Trusler mot demokratiet
Sårbarhetskonferansen er en årlig dagskonferanse der aktuelle problemstillinger rundt samfunnssikkerhet og beredskap settes på dagsorden. Konferansen arrangeres av Norsk TotalforsvarsForum (NTF) og Norges Forsvarsforening (NFF) i fellesskap.
NOF/Torgrim Halvari

Trusler mot demokratiet

Sårbarhetskonferansen 2019

Dette var navnet på konferansen som sist tirsdag ble arrangert av Norsk Totalforsvars Forum og Norges Forsvars Forening. Arrangørene hadde invitert en rekke fremtredende personer til å foredra om tema. NOF var tilstede og vi kommer her med noen inntrykk fra konferansen.
Publisert: 2019.09.25
Torgrim Halvari

Norge ble ifølge arrangørene i fjor rangert som verdens mest demokratiske land. Blant kriteriene for denne kåringen var blant annet om det blir avholdt frie valg uten juks, i hvilken grad nasjonen er avhengig av andre land samt nasjonens evne til å realisere politiske beslutninger.

Arrangøren sa videre i sin innledning at vi I dag opplever flere tegn på at demokratiet er truet. Trusselen kan komme fra de som sitter med makten, fra en minoritet som ikke vinner frem i et demokratisk system, eller utenfra, fra krefter som ønsker kaos og undergrave samfunnet og etablerte institusjoner.

Da president Trump vant valget i 2016, hadde amerikansk etterretning allerede fastslått at valget ble forsøkt manipulert. I Frankrike vitner fenomenet "de gule vestene" om motsetninger mellom eliten og den vanlige borger.

Ny teknologi kan også være en utfordring. Kunstig intelligens kan gi deg tips om nyhetssaker du bør lese og fakta du bør sjekke. Er dette bare til det gode, eller kan det rokke ved vår selvstendighet?

NOF og de andre fremmøtte fikk en svært inspirerende og lærerik dag hvor alle disse temaene ble belyst. 

 Først ut var Digitaliseringsminister Nikolai Astrup fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

Astrup snakket blant annet om hvor sårbare vi har blitt når algoritmer styrere de nyhetene vi leser, et tema flere av foredragsholderne var opptatt av. 

Ministeren var også opptatt av å belyse hvor krevende vår tid er rent sikkerhetsmessig siden det totale bildet er uoversiktlig og derfor gjør det vanskelig å se hva nye trusler og trusselbilder er.

 Så var det Professor Janne Haaland Matalary fra Universitetet i Oslo sin tur. Hun syntes det var interessant at konferansen fokuserte på demokratiet og hadde en del å si om den oppfatningen vi Norge har av oss selv og vårt demokrati. 

 Haaland Matlary mente blant annet at terrorisme er den minste trusselen vi har i dag siden en terrorhandling sjeldent fører til destabilisering av demokratiet. 

Hun mente også at det å tror at vårt demokrati er best er en farlig holdning å ha ute i verden. 

-Demokratiet er forankret lokalt i nasjonen basert på et felles verdisett vi vil ofre det meste for, i ytterlighet til og med livet, uttalte Professoren. Hun mente også at vi må ta tilbake fedrelandsfølelsen og at «Patri» er puttet langt ut på høyresiden som noe suspekt og at dette er farlig. 

 Ordet Patria må ikke miste sin kraft selv om høyreekstremister misbruker det var hennes budskap.

 Haaland Matlary kom også inn på den økende polariseringen blant annet ved å sammenlikne noen av de nye kommunestyrene med en pose blandet drops og hevdet at den dårlige kredibiliteten til USA s President er så svekket at den skaper problemer for NATO. 

 Videre våget hun seg ut på et ganske betent tema, debatten, eller den manglende debatten om innvandring, islam mm. 

-       Vi har nesten ingen sunde debatter i dag, vi ligger i «skyttergravene» og kommer ingen vei. Vi må ha en balanse mellom det som er reell kritikk av f.eks. en religion og det som er ren rasisme. Ellers får vi en usunn selvsensur, uttalte professoren som også mente det var vanskelig å være journalist i disse tider siden man i større grad en tidligere må tilfredsstille eierne av mediehusene sine behov. Hun trakk fram the Economist og New York Times som to av de gjenlevende godt balanserte avisene på verdensbasis. 

 Professoren avsluttet med å si at Brexit er et godt eksempel på hvor dårlig det står til med Europeisk politikk i dag og at hun håpet polariseringen ikke ville komme så langt i Norge.

-       Vi må tilbake til basisen for hva et demokrati er, avsluttet Haaland Matalary.

 
Neste kvinne ut var Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit. 

Skartveit mente at mediene aldri har vært mer viktige enn i dag.

-       Mange av dere liker ikke journalister, men dere forstår viktigheten av å ham dem. Jobben vår er rett og slett å plage makta. Ingen samfunn har blitt ødelagt av for mye informasjon, men mange har blitt ødelagt av for lite. 

-       Se på USA, pressen har nå en ny storhetstid. Redigerte media er viktigere en før, uttalte Skartveit. 

Redaktøren påpeker videre at mediene skal være prevensjonen mot maktmisbruk, politikerne må spørre seg selv om det de sier og gjør tåler forsiden på VG. 

-       En fri presse er demokratiets infrastruktur men vi skal alltid forholde oss til hva som sies ikke hvem som sier det, det er mitt motto, avsluttet Skartveit. 

 Etter en lunsj var det Forsker, Lars Gjesvik fra NUPI, Norsk Utenrikspolitisk Institutt sin tur til å holde foredrag. Gjesvik har forsket på manipulasjon av valgresultat, påvirkning gjennom bruk av digitale kanaler mm. 

Han mener blant annet at det finnes gode bevis for at Russland sto bak valget i USA og at vi ikke har noen som helst garanti for at valg ikke blir manipulert digitalt også i fremtiden. 

 Den russiske kampanjen besto i hovedsak av å demotivere demokratene og motivere republikaneren gjennom grundig manipulasjon. Han hadde ikke et umiddelbart svar på hvordan man skal forhindre slik manipulasjoner og mente at det også var et stort problem at man globalt sett ikke hadde kommet til noen felles måte å finne en løsning på dette problemet. 

 En av punktene Gjesvik nevnte var hvordan enkelte utfører angrep på det politiske ordskiftet blant annet gjennom Hacking og lekkasjer, Desinformasjon =  informasjon som er beist villedende samt Amplifisering = Som er kunstig oppmerksomhet rundt temaer på sosiale media. 

 Som oppsummering mente forskeren at direkte angrep på valg var sjeldne og mulig å forsvare seg mot men at angrep på ordskiftet var langt mer vanlig og at det var vanskelig å forhindre samt å si hvilken effekt slike angrep har. 

 Redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg tok over stafettpinnen og startet med å snakke om kommentarfeltene i de digitale avisene som mange trodde skulle bli demokratiserende men som etter hans mening nå i stor grad dreier seg om følelser. 

 Egeberg trakk fram en rekke statistikker og viste at de de sakene som var delt mest på nettet ikke kom fra redigerte media. 

Mange av sakene var ifølge ham fra sider som lager spektakulære saker de vet treffer folkesjelen. Saker som er usanne og kun ment til å tjene en bestemt sak eller skaffe klikk til annonsører og andre som selger produkter på nettet. 

Egeberg var opptatt av at vi må bli flinkere til å sjekke kilden for det vil deler. 

-       Venner lar ikke venner spre usannheter, uttalte han. 

 Neste tema var den nye etterretningsloven og digitalt grenseforsvar. Professor Olav Lysne fra Simula/Uio var den som tok for seg dette tema.

 Lysne pekte på en rekke punkter som han mente var viktige innen det digitale grenseforsvaret. Et av hovedpunktene var at vi må bli mer bevist på at alle digitale signaler beveger seg ut av landet og at disse med stor sannsynlighet i større og mindre grad blir avlyttet av de respektive statene og nasjonene kablene går igjennom og at disse dermed har tilgang på mye informasjon om oss. 

