at «viktige beredskapsfunksjoner er effektivisert til et minimumsnivå og at 95 av landets kommuner har en beredskapsansvarlig ansatt i en stillingsandel på fem prosent eller lavere» I tillegg kommer sårbarheter i systemene for tilgang til kritisk materiell og medisiner og selvsagt kapasitet på sykehusene. Nedskalert gjennom mange års effektivisering. Med andre ord: lav intensivkapasitet på norske sykehus er et resultat av en villet politikk, iverksatt for å spare ressurser .

Det er ingen tvil om at forholdet mellom ressurser, beredskap og samfunnsøkonomi må balanseres. Spørsmålet er hvor vippepunktet er? Hvor lav kapasitet kan vi tåle, hvis vi tar inn over oss hvilke trusler som kan ramme oss? Pandemi var for eksempel en kjent trussel, høyt løftet av Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap sine trusselvurderinger så sent som i 2019. Likevel var Norge uforberedt da covid-19 pandemien slo inn i 2020. Selv ikke i månedene etter at utbruddet i Kina ble kjent, satte norske myndigheter i gang forberedende tiltak.

En viktig oppgave for totalberedskapskommisjonen handler derfor om å bidra til at vi som samfunn også er mentalt forberedt på at kriser kan og vil skje. En mentalitetsendring innebærer at vi i større grad enn før vil være villige til å bruke tilstrekkelige ressurser i normale tider for å sikre oss i krisetid. Men det handler også om risikoaksept, å gjøre oss mentalt rustet til å stå i en krise, også over tid om nødvendig. Det gjelder for de kritiske sektorene, men det handler også om hver enkelt av oss. Altså om det sivile samfunnets evne til å takle det uventede og det krevende, på kortere og litt lengre sikt.

Sivilsamfunnets rolle?

Likefullt nevnes ikke sivilsamfunnet i bredt i det nye mandatet til den nye totalberedskapskommisjonen. Det henger lite på greip, gitt kunnskapen om at moderne trusler i langt større grad enn tidligere retter seg inn mot sivilsamfunnet. Ta for eksempel det økte trusselnivået innenfor cyber. Små og store bedrifter og enkeltpersoner utsettes daglig for lammende angrep på sine datasystemer. Men det er også rart i lys av at vi vet at påvirkningsoperasjoner i større grad enn før retter seg inn mot ordinære borgere. Det betyr i praksis at hver enkelt av oss, så vel som sivile organisasjoner, næringsliv, skole – og utdanningsinstitusjoner, samt kunnskapsaktører, også må inkluderes i en helhetlig tenkning om totalforsvar.

Kommisjonen bør derfor utfordres til å bidra til å løfte en bred diskusjon om hva totalforsvaret i praksis innebærer i et sivilsamfunnsperspektiv. Et konkret forslag er at Totalberedskapskommisjonen gjøre det samme som Forsvarskommisjonen. Nemlig å etablere en åpen dialog med storsamfunnet gjennom digitale plattformer. Her kan man motta innspill fra alle som vil og kan, samt bidra til å løfte kunnskap, debatt og engasjement. Totalberedskapskommisjonen er i tillegg faglig og geografisk bredt representert, hvilket gir en særskilt mulighet til å etablere fysiske arenaer og dialogmøter rundt omkring i landet med relevante sivilsamfunnsaktører. På den måten kan kommisjonsarbeidet også kan være en anledning til å bygge mer engasjement og allmennkunnskap om samfunnssikkerhet og totalforsvar. Og med det også vri den norske befolkningen ut av dyp fred og inn i en ny tid med nye sikkerhetsutfordringer og beredskapsbehov.

Saken er tidligere publisert i Befalsbladet nr 1 2022

Forrige        137 av 1715        Neste