Totalforsvarskonferansen 2021
Totalforsvarskonferansen 2021 presenterte en rekke organisasjoner tilknyttet totalforsvaret og stilte spørsmålet "gjør vi nok".

Totalforsvarskonferansen 2021

Konferansen startet med at styreleder i Norsk Totalforsvars Forum, Signe Øye ønsket velkommen for så å overlate ordet til Generalløytnant Rune Jakobsen som holdet innlegget, Totalforsvaret – erfaring og refleksjoner
Publisert: 2021.10.25
Torgrim H Halvari
Generalløytnant Rune Jakobsen har blant annet utdanning fra Hamburg og Roma og i denne settingen brukte han sin erfaring fra 5 år i FOH samt som medlem av koronakommisjonen, erfaring han mener henger tett sammen med totalforsvaret.

Under foredraget tok Jakobsen blant annet for seg totalforsvarets evne til å håndtere krise. Han nevnte at på det meste er 1 million norske menn og kvinner på en eller annen måte tilknyttet totalforsvaret.

Jakbsen trekker vider fram at man etter Russlands okkupasjon av Krim.

- Totalforsvaret våknet opp og så kom 2020 pandemien, ingen tvil om at det arbeidet som er gjort med totalforsvaret ga resultat i denne situasjonen. Jeg oppdaget i 2015, som sjef FOH, at mobliseringsforsvaret var borte, strukturer manglet, vi måtte ta grep. DSB utfordret forsvaret, det vi så var at i fredstid så hadde samarbeid mellom forsvaret og andre gått bra, men med trussel så avtok forsvarets evne til å støtte det sivile samfunnet. Det la grunnlaget for at noe måtte gjøres.

Forsvaret hadde kontroll på øvelser men hva med alt det andre? Forsvaret har blant annet ikke noe eget helsevesen, kirurgene jobber sivilt i det daglige, uttaler Jakobsen.

Han nevner også at inntil 2015 var ikke verneplikten en tydelig del i totalforsvaret.

Han trekker videre fram at nøklen til suksess under øvelsen Trident Juncture i 2018 var bruk av liaisone personell da man hadde 77 personer som i følge Jakobsen ga oss et uovervurdelig samtidsbilde, at man var avhengig av sivile aktører fra tollvesen til Avinor og at øvelsen ble en suksesshistorie siden man greide å flyttte så mange personer og mye materiell under øvelsen.

- Planer og øvelse er viktig. Trident Juncture viste oss at nasjonal beredskapssystemet i Norge er fult kompatibelt med NATO sine system. NSB bygde ramper for 30 millioner til øvelsen disse kan brukes senere til andre sivile formål. Dette er et godt eksempel på sivilt samarbeid med forsvaret. 

- HV er de som er tilstede over alt. HV har jobbet godt under Pandemien. Konsernsjefen Avinor sa til meg at alle som ankommer Norge fra utlandet skal informeres om karantenebestemmelsene. HV var raskt på plass til å gjøre denne jobben. Når naturkatastofen på Gjerdrum skjedde var også HV raskt på plass og ble en viktig ressurs.

- Jeg vil til slutt si to ord om bistandsinstruksen, i 2017 kom en dramatisk endring. Vi fikk kjapp respons, 3 minutter, der vi tidligere måtte søke hele vegen opp til FD kunne vi nå ta raskere avgjørelse. Det er et betydelig framskritt å avbyråkratisere. Det er bra at Forsvarssjefens fagmilitære råd i 2019 ville fortsette arbeidet med totalforsvaret. Vi har mange trusler som er kjente, politisk press, hybride trusler skjer nesten hver eneste dag, Russland og Kina, terror, krig, cybertrussler, ekstremvær, pandemi, flyktningstrøm, askesky med mere. Det er derfor viktig med kriselager, hva som blir de neste truslene vet vi ikke, avsluttet Generalløytnant Rune Jakobsen.

Så var det seniorrådgivere Sten Celius ved kommunesektorens organisasjon til å snakke om beredskapsarbeidet i kommunene

Celius startet med å si at kommune-Norge kunne hatt et bedre forhold til Staten og at hans bakgrunn var fra KS, som er en medlemsorganisasjon for alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, politisk styrt av kommunepolitikerne.

- Jeg har jobbet med interessepolitikk for det meste og har lang tid i kommunesektoren. Jeg startet i Sør-Varanger kommune hvor jeg var rådmann i kommunen med felles grense mot USSR, ikke rart vi tenkte krig i forbindelse med beredskap, å sikre forsyninger og befolkningen var viktige elementer.

Historisk sett har lokalsamfunn mått klare seg selv, men alt på Magnus Lagabøtes tid så sier man at borgerne skal bidra ved brann. I 1767 ble det gjennom kongelig forordning stilt krav til en brannordinig i samtlige byer, den har stått seg helt fram til nå. I Norge er i forhold til mange andre land tillit bygget nedenfra. Vi ser at de store endringen kom rundt USSRs fall og gjennom flere store naturhendelser på 90-tallet hvor beredskapen ble satt på prøve, samt ulykker i transport og olje sektoren.