 Han mente derfor at det var svært viktig at eldre etterretningskapasitet blir erstattet med nye tjenester som har tilstrekkelig med verktøy til å løse disse oppgavene. Som eksempel på hvor krevende situasjonen er i dag viste han til hackingen av Norsk Hydro og at dette angrepet så langt har kostet selskapet rundt 500 millioner. 

Professoren gikk også inn på personvernet og stilte publikum følgende spørsmål, - hva vil være mulig om 20 år, Hva vil være kompromitterende om 20 år, Er det mulig å tillate og deretter forby innsamling, lagring og sammenstilling av store mengder data og burde vi legge oss på en linje som er robust ved et eventuelt regimeskifte? 

 Lysne mener løsningen på hvordan man skal drive digital etterretning må være teknologisk gjennomførbar, på trygg juridisk grunn, ikke skadelig for tillitsforholdet mellom E-tjenesten og befolkningen og gi tilstrekkelig etterretningsverdi. Han mente også at det var viktig å diskutere om vi tør fortsette å gi E-tjenesten oppgaver å løse i det digitale rom og om vi gjør det, finnes det steder hvor de kan ha tilgang hvor vi ikke trenger å engste oss for hva de får tak i, og i så fall hvor og om slike steder ikke finnes, hvilke kontrollmekanismer må vi få på plass, og hvordan sikrer vi oss at de kommer på plass? 

 Etter en kort pause var det Professor Audun Jøsang fra UiO som tok for seg spenningsbalanse og gjensidig avstreking i cyber Space. 

 Et av de viktigste tema han tok opp var hvordan stormaktene driver med avskrekking, det vil si trusler om gjensidig ødeleggelse. Dette som en balanse som har til hensikt å forhindre krig gjennom å gjøre det meningsløst å føre krig. 

Han viste blant annet til at Russland har kompromittert kraftverk i vestlige land siden 2014 og USA har kompromittert kraftnett i Russland siden 2018. 

Jøseng stilte også spørsmålet rundt hvem vi vanligvis tror står bak cybervåpen og hvem som kan brukes til å stå bak en del av disse våpnene. 

 Som eksempel nevnte han Simens og Microsoft mfl, produsenter som produserer hard og mykvarer og som på den måten kan ha tilgang til våre datamaskiner og andre produkter vi bruker i hverdagen.

Med det mente han at mange av disse produktene kan brukes som en bakdør eller på annen måte overta og overstyre de tingene vi omgir oss med, som på en eller annen måte er på nett eller har programvare. 

 Nest sist ut var Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge AS som snakket om Kunstig intelligens – venn eller fiende? 

Waterhouse startet med å fortelle at 48 prosent av forskningen på kunstig intelligens blir i dag utført av Kina, 38 prosent av USA og de resterende 13% av andre nasjoner hvorav Norge er en svært liten del av denne gruppen. 

 Waterhouse fortsatt med å komme med en rekke eksempler på hvor dumme slike kunstige intelligenser egentlig er og hvor påvirket de er av den/de som programmerer. Som eksempel bruke han Amazone som en tid prøvde å ansette folk gjennom å bruke kunstig intelligens. Resultatet var at det kun ble ansatt menn i en viss alder siden dette var de premissene programmereren hadde lagt inn ut fra hvilke ansettelser Amazone hadde gjort tidligere. Den kunstige intelligensen ble ifølge Waterhouse mer Amazone enn Amazone. Det er altså viktig å vite hvilke data som ligger til grunn, hvem som beslutter og hva innholdet skal være når man programmerer kunstig intelligens.

 Til avslutting fikk deltakerne en svært morsom og lærerik leksjon av Professor Henrik Syse, PRIO om hva som kjennetegner et demokrati og hva som kan true det.

Sårbarhetskonferansen er en årlig dagskonferanse der aktuelle problemstillinger rundt samfunnssikkerhet og beredskap settes på dagsorden. Konferansen arrangeres av Norsk TotalforsvarsForum (NTF) og Norges Forsvarsforening (NFF) i fellesskap. 

På konferansen deltar personer fra offentlig forvaltning, næringsliv, politikk, forsvar, forskning, universiteter og media. 

Forrige        11 av 1318        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2019
Webutvikling av:A2N