EU har hatt stor påvirket siden vi har måtte tilpasse oss dem. På 2000-tallet kom utredning om samfunnets sårbarhet. Hvor man så på beredskap og sikkerhetsutfordringer på en rekke områder og tok for seg den kommunale beredskapen, sier Celius og fortsetter,

- Kommunen skal ikke bare ha oversikt i egen virksomhet men også all virksomhet i kommunesektoren til nabokommunene. Dette er en betydelig større oppgave. Jeg har lagt merke til regjeringserklæringen hvor man skal styrke øvelser, beredskap, det er bra for det blir stadig viktigere, Ikke minst på grunn av stadig fler naturkatastrofer som skyldes klimaendringene.

Man har regnet på dette og 323 milliarder må investeres i de nesten 30 årene for å bli á jour. Regningen blir større om vi ikke tar grep nå. Vi må huske at klimaendring ikke bare er økonomisk tap men også psykososial belastning. Mennesker lider, mer en 1 million nordmann har kjent på frykt for helse og sikkerhet. Men det som er tristere er at vi må tilbake til 2015 for å finne lavere bevilgninger på tross av dette. Det vil for eksempel koste ca 85 milliarder kroner om alle bygg som kan utsettes for ras skal sikres.

Kommunalt eide brann og beredskap er kanskje den viktigste beredskapen i kommunene, men de som er tillagt et ansvar må få ressurser til å klare disse oppgavene. For KS er det viktig at tjenestene vurderes som likeverdige. Andre ting er for eksempel at der man tidligere stoppet banditter ved grensen, angriper de oss nå direkte gjennom internett, ikke engang Stortinget har gått fri. Vi opplever hybride trusler som stiller nye krav til oss. Det kommunale beredskapsarbeidet er i stadig endring og stiller derfor større krav, avsluttet Seniorrådgiver Sten Celius fra Kommunesektorens organisasjon.

Etter en kort kaffepause var det seksjonssjef ved Politidirektoratet Jørn Olav Schjelderup sin tur. Hans foredrag var, Politiet – Organisering og samarbeid og Schjelderup starter med å ramse opp noe av det politiet står for i totalberedskapen.

- POD ansvarlig for prioritering og samarbeid, for å ivareta nødvendig koordinering i politidistriktene, justisdepartementet varsles umiddelbart ved en hendelse, politiet har en betydelig rolle i nasjonal beredskap. Han fortsatte med å snakke om Nasjonale beredskapssystemet. 

- Etter Genève-konvensjonen kan politiet være en del av landets bevepnede styrker og kan underlegges forsvaret, han avslutter med å si at totalforsvaret er den beste utnyttelse av landets ressurser. Nærpolitireformen ble satt i gang fordi samfunnet endres, for å skape morgendagens politi, men etter 5 år kan vi si at det har blitt igangsatt for mye, med for få ressurser.

Så var det sjef Anders Løvberg fra Øvre Romerike Brann- og redning som skulle snakke om Brann- og redning - en optimal organisering?

Løvberg nevner blant annet Brann og redning som kommunene viktigste ressurs og som en type organiseringen uavhengig av hendelse, at brann og redning er underlagt kommune opg at det er 205 brannvesen i Norge.

- Det er en forventning blant befolkningen at vi skal levere. På Gjerdrum brukte vi de ressursen vi hadde. Oslo stiller ofte opp med personell og utstyr. Det må være et system, og struktur. Noen steder var det 20 meter med kvikkleire, hvordan organisere seg under slike forhold? Dette er det mest ekstreme vi har vært borti. Det var mange kanaler og mye informasjon, noe må trekke ut og være essensen, det er krevende.
Flere av våre folk sliter etter Gjerdrum fordi dette var en ekstrem opplevelse. 

Sektorprinsippet står sterkt i Norge og vi er livredd for å slippe det. Er det sånn vi ønsker å være organisert for fremtiden, jeg tror ikke det. En ting vi har lært er at nødnettet må forbedres, det er ikke godt nok. Og logistikk var utfordrende, vi tømte alle lager, Løvberg fortsetter og tar for seg andre punkter han er opptatt av.


- Nasjonal krise hva betyr det for organiseringen? Hva betyr det for de ulike lederne på de ulike nivåene? Nasjonal krise er ikke definert i noen planverk, vi må endre organisasjoen så vi får mer makt og myndighet. Hvem tar avgjørelsene som er mest hensiktsmessig? Felles situasjonsbedømmelse består av mer enn bare ord. Vi må få kunnskap gjennom gode rådgivere, brukte alle de verktøyene vi kan, være kreative og utføre litt nybrottsarbeid, avslutter Løvberg.

På konferansen siste sekvens er det konsulent Inge Solheim, Helsedirektoratets Akuttmedisin og beredskap som tok for seg Helseforetak – en optimal organisering? Og Sigurd Heier, Sjef Sivilforsvaret samt Anders Thorheim, Enhetsleder for beredskap og samfunnssikkerhet fra Norges Røde Kors som avsluttet med, «De frivillige – en grunnpilar i beredskapsarbeidet»

- Vi har rundt 43000 frivillige som er vår største kapital. Rundt 6000 godkjente hjelpekorps folk
De er godt utdannet innen førstehjelp, søk og redning med mere.
Vi er en anerkjent støtteaktør for norske myndigheter både i krigs og sivile situasjoner. I 2009 fikk vi på plass en kongelig resolusjon som anerkjenner RK som nasjonal aktuar i fredstid
380 lokalforeninger stort sett i alle kommuner.

Vil du vite mer om NTF kan du lese mer her.


Forrige        13 av 1549        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